Hvor personlig skal man være?

Jeg er ei privat lita jente, som holder mye for meg selv... Jeg har valgt å lage en blogg der jeg står frem med fullt navn, og har derfor ingen anonymitet. Dette gjør at det er endel av det jeg opplever i min hverdag lar jeg være å skrive om. Dette for å skåne meg selv og andre rundt meg for mine private tanker, opplevelser og oppfattelser. Jeg kommer kanskje innimellom med små hint, sånn at personen det blir skrevet om kanskje skjønner det selv, men at det kanskje blir litt anonymt likevel.

Det som ofte blir vanskelig for meg er å vite hvor mye jeg skal tørre å utlevere om meg selv før jeg går over streken. De fleste har hørt om Regine som skrev rett fra hjerte om hvordan det var for henne å ha kreft, hvordan den spiste henne opp innvendig. Jeg leser også en blogg, der Lise forteller om sin hver dag med diagnosen borderline. Det er så uendelig tøft gjort, og det gir oss utenforstående et innsyn i en hverdag man ikke kan lese seg til i en fagbok for alt i verden! Jeg lærer ivertfall utrolig mye av å lese (kanskje spesielt Lise sin) blogger som er pinlig ærlige.

Tanken om denne bloggen kom opp fordi jeg hadde lyst til å legge ut en sang som beskriver mye av det jeg føler, og tidligere har følt på... men jeg vet ikke om jeg tør. Jeg legger ut sangen, og de som kjenner meg vil forstå, dere andre får bare nyyyyte en vakker sang, kanskje den kan hjelpe noen andre også! :)

Teksten står under;

It's true, we're all a little insane
But it's so clear
Now that I'm unchained

Fear is only in our minds
Taking over all the time
Fear is only in our minds
but it's taking over all the time

You poor sweet innocent thing
Dry your eyes and testify
You know you live to break me - don't deny
Sweet sacrifice

One day I'm gonna forget your name
And one sweet day
you're gonna drown in my lost pain

Fear is only in our minds
Taking over all the time
Fear is only in our minds
but it's taking over all the time

You poor sweet innocent thing
Dry your eyes and testify
And oh you love to hate me don't you, honey?
I'm your sacrifice.

[I dream in darkness
I sleep to die
Erase the silence
Erase my life
Our burning ashes
Blacken the day
A world of nothingness
Blow me away]

Do you wonder why you hate?
Are you still too weak to survive your mistakes?

You poor sweet innocent thing
Dry your eyes and testify
You know you live to break me - don't deny
Sweet sacrifice

Feit, lat og rastløs...

...det er den foreløpige status. Jeg gjør ingenting for tiden, som i INGENTING. Og er det noe jeg blir lat av, så er det å gjøre ingenting... noe som igjen fører til at jeg gjør ENDA mindre enn det jeg gjorde fra før av. En ond sirkel med andre ord.

Julaften med alle sine geniale gaver er forbi. Det var herlig mat, god stemning og masse vakker musikk. Det skal være sagt at jeg syns nok mest at jula er for barna (IKKE skyt meg nå, Villkatta), men det er kos for oss andre også. Man vet også at man er begynt å bli voksen når man får Norges Lover til jul. Jeg fikk mye fint til jul, men det mest geniale må vel være fra min mannelause roomie. Vi er nemlig av den oppfatning at vi klarer oss ALLDELES fint uten en mann, vi kan fikse selv... Gaven passet derfor meget godt!


Forresten fikk min bror og jeg oppgaven å pynte endel til jul i år... Det er rokket litt i tradisjonene hvor nissehuset skal stå, ettersom vi har fått nye møbler. Dette bydde på litt vanskeligheter, ettersom vi begge er glad i å ha det AKKURAT sånn som det pleier å være. Min bror er som en 4 åring, og mistet fort interessen for pyntingen (men jada, du var flink var du!;))



Så var familien Bratland ute på en spasertur på fjellet! Deilig var det! Jeg bestemte meg der og da for å kjøpe meg et speilreflekskamera. Jeg hadde et tidligere, og jeg har ALDRI vært så stolt over noe jeg har eigd i hele mitt liv. Det var nesten sånn at jeg sov med det om natten, fordi jeg var redde det bare skulle være en drøm, og være borte når jeg våknet. ELSKER å ta bilder:)

(Ps. det kommer flere bilder ved en annen anledning!:))

Men nå gleder jeg meg (og har vel egentlig gjort det en stund) til å komme tilbake til hverdagen! Til å studere, til å treffe folk, til å TRENE, til å stresse litt... jeg gleder meg VILT!

Deilig er jorden

I skrivende stund er vi kommet over i lille julaften. Jeg sitter i den store sengen på et rom som engang var mitt, og som jeg fremdeles føler jeg eiger litt, selv om det er snart 4 år siden jeg flyttet ut. Rommet er ikke lenger fylt av mine ting, bare av gamle minner... Minner om latter, minner om ulovlige besøk, minner om tårer som er felt og om tanker som er blitt tenkt. Dette var det første rommet jeg fikk bestemme hvordan skulle se ut selv, det er her jeg sa mitt første "Elsker deg" og det er dette rommet jeg låste meg innepå når verden utenfor ble for vanskelig å takle... Anlegget har spilt overdøvende høyt her mer enn engang, for å overdøve mine egne tanker.

Julen er en tid der alle følelser forsterkes... Familiebånd, ensomhet, glede eller sorg. Julen kan være den FINESTE tiden for noen, fylt med familiemedlemmer, latter, tradisjoner, glede, god mat og lykke. Det som er så utrolig synd er at alle gullmedaljer har også en bakside, og denne baksiden er virkeligheten for mange.

Deilig er jorden er min favoritt julesang, ingen over, ingen på siden. Grunnen til at det er min yndling? Ikke er jeg relgiøs, ikke er det noe spesielt catchy melodi heller, men det er følelsen den sangen gir meg. Den trenger gjennom meg enkelt og greit, inn til beinet...Når jeg hører denne sangen blir jeg fylt opp innvendig med en ro, en god følelse... et håp kanskje...Et håp om at det skal bli fred på jorden, og at ALLE mennesker kan fryde seg!

Jeg ønsker alle en god jul, selv om jeg vet at det kanskje ikke er alles virkelighet... og for dem vil jeg minne dem på at tiden er snart over, og den trygge hverdag vender snart tilbake:)


(Og en ting er ivertfall sikkert, julesanger er ALLTID finest når barn synger dem!:))

Takk for deres personlighet

Jeg sitter her i sengen min å huntrer, og reflekterer litt over tiden som har gått.

Jeg har nå kommet meg gjennom første semester av 6 ved barnevern linjen på universitetet i Stavanger. Det som er merkelig er at jeg hadde min siste eksamen på mandag før juleferien, og det eneste som står veldig klart for meg er at jeg gleder meg SINNSYKT mye til å ta fatt på neste semester allerede.

De månedene jeg har tilbringt i Stavanger har skapt så mye forandringer for meg at jeg klarer nok ikke helt få øye på alle sammen selv. Det å flytte fra bygd til by var en ting, og reise fra alle vennene mine på Voss var en annen ting. Det siste året på Voss gjorde så mye for meg at jeg kan aldri få sagt det nok, også skulle jeg bare forlate dem? Nok en gang skulle jeg flykte, men ikke med lett hjerte denne gangen. Nok engang skulle jeg starte på nytt, denne gang så og si helt alene... Et nytt nettverk, nye navn, nye fjes, nye personligheter, tilpassninger, frykt for og ikke finne meg til rette, ikke få et godt nettverk.

I går var det klassefest, og jeg var fylt av en glede det ikke på noen måte er mulig å forklare. Jeg tror nesten at det man betegner som å være lykkelig. En følelse av å være FYLT med glede, nesten til det punktet der det følels som om man skal sprekke. Satt mye å pratet med en av gutta i klassen, og han sa noe sånt som at det var utrolig at det var samlet så mange gode jenter på en plass. Og det er AKKURAT det jeg føler. Jeg går på skolen hver eneste dag sammen med mennesker som går der fordi de har samme mål som meg, nemlig å hjelpe andre. Retning og måten å komme seg dit er selvsagt ulik, men disse menneskene er fylt med omsorg hele gjengen, og det skaper en trygghet som man ikke skal ta forgitt. Det er ikke gitt å gå på skolen og ha en trygghet om at vist du har en tøff dag er det alltid noen som er der for deg.

Jeg kan ikke få takke dere nok, og jeg sier det gjerne igjen!
Til "Mannen som går" takk for at du har delt dine erfaringer og kunnskap med meg, du er så ufattelig klok og har så mye og komme med! Når du deler kunnskap blir jeg like overrasket hver gang over hvor mye du vet, kan og har tenkt over fra før. Husk bare på at jeg har ALLTID 20 minutter for deg.
Til "Nazi" for at hun hjelper meg å huske på at jeg må tenke på meg, og fordi hun er ei sterk jente med pågangsmot som jeg beundrer (og selvsagt den fantastiske lille, som gir meg STOR glede hver gang jeg får sett)
Til "Vimsa" for at du er AKKURAT det... Du er så herlig med ditt vimsete vesen og nydelige latter. Du har vokst så sinnsykt opp og frem, og du blomstrer for fult! Der er så godt å se!
Til "Han på sporet" fordi du er en utrolig behagelig person å være rundt, som kan roe meg ned og vekk fra et nervesammenbrudd bare ved å være den du er.
Til "Bingo Viggo" som hele tiden belyser sider av en sak som jeg kanskje ikke selv automatisk tenker på, og for at du minner meg på at alle ikke tenker likt.
Til "Duå" mi... Jeg får virkelig håpe du vet hva du betyr for meg. Du er min inderliggjorte, tilværelsen min blir bedre av å ha deg der.
Til "Prinsessen på erten" fordi du enkelt og greit er en herlig jente, som jeg ser mye av meg selv i. For at du tar oppgavene du får VIRKELIG på alvor, og at det blir gjort så godt.
Til "Soldaten" for...ja...hva kan man si... Det går vel ikke ann å beskrive i ord. Våre samtaler, våre diskusjoner utfordrer meg. Du har lært meg om meg selv, på godt og vondt, iløped av den korte tiden vi har kjent hverandre.
Til "Panda" for at du deler dine tanker med meg, som jeg tar som en utrolig tillitserklæring fra deg. For alle de gode, morsomme, perverse, frustrende og herlige samtalene vi har. For at du er her når jeg kommer hjem...
Til "Mr. Iskaffi" fordi jeg rett og slett setter pris på din personlighet, fordi du er omsorgsfull uten å tenke gjennom det, for de pene ordene som gjør så godt.
Til "Kåno" som har motbevist akkurat det!:) En skikkelig, redelig og god gutt tvers gjennom...

Ja, listen kunne forsatt! Og er du ikke nevnt, må du for all del ikke tro at du er glemt! Jeg setter pris på dere som er rundt meg, og alt dere lærer meg. Jeg kjenner jeg GLEDER meg til å komme i gang igjen utpå nyåret!:)

2 down, 1 to go!

Da var også sosial pedagogikk eksamen i boks, og det er godt med alt som er gjort.

Det blir ikke mye skriving med meg for tiden, ettersom jeg ikke lever så mye utenom inni pensumens verden. Ferdig med sos.ped vil si rett på psykologi pensum. Det har vært en lærerik periode, fått mye innsikt i hvordan man IKKE skal gjøre det!;)

Men først av alt skal hjernen få en liten hvile pause med mye god musikk...Dessuten må rommet ryddes, siden det ser ut som et bombet horehus som kompisen min vil sagt det.

MvH frk. 4 pils! :p

En sterk pike...

Hva kan man si, annet enn at det er en urettferdig verden. Du har tilført oss masse Regine, og kjempet på heltemodig vis... Du var sterk, men du har nå fått fred.

Regine gikk bort i dag, etter 15 månders kamp mot kreften.

Hvil i fred Regine

(http://sinober.blogg.no/)

Harmoni....

Dagen i dag kan beskrives med harmoni... Lesing, drøsing (JA du hørte riktig! Drøsing er et nytt Stavanger ord jeg har lært meg...betyr vel noe sånt som prata) over en kaffikopp og to med en kompis, såg en film og to, reiste hjem og i seng...

Ting faller sakte men sikkert tilbake på plass, så i morgen ser jeg for meg en HARD treningsøkt og en GOD lesedag:)

Fortune cookie...

Min lykkekake sa engang til meg;

Dagens!

I og med glad meldingen fra min kompis blir dagens sang fra glansdagene. Mange gode minner med deg, håper å få hilse på i julen!:)

Glamld, pepperkakedeig og hvitvin

Fikk en glad melding via telefon på fredag. Ingenting gjør meg i bedre humør enn en telefon fra en gammel kompis, i sær når man kan høre at han selv er i godt humør. Jeg legger min tiltro til deg og håper virkelig på at du kan klare dette... Du er en alt for gogutt til å leve livet du har levd, og jeg har tro på at du ser det selv nå. Alle de gode ordene du sa om meg gir meg en ekstra dytt i riktig retning, og du skal vite at jeg trengte sårt å høre dem der og da, siden jeg har levd noe i tvil i det siste.

Fredag var kose kveld med jentene og deres søte små. Dere er tøffe jenter, og jeg gir dere EEEVIG respekt for at dere klarer å kjøre det løpet dere kjører.

Lørdag var det duket for sofistikert aften med hvitvin...itillegg dytta jeg i meg en MENGDE pepperkakedeig, lovehearts, non stop og biler! Vi hadde det evig kos med å lage pepperkaker og pynte dem. Jeg og min koreanske panda hadde også raska med oss verdens kuleste hårbøyler fra Søstrene Grene!



Videre håper jeg på at Stavanger skal bli en bedre by å gå ut i når jeg blir stor, alternativene er ikke mange for oss smårips, ei heller bra.
Jeg reiste på narch sammen med noen galne svelgere, og lærte at man ikke er "rompis selv om man spooner en kompis." DAGENS KOMMENTAR!! Dessuten fant jeg ut at jeg tror jeg må jobbe litt med det der greiene å være sofistikert...Det var ikke mye sofistikert over meg utover natten der du... Dagen derpå ble brukt ufornuftig med 2 og en halv fotballkamp, med en liten powernap innimellom.

I dag har jeg bodd i en boble, og jeg kommer meg faen ikke ut! Håper på bedre dager i morgen, EFFEKTIVITET!

FOOOORRESTEN!

Det er nesten LITT pinlig å innrømme det, MEN jeg får stå for det jeg mener, og det jeg mener er at Rihanna har noen tekster som slår meg litt ut fortiden...
Dagens (eller nattens, alt ettersom) sang;

Natt til dag, dag til natt. . .

Eksamenperioden er slått inn for fult, og egentlig koser jeg meg med det... Jeg har på dette tidspunktet sagt til meg selv at jeg får bare gjære det beste jeg kan, bedre kan jeg ikke gjøre nok ganger til at jeg mener det...

Det eneste som er en liiiten strek i regningen er at hjernen piper, og jeg er tett til tusen. Det er plutselig ikke fult så koselig å sitte på lesesalen lenger. Jeg kjenner at hostebyen kommer, men prøver for alt i verden å kvele den, noe som egentlig bare fører til en ENDA mer høylytt hostebye. . . også har jo Jon'ern bestemt seg for å gi meg det magiske søvnpulveret på feil tidspunkt, så jeg har funnet ut at det må jeg jo nesten bare innrette meg etter, ivertfall nå når jeg har muligheten til det...Det blir derfor mest skriving på nattestid, og soving når jeg føler at den trenger seg på.

De sa noen av de første dagene vi kom på Uis at det var godt med egne meninger og standpunkt, men at vi gjennom dette studie kanskje kommer til å rokke på det. Det kjenner jeg veldig på akkurat nå... Basiske meninger jeg engang hadde er i bevegelse, og jeg vet ikke helt hvor jeg står lenger. Det er mye å ta inn samtidig, og jeg trenger tid.

Det eneste jeg er veldig sikker på er at jeg vil virkelig hjelpe mennesker som ikke har det helt greit, men jeg må jobbe med biten om at man kan ikke hjelpe alle... På et vist tidspunkt må man trekke seg tilbake, tenke på seg selv... Men vær ikke redd, jeg gir ikke opp noen ting som helst, trenger bare litt tid...

Hehe, ser at dette ble en veldig urotet og uryddig blogg, og det er vel gjerne det som preger hjernen til den lille frøkna på tidspunktet...

Vil også takke mitt erteris for at hun hjelper meg med utformingen til et nytt utseende på bloggen! Godt å ha fibrer over alt som kan fylle inn der jeg er HÅPLØS!:) Jeg savner buss skurtidene sammen med deg, og drømmer meg ofte tilbake til ville stunts og über dumme ideer (BH vifting, turer til "Lise", kos og klemming og det som mer var med sjegget typer for å bomme oss vei inn i evigheten :p)

Då var det vel tilbakes til eksamensskriving da... Of she goes!

UNDER KONSTRUKSJON

BLOGGEN ER FOR TIDEN UNDER KONSTRUKJSON
OG ER DERFOR IKKJE I SINE FULLE FEM...

WAIT IT OUT BABY

Det sa stopp...

Deilig å være tilbake på uis, prøvde forsåvidt en ny lesesal...og det skal være sagt, vi har MYYYE bedre lesesal på KA enn på AR! Nå skjønner jeg hva de mener når de sier de føler det klaustrofobisk og sitte på lesesal, for det var det virkelig på AR!

Psykolog med pyskoLeif var som alltid veldig givende. Han er en strrrålende mann som gir leselyst så det holder. Var godt å snakke med Styrken igjen og! Alltid en goood klem på lur, og noe frustrasjon... Leifen hadde nok dedikert forelesningen til deg kjære!:p

Så var det igjen tid for å stresse, for de 10 jævla spørsmålene! Jeg hadde rett og slett ikke krefter i dag (har en liiiiten mistanke om at jeg fremdeles er i smertestillendes rus). Jeg har hørt om folk som faktisk får en sperre når de drikker alkohol, de får rett og slett ikke ned mer... dette er selvsagt noe JEG aldri har opplevd (til min mors fortvilelse?? Det var engang en 18års dag), men jeg fikk noe jeg tror jeg kan sammenligne den følelsen med i dag... Det sa stopp, anngående lesingen. Jeg ble kvalm og uvel, og fikk rett og slett ikke til å lese mer, uansett hvor mye jeg prøvde...

Så får vi se da, om det jeg har gjort på forhånd er nok...jeg tviler, så får jeg heller bli positivt overrasket tenker jeg... *prøver å overbevise seg selv om at dette ikke er all verden, stryker man så stryker man...Man har en til mulighet, eller rett og slett ta det opp igjen neste år*

Lykke til alle mine søte medstudenter!!:)

Budskap i en hånd...

Thomas Moen driver på med et genialt prosjekt, og jeg joyner gjerne inn...
Det går ut på at man skriver et budskap man vil dele med verden i hånden. Det var ikke tvil hva jeg skulle skrive, nemmelig livsmottoet mitt, og jeg håper jo på at dette kan være med på å bevist gjøre andre:)Anbefaler dere å ta turen innom siden hans, det finnes MANGE bra budskap der ute!:)

Omringet. . .

ja, det er det jeg er blitt...omringet...Omringet av mennesker som bryr seg, mennesker som viser omsorg, mennesker det går ann å prate med.

Fikk SIIINNSYKE smerter i skulderen på mandag, det var EN liten tekstmelding det, så hadde jeg smertestillendes så det hold...og ikke nok med det, jeg ble pådyttet tigerbalsam med beskjeden om å slutte og være så sta! Og det hjalp. Det er disse små tingene jeg setter pris på...
Nå er smertene så godt som borte, og jeg er klar for ny fight i morgen:)

TusenTakk

Fotoshoot

For å beskytte mine nærmeste har jeg latt være å lagt ut bilder, men nå er katta utav sekken, og bildene, som forsåvidt er tatt av min kjære roomie Therese Dahle, skal ut!!


Dagens sang blir i sammenheng med dette;

Solnedgang fra et bussvindu.

Det var herrrlig og være i Odda en helg... Hadde det utrolig artig hjemme hos min nesten nabo og BO. Buzz er en slager sammen med øl...eller julebrus om du vil. Vel ute i "byen" var det kjempe kjekt å se igjen mange kjente ansikter, selv om det var en hel HAUG jeg følte jeg aldri hadde sett før. Det som var det fineste var at i døren på vei ut traff jeg svar på Voss sønn, og jaggu kom han i klogger! Det var så utrolig herlig å se gutten igjen, med den fine dialekten! Kvelden toppet seg der og da...

Dagen etter var det duket for hjemreise igjen, og jeg fikk gjøre veiene utrygge. . .Skummelt, men kjekt som vanlig...Pappen minnet meg på at jeg måtte huske å puste inni mellom, så da gikk det forsåvidt bra!

Det var godt og komma til Nymannsveien igjen! Det var så og si rett i seng, HERRRLIG!

Dagen i dag var bare herlig, pågrunn av alle de små tingene som man legger så mye bedre merke til når man er uthvilt!! De gode folkene, de pene smilene, den gode musikken, varmen, solnedgangen fra bussvinduet, følelsen av å høre til, lukten av høst... ALT bare stemte.

Dagens sang;

SuperMammaen

Torsdag var det klart for hjemreise... Har ikke vært hjemme på en stund, og hadde fått heftige trusler fra mine kjære foreldre at jeg hadde med og komme hjem denne helgen, ellers kom de å hentet meg. Begge barna er flyttet hjemmefra, langt bort nå, og det resulterer i et stort savn.

Det herligste var at mammen min overrasket meg med og komme å hente meg i Aksdal, noe som betydde at jeg slapp å sitte i et mørkt skittent buss skur å vente på bussen, for så og være hjemme i halv ett tiden på natten. I stede satt jeg i en varm bil sammen med min fantastastiske mamma og hadde en veldig god samtale, om alt og ingenting... Jeg kan ikke minne dem begge nok på at de er, sammen med min bror, grunnen til at jeg har klart meg så bra som jeg har. Visst har jeg vært sta og egenrådig, vist har jeg hele veien skulle stå på egne bein. Men når ting ble for tungt å bære, når knærne var nær ved å svikte, da var de der alltid... de støttet meg til jeg igjen hadde stablet meg på beina.

At jeg er et rescilient barn vet jeg, men moren min minnet meg på noe viktig. Allerede ved fødselen viste jeg nemmelig mine evner som en sta jente... ikke alle hadde overlevd det jeg gikk gjennom. Jeg er rett og slett født sta og utålmodig.

Fredagen gikk med til lesing på Odda studentsenter sammen med mitt sukkersøte drops... Jeg vil si deg at jeg har evigmasse respekt for deg, du er en oppegående og klok mann! Du klarer AKKUIRAT det du vil klare du, og det er det INGEN som kan ta fra deg:)

Så nå ligger jeg her da, på tvers av sengen, på det gamle rommet mitt...Spygame surrer i bakgrunnen, og nå skal det soves!

Svare på hva en stol er!

Opp 06:00, for så å spise en stående buffe til frokost... Fikk selskap av svenskene som sikkert er full i grisefeber begge to.

På vei til bussen ble jeg møtt av en SIIINNSYKT stor måne, og jeg undret meg over om det skjer noe spesielt nå siden den var så sinnsykt stor og gul. Min samboer mener at det er fordi den rett og slett er laget av ost.

Det var siste forelesning med Reidar i dag (for nå ivertfall), noe som egentlig var noe sørgmodig. Det er et herlig menneske som virkelig gir meg en driv, og hele veien virkelig kjemper for BARNETS BESTE.

Gruppearbeidet med gruppe 4 var superduper i dag. Jeg føler jeg vokser litt mer erfaring vi har en diskusjon på gang.

Så var det duket for lesesal, tull og tøyserier. Jeg har det altså så utrolig morsomt sammen med mine lesebuddys at det gjør meg ingen verdens ting å sitte der mange timer. Det er veldig bale og prøve å være stille, samtidig som man ler så mye at man griner... "Ta den jævla gaffelen og stikk den i øye! Håper du får mer kunnskap av det"

Dessuten har jeg virkelig funnet ut at jeg har sansen for denne Aristoteles duden! Han var klok, vis OG enkel på samme tid, noe ingen andre, etter min mening, har klart. Aristotelse gir meg nemlig den utrolig enkel forklaringen at en stol rett og slett bare er en ting... og det kan jeg virkelig leve med.

Når jeg gikk hjem igjen var jaggu meg månen oppe igjen... For en livsstil.

Dagens sang;


Denne er til ettertanke...

Hjernediare, hundetur og kakao

Gruppe arbeid gjennomført... så var det på lesesalen da, sammen med Nazi og Dua. Det var jo lite produktivt kan man si. Fikk toootalt hjernediare, og det var ingenting fornuftig. Vi fniste som små jenter og facebook ble for fristende.
Samtalen gikk som følger;

Dua; fugleinnfluensa here we come

Solvor Bratland

Eg e stygt redd for at det vi lider av, eller kommer til å lide av er det samme som Aristoteles en gang led av, og at vår sjebne blir den samme sjebne som han engang led. . . Jeg syns nemmelig å se at den røde stolen ikke lenger er rød, heller blå, og jeg klarer ikke å smake hvorfor!! Grønn gele next

Dua;

du Solvor ...om eg e her? eller e eg der du e? eller e me egentligt bare her addlesamen?

Solvor Bratland

Eg har bare en ting og si eg... eg tror at vi lever i en rosa boble, og at den rett og slett ikke kommer til å sprekke i dag... Om vi er i samme boble eller ikke, det er det ingen som vet, fordi vi kan egentlig ikke vite noen ting som helst, siden vi ikke er sikker på hvordan vi skal vite det. . . Skal vi smake på boble, eller bare forstå den fordi den virker ganske fornuftig. . .

Dua;

det lokte nesten som det høres ut, at du har rett i dette her. sann begrunnet tro i dag, fordi p er sant, og x tror at p er sant, og x har gode grunner til å tro at p er sant. eg går snart hjem eg alltså ;-)

...denne samtalen førte til at vi måtte ta oss en lang strekk i den røde sofaen, for å filosofere om den egentlig var der eller ikke.

Når jeg kom hjem tok meg med meg valpen min til Godalen. Den langhårede koreanske setteren er fremdeles leken, men tildels lydig. Det var kos å grille og leke med maten. . . Frisk luft gjør godt for hjernen...

Vi avsluttet det hele med vafler, kakao og krem. . . En HERRRLIG tullete dag.

Dagens sang;

Merket for livet

Jeg har fått klagemeldinger fra den ene og den andre kanten for at "jeg hadde bare med å skjerpe bloggskrivingen min." Så da får jeg vel sette i gang igjen.

Grunnen til at jeg ikke har skrevet på så lenge er at jeg rett og slett får hver dag så mye ny kunnskap at jeg ikke helt vet HVORDAN jeg skal kunne klare å formidle alt sammen.

For å oppsummere tiden litt har jeg kjent på smerte, både god og vond, jeg har sett mennesker kjempe uten rustningen sin, jeg har fått mange tanker, mange UTROLIG gode samtaler (takker deg spesielt min due), oppturer, nedturer, glede og fustrasjon.

Sosial pedagogikk oppgaven er ferdig, og det får gå som det går...Det er uansett nyttig å få tilbake melding på hvordan man skal forbedre seg, ingenting er mer nyttig enn det.

Jeg har fundert endel over dette å være ungdom i dag, i forhold til før, og i den forbindelse kom jeg over en forklaring jeg ikke kunne sagt meg mer enig i. " I stigende grad spørres det etter hva du kan, og ikke etter hvor du kommer fra. Dermed blir ungdomsfasen de mange muligheters, men også de mange tapers tid." Den tanken der skal jeg stjele, og bruke for alt den er verdt, fordi det er akkurat det jeg tror på!!

Jeg har også innfunnet meg litt mer med at en stol kanskje ikke er en stol likevel, og at det får være som det er, eller ikke. . .Alt etter hva disse filosofene egentlig vil.

Over til noe helt annet, musikk...Legger ut noen sanger her, og jeg er et menneske som hører på tekster. . . Hver sang jeg legger ut vil bety noe, kanskje det kan bety noe for deg også! :)
http://www.youtube.com/watch?v=n-8bar2homQ

Engelen. . .

Jeg har nettopp kommet hjem fra kino. En film som har gitt meg en stor klump i magen og et vannvittig pågangsmot. . .

Det er ingen fin film, det er helt jævlig film faktisk. Men det kan være med på å minne mennesker på at mange har en jævlig hverdag.

Den gir meg et spørsmål om hva i helvette jeg har begitt meg utpå, samtidig som den gir meg et vannvittig pågangsmot for at dette skal jeg klare. Det er derfor jeg er her, som den personen jeg er... For meg er det å hjelpe andre en gave jeg har fått tildelt, og jeg skal gripe den sjangsen med begge hendene.

Påminnelse!!

Husk vist du spør en person om hvordan den har det, må du nesten ville vite hvordan personen har det. . .Ta deg ALLTID tid til dine nærmeste, de trenger deg kanskje!

*Selv sitter hun i en boble sammen med Amy Lee og tenker tanker hun har tenkt fra før av*

Mini meg

På torsdag satt jeg på uiS helt til klokken var 19:15, og når jeg da skulle komme meg ut av KA var jeg en smule redd for at jeg rett og slett var blitt låst inne. Men etter litt frem og tilbake fant jeg ut at det var eg slettes ikke, og jeg kom meg ut. Det som skjedde så var at jeg fant ut jeg hadde glemt fotballsko. Det ble derfor en straff for meg å gå på "skimaskinen" en halv mil, samtidig som jeg så alle de andre spille fotball! Dessuten skulle jeg kose meg i solarium, noe som ikke skjedde. Da jeg meg inn i solariumet var det lite, dårlige vifter og ingen musikk. Det som så var at solariummet satte i gang med en VOOOLDSOM lyd som mest hørtes ut som en gammel båt og det knitret og knaket så jeg var sikker på at det skulle gå i luften...

Fredag var det psykologi gruppe arbeid, SosPed oppgave og sosialt med gruppen. Deretter var jeg ned å kjøpte meg en mini PC, som jeg er bare FORELSKET i!:)

I dag fikk jeg luftet ideen om tattooen jeg skal ta for pappen, og selv om jeg fikk beskjed om at det ikke var vits å komme hjem da, tenker jeg at han blir glad for å se vetla jento uansett! Nå er det Fritt Vilt på G!

Ozzy Osbourne

SosPed forelesing, SosPed seminar og seinere lesesal med litt ufornuftig lesing på lesesal... En kort oppsummering for å komme til det som er VIRKELIG interessangt med dagen.

Mr. Osbourne har nemmelig fått serfikatet. Jeg har litt sansen for denne mad man'en.
Han har selv (eller en av alle hans ansatte) skrevet på sin profil på facebook;

Ozzy Osbourne I just passed my driving test. Took me 60 yrs but I did it! For the 1st time in my life I'm legal to drive, so watch out!

Gotta love him!:)

Hvorfor er en stol en stol?

I dag kom den dagen jeg har fryktet... i dag begynte nemmelig dagen med det som jeg har sett for meg er filosofi er. Den nye foreleseren (som forresten er svensk, KA SKJER MED DET?) begynt iløped av de 15 første minuttene å fucke SIKKELIG med hode mitt. Hvorfor er en stol en stol, hvorfor er rød ikke en ting, og er det egentlig ikke molekyler og ikke en stol vi sitter på? PAIN IN MY BRAIN. Dessuten ble jeg veldig distrahert av at foreleseren mest sansynlig led at makk i rompa, ettersom han ikke hadde mulighet for å stå i ro et eneste sekund. Min konklusjon var at han nok hadde skritteller på seg, og vil få mest mulig ut av dagen...Videre var det sosial pedagogikk (har fremdeles dårlig samvittighet for den oppgaven jeg skulle begynt på for lenge siden) med en koselig dame... Problemet var bare at denne damen hadde en veldig beroligende og søvndyssen stemme, og selv om eg hadde et bra energinivå i dag, ble det vanskelig og ikke rømme inn i min egen lille drømmeboble...
Videre var det trening på G. Ikke noe styrke i dag, ettersom min treningskompanjong aka Pokerface ikke var til stede.
Var og på en spontan tur på kino, så;
Det var en veldig postiv avveksling, anbefaler den til de fleste...uten om TurboPanda! Do NOT watch this movie!
Det som egentlig complited my day (JA, jeg fant ikke det norske ordet for det) var dagens siste gjerning før sengen, nemmelig å smøre dodøren med matolje! Jeg kunne da høre...stillhet!

EdruHelg

Det er godt å kjenne at musklene er støle og kroppen er tung. . . Prinsesser trenger skjønnhetssøvnen sin, og jeg er ikke mye prinsesse nå om dagen for å si det sånn!!

Studieuke som ble til høstferie...

Jeg besto breddetesten i Ex.Phil!!:) Noe som gjorde at jeg kunne slappe litt av, og reise opp til min kjæreste kjære på Gol. Hanna er mitt lys som jeg håper aldri slukker. Hun har tørket mine tårer og jeg har tørket hennes spy:p Hun har bodd i et år på en madrass på gulvet mitt, vi har ledd og sloss, vi har delt det meste og gått utallige søndagsturer både mandag og onsdag når vi har trengt å lufte hode. Jeg har støttet henne 110% i en vanskelig tid, og hun har alltid stilt opp når jeg trengte det som mest...


Nå har det seg sånn at jenta mi flytta til Gol for 3 - 4 år siden der hun begynte som lærling på Storefjell Hotell (Værsegod) som resepsjonist. I kortetrekk fant hun seg en gutt, de kjempet for sitt forhold, flytta i lag, forlovet seg og kjøpte seg hus. Selv om alt dette skjedde med henne har vi klart å holde kontakten, og i "ferien" var jeg altså opp til henne...
Togturen opp var laaang, og jeg vil helst slippe å sitte flere timer på Drammen stasjon enn det jeg allerede har gjort, men alt var verdt det når jeg kom frem...

Huset de hadde kjøpt seg var fantastisk, og jeg har fått penthouse! Det var dødskult...uten om at den store sengen virket DOBBELT så stor nå når jeg var helt alene i den! Jeg vurdere å ligge på sovesofa neste gang!

Jeg vil ivertfall fortelle deg gullet mitt, at jeg er deg evig takknemmelig, og jeg vet at du bare vil meg godt... jeg er bare så jævlig sta (og en smule redd), men det hjelper at jeg vet at du er der!:)

*EVIG ELSK TIL DEG*

Tar Sofie Amundsens hånd og prøver å henge på...

Jeg hadde klokken på 7 i dag, men utsatt og utsatte, og plutselig var klokken blitt 8:00. Sto opp, hadde en bedre frokost og den største koppen med kaffi. Deretter var det å sette seg ned ved skrivepulten... Jeg tok et godt grep rundt Sofies hånd og prøvde å henge med på at filosofi er KJEKT! Enda en KJEMPE kopp med kaffi måtte til... Jeg møtte både Aristoteles, Platon, Kant og alle disse gutta, men det var jaggu ikke alltid jeg skjønte hva det var de plapret i vei om. . . Hva er moral, hva er frihet, hvorfor er vi til, hva gjør vi her?

Etter noen timer kjente jeg frustrasjonen boble... Hva var det de drev på med? Hvorfor i ALLE DAGER skulle de drive å prakke alle disse merkelige tankene, teoriene og lovene på meg? Jeg har det jo fint AKKURAT sånn som jeg har det. Jeg gjør mine moralske handlinger i tråd med samfunnet hver eneste dag (reiser meg for gamle damer på bussen bl.a) og skjønner ikke hvorfor folk skal vite hvorfor og hvordan og hva de nå vil vite hele tiden...

Jeg tok små pauser inni mellom, vasket klær, spiste, danset litt for meg selv for så å prøve og følge med videre på den vannvittige reisen til denne Sofie (som jeg kjenner at jeg egentlig ikke liker lenger)

Tilslutt var det nok!! Jeg konkluderte med at jeg hadde ivertfall fått ned noe av hva disse karene prøvde å forklare meg på papir, og holder ikke det til breddetesten på torsdag er det ikke verdens undergang å stryke! Det er helt sant, verden vil ikke gå under av den grunn!!

(Dagens ord; De fleste filosofer ender opp som SPIKSPENNA GÆRNE!!)

En hjertesak. . .

Jeg har sittet i noen timer å lest Ex.Phil her nå, og kan ikke beskrive hvor lei jeg er av å skrive ordet determinisme! Jeg tar derfor en liten pause, kjekkere å skrive om en virkelig hjertesak.

Jeg har vokst opp i en familie som har lært meg å ta vare på alle mennesker, uansett hvordan de er stilt i sin hverdag. Når jeg var mindre var vi med på endel turer med psykisk og fysisk utviklings hemmede. Jeg tror det er dem som har lært meg mye om hvordan jeg er i dag. Det finnes ikke en menneskegruppe som er herligere samtidig som de er så krevende.

Her snakker man om ekte levende mennesker. Grunnen til at jeg liker psykisk utviklingshemmede så godt er at det ligger ikke for dem og være falsk. Liker de deg ikke, liker de deg ikke. De legger ikke noe i mellom, de sier det de mener. Ikke noen falske fraser om hvor snill og god du er.
Når man legger til rett for at de skal få en fin dag, og være lykkelig er det ingen bedre følelse på denne jord som er bedre enn vist de virkelig får en fin dag. Det er så utrolig godt å se deres smil, for man vet det er ekte, det er så godt å kjenne deres kjærlighet, for man vet at det virkelig kommer fra hjertet.

At jeg har blitt den empatiske personen jeg er i dag tror jeg har veldig mye med at min familie gav meg muligheten for å bli kjent med ulike psykisk funksjonshemmede. Jeg lærte tidelig at det å glede andre, det gleder meg... Legge til rette for at en person kan få en utvikling og bra hverdag er veldig viktig, om man har en funksjonshemning eller ikke. Det skal så ufattelig lite til av og til, bare det å gi en ekstra klem, legge merke til at personen har kledd seg ekstra fint en dag eller at hun/han har lært seg noe nytt siden sist. Husk å gi 10 positive kommentarer for hver negative dere gir!

http://www.mtv.com/videos/true-life-i-have-autism/1554937/playlist.jhtml

Jeg vil anbefale alle å se videoen som har som hjertesak å legge til rette for en utvikling i hverdagen til mennesker som trenger litt mer hjelp enn andre.

Dagens ord; Den største glede man kan ha, det er og gjøre andre glad! :)

The Hispanic is back...

... vi var nesten redd for at han var dø, men han dukket opp igjen i dag på hjemveien.

Nok en dag har vi som gruppe 4 på barnevern hatt en UTROLIG morsom dag, samtidig som vi har klart å være effektive. Det finnes så mange fine personligheter i denne gruppen. Vi blir stadig mer sammensveist, nesten som en fin liten reserve familie. Det er godt vi alle er diskre når maten blir fordøyd.

I dag var det også duket for film, Jenta som lekte med ilden. Jeg ville ha god tid, så vi gikk tidlig hjemmefra. Det jeg hadde glemt var at Frøken Panda har fått trykt opp en full tank av noz i ræva, så vi var jo AAAALT for tidlig ute.
Det var KOOOOS med film etter noen intensive dager med skolearbeid. Etter min mening var 2. filmen bedre enn 1. I forhold til boken har den selvfølgelig sine feil og mangler, men jeg følte at det som var tatt bort eller endret på i denne filmen var noe mindre vesentlig enn i 1. filmen.

På vei hjem fikk jeg nok en gang bekreftet at været i Stavanger lider av schizofreni. Det var opphold når vi gikk ut fra kinoen, begynte så vidt å duskregne litt... Akkurat i det vi var kommet vekk fra tak åpnet himmelen seg seriøst. DET PØSTE NED! Det tok ca 4 min (akkurat nok tid til at man var gjennomvåt) også var det opphold igjen. Schizo I tell you. Skal heller bite i meg stoltheten og invistere i en paraply litt sånn etterhvert.

Jeg lærer nye ting om Stavanger hver eneste dag. I dag lærte jeg at mennesker i den polske gaten liker å ha høylytt sex med soveromsvinduet på vidgap...

Interne for dagen;
Den Svenske drive å ugle seg, mens Therese og jeg sitter i redet og ruge...
Dagens svenske ord; Miffo

En helt normal søndag i Nymansveien 110

Da jeg våknet i dag, rundt 11 (HELT utrolig at jeg ikke klarte å sove lengre, i og med at jeg og Tese satt oppe til rundt halv 8) var det ut for å finne seg vann. . .Ut av døren finner jeg en sykkel stående i gangen. Jeg syklet nemmelig hjem fra byen i går. Det var uuuutrolig morsomt! (Lurte litt på, er det ikke slik at man kan få bot for å kjøre sykkel i fylla?) De har startet opp med sykler man kan låne fra sentrum i et døgn. Et utrolig fint tilbud vist folk bare bruker det på riktig måte.
( http://www.aftenbladet.no/lokalt/article1081117.ece )

Så vi i Nymansveien 110 hadde det morro på morningen med å ta sykkelturen fra gangen og inn på kjøkken. Uuuuutrolig masse morro man kan ha det med en sykkel.

Tese og jeg syklet på en sykkel ned til Nytorget hvor vi parkerte den. Det var en meget interessant tur, som helst gjekk fint. Deretter var det duket for omvisning. Jeg så gamle byen med sjarmerende gamle hus, jeg så horestrøket uten horer og jeg så tårn og kanoner. Det som likevel fascinerte mest av alt var at Stavanger mener vist de ikke har nok rundkjøringer allerede, så de har kjørt på med en rundkjøring utpå sjøen. . .

Det har med andre ord vært givende dagen-derpå sammen med min søde Sambis!

Hvor faen blir du av?

Så ligge jeg her da. Klokken er så alt for masse, og jeg begynner å mistenke at jeg enten har glemt å melde flytting til Jon Blund, eller at han rett og slett bare har glemt meg. Et annet alternativ er at jeg har prøvd å fylle hode mitt med for mye informasjon samtidig i dag, og nå vil det rett og slett ikke la meg være i fred. . . Uansett, i morgen...eller om noen timer, skal jeg stå opp og jeg ser frem til det allerede. Skal nemmelig få gjennomført grilling som jeg har mast om til alt og alle siden jeg flytta til Stavanger. JEG ER KLAR!

Manda'morra blues!

Startet dagen i monstersalen med Ex.phil, hang ikke litt med i dag. Måtte ta meg kraftig sammen mange ganger, og stikke hull på boblen min utallige ganger. Når jeg var ukonsentrert fra før gjorde det ikke ting veldig mye lettere når jeg hadde en nabo som var nett like ukonsentert!

Jeg vil bruke noen ord for å si at; Power! Du skjønner bare ikke hvor UUUUTROLIG viktig den klemmen var!

Det var deretter duket for en avslappet forelesning i sos.Ped, med en typisk førskolelærer... Veldig artig med mennesker som har så mye energi, samtidig som de har så mye kunnskap og virkelig brenner for det de gjør.

Jeg vil videre virkelig ANBEFALE for alle som er klar for et SKIKKELIG måltid til en billig penge til å gå i lærerkantinen. Jeg og min døve venn aka Jokke spiste reinsdyr karbonader der i dag, og det var bare UUUUTSØKT. Deretter var vi oppi bokcafen for en kaffi og to. Når koffeinet slo til i kroppen satte jeg meg ned for å lese!

Deretter var det PUMP på G. Fikk med meg PokerFace i dag også!

Verdig avslutning!!

Skriver dette innlegg for å takke mine kollegaer, takke dem for at de er EVIG søte hele gjengen! Takker for at de har tatt godt vare på meg og mine, og vist en omsorg som gjør at man føler seg trygg i en utrygg situasjon. Det er viktig at dere får skryt, så dere forsetter den samme gode jobben som dere gjør. . .

I den grad dette kan være en god situasjon, har det vært det for meg...og det er mine kollegaer en stor del av!

Tusen Takk for det!!

En buss sjåfør en buss sjåfør det er en person med godt/dårlig/hyggelig humør. . .

I skrivende stund sitter jeg på Haukeliekspressen fra Aksdal (KA FAEN! Det drypte nettopp en dråpe på meg, INNI bussen!). I Aksdal har jeg sittet nærmere en time å ventet. Jeg er nemmelig på vei til Odda, og vil annkomme runndt 01:00. P4 har spilt i hørene siden jeg reiste fra Stavanger og selv om det er mange timer igjen, begynner jeg å få gnagsår i hørene... Lurer forresten litt hva som skjedde på Aksdal, for det var ivertfall en veldig aktivitet med RødeKors rundt skogholte der, de hadde til og med med seg hunder. (ENDÅ en dråpe! Får rett og slett flytte meg tror jeg) Vist det pågikk en letningsaksjon syns jeg ivertfall det gikk veldig raskt... tipper det var en øvelse.

Jeg satt, litt tideligere på bussturen, og leste psykologi, men skjønte hinte når det for tredje gang ble tatt opp at det ikke var veldig gunstig å lese, f.eks. pensum, når tankene egentlig var en helt annen plass... Mine tanker er definnitivt en annen plass. Det skal være sagt at jeg gruer meg litt til å være pårørende, istede for pleieren. Det jeg kan trøste meg med er ivertfall at jeg vet han er kommet til en plass der han får en best mulig behandling, i mest mulig koselige omgivelser og at vi i familien vil bli veldig godt ivaretatt...

En narkoman i hvit snipp

Dagen begynte ikke heeelt som planlagt da jeg (etter å la lagt å lest "Rus og Rolex" til kl. 02:00) klarte å karre meg opp for å møte på skolen kl 08:00. Det viste seg nemmelig at vår kjære foreleser (snakker og ser ut som en koselig barnehageonkel) hadde dobbeltbooket seg for dagen, og at det ikke ble forelesning, ei heller noen skikkelig oppgaver. Jeg kunne selvsagt brukt tiden frem til foresingen til Olsvik begynte konstruktivt, meeeen da var det heller kjekkere å gjøre mindre konstruktive ting sammen med min halvveis døve venn (som sannsynligvis burde tatt seg et kurs i arabisk tegnspråk).

Så var tiden kommen til Olaf Olsvik. Dette er en bok jeg anbefaler på det sterkeste, kanskje spesielt for mennesker som har et veldig snevert syn på narkomane. For som Olsvik så fint poengterte tidelig i foredraget, det er bare 2% av de narkomane som går med heroinknekken i knærne, resten ser man ikke. Boka handler om livet til en suksessfull foretningsmann, som etter tunge tider blir avhengig av tabeletter... Jeg mener at alle har veldig mye å lære av det som mest sannsynlig var begynnelsen på pillemisbruket til Olsvik. Han gikk nemmelig til legen, fikk diagnosen lett deprimert, og legen skrev ut tabletter for å ordne opp i problemet... Men det ordner jo ikke opp i noe som helst problem, det legger bare lokk på det. Hadde legen hatt litt mer tid, kunne han spurt om Olsvik kanskje trengte å prate, kanskje trengte å jobbe seg gjennom tanker og følelser med profesjonell jobb.
Dette er det jeg mener er hovedproblemet i samfunnet, man søker ALLTID en snarvei. Så fort det er mulig tar man den utveien som ses som lettes...ivertfall akkurat der og da. Selv om det fikk problemen til Olsvik til å "forsvinne" der og da, gjorde det ikke pillene det i det lange løp. Han forteller om utrolige historier, utrolige beløp og sinnsyke situasjoner som oppsto på grunn av rus. Han forteller om en historie der han skulle hente sønnen sin på skolen, fordi moren ikke hadde annledning... Han venter og venter på sønnen, til alle er gått. Han ringer da, noe forbanna til henne, og lurer på hva som skjer. "Hvor står du?" Han forteller hvilke skole han står på, og får som svar at det er barneskolen, og at sønnen ikke har gått der på 1 og 1/2 år.

Olsvik har senere lurt litt på hva som hadde skjedd vist legen faktisk hadde tilbydd han noen å snakke med. Som han selv sier; Jeg klandrer ikke legen, lurer bare på hvordan situasjonen hadde vært, om jeg hadde sluppet 15 år i helvette".
Jeg derimot, og dette er mine egne meninger, klandrer legen. Helsevesnet har genereltsett alt for dårlig tid til sine pasienter. De ser ikke på hele mennesker, men bare på spesifikke problemer. Ikke bare klandrer jeg legen, men alle som omgikk Olsvik, eller en hver person som sliter, til hverdags. Vi har alt for dårlig tid til andre mennesker enn oss selv, og det kan få fatale konsekvenser.

Til ettertanke for alle og en hver vil jeg avslutte med noe jeg syns Olsvik poengerte veldig fint;
"Vist noen spør hvordan jeg har det sier jeg alltid: Har du 2 minutter har jeg det helt fint, har du 20 minutter skal du få høre hvordan jeg egentlig har det."

Et stykk FLINK student!

Jeg er bare ufattelig STOLT av meg selv, og skriver her om det for å høste litt applaus! Jeg sto opp ved 08:30, spiste min frokost (bestående av to nokså SEIGE knekkebrød) og var på vei ut av dørene 09:30. Hadde forelesning i Ex.phil i monster salen i dag. Deretter var det lunsj med Nina aka Pokerface og ved 13:30 satt jeg på bibiloteket å leste, og streket og leste og streket og streket litt mer. Klokken ble mye og hode var FULLT av ny informasjon, så jeg satt meg til å "Rus og Rolex" som er en bok om en rusmisbruker i dress... (Skal på forelsening med hovedpersonen i morgen,GLEDER MEG) Når klokken var 18:30 spaserte jeg bort på SiS sportsenter, meldte meg inn og tok min første time i BodyPump...Bortsett fra at det fikk meg til å innse hvor EKKELT dårlig form jeg er og at det føles ut som om jeg skulle besvime minst 3 ganger i løped av den timen var det SVÆRT vellykket! En meget effektiv dag med andre ord...
Nå er jeg kommet hjem og er fint klar for sengen. I morgen er det nemmelig Ninadagen, og vi skal først på Kvadrat for å finne meg ei bukse (gjerne to), for så å reise på fotballtrening. Jeg er noe skeptisk kjenner jeg, til det med fotballen mener jeg. Det er jo tross alt 6 år siden jeg spilt seriøs fotball... MEEEEN vi tar det som en lek!

En tur i Texas med fårikål som hovedrett. . .

Jeg har hatt en av de effektive søndagene i dag. Det er lenge siden sist...Grunnen er vel egentlig såre enkel, eg var nemmelig ikkje ute på byen i går og fikk derfor ingen daffedag i dag. I stede fikk jeg være med ei venninne på poker kveld. Det var sinnsykt kos, spesielt siden verken venninna mi eller jeg hadde spilt poker før og klarte oss med glans (hun vant til og med 2 av 3 runder).

I dag har jeg altså vasket klær, brettet klær, spist søndagsmiddag (Takk for maten Therese:)) Vi lagde fårikål...enkelt, lett og sunt (?)...rett og slett GENIALT! Dessuten har jeg lest og lest og lest litt mer. Men nå har jeg lest så masse at jeg ikke forstår hva jeg leser lenger, så nå var det nok...

Stavanger babe, Stavanger!

En kjapp oppdatering av de siste ukenes løp...
Jeg er da flyttet til Stavanger, inn i et kollektiv i Nymansveien på Storhaug. Her stortrives jeg med mine herlige roomies fra både Stavanger området og fra Sverige... Vi har allerede hatt tid til å hatt en fest sammen som iløped av kvelden viste seg å bli veldig så vellykket.
Dessuten har jeg vært med på Fadderuken, drukket mine pils, hørt musikk, danset og ledd... Det er så utrolig mange nye ansikter og nye navn som man helst skulle lære å kjenne alle sammen. Alle er så åpne og klar for å bli kjent ned nye mennesker, det er bare helt herlig!
Jeg er altså begynt på Unversitetet i Stavanger ved Barnevern linjen. Det er utrolig mange nye inntrykk som presser seg på samtidig at det nesten er litt overveldene. Jeg har funnet meg ganske så godt til rette, og selv om jeg sikkert kommer til å gå meg bort for å finne toalettene helt fram til jul skal jeg nok alltids finne tilbake.
Det å begynne på universitetet er veldig spennede, alt er så nytt! Det er store saler, med alt fra 100 - 500 elever i. Jeg har dette første semesteret sosialpedagogikk, psykologi og ex.phil. Alle fagene virker veldig spennendes, men jeg kjente at psykolog traff meg veldig godt, noe som kanskje ikke var veldig overraskende. Jeg gleder meg til og kunne sette ord på alle de tingene jeg gjør og lever for. Det som også er veldig fint er at boken vi har i psykologi er skrevet av han som er foreleseren... Spennendes spennendes
Torsdager er min "fridag", og jeg håper på å få gjort masse fornuftig disse dagene. I dag er den store vaskedagen, få litt orden på kollektivet!:)

Rica Forum Hotel, honning glassert andebryst og badekar

Jeg sitter her på Rica Forum Hotel i Stavanger, og er så avslappet som jeg ikke har vært i hele sommer. Dette er min ferie, en kveld på hotell og det gjorde seg jammen! Vi kom til hotellet og jeg ble overlykkelig når jeg så at de hadde badekar på rommet mitt. Det er snakk om Rogalands høyeste hotell, og er meget fint å se på utenfra. . . Slettes ikke værst inni heller:)

Det bar opp i hotellets resturant, som skal nevnes at låg i 21. etasje (HEISSKREKK!!) Der valgte jeg honningglassert andebryst. Det kan bli beskrevet som en eksplosjon av smaker, og jeg klarte faktisk ikke bestemme meg for om det var kjempe godt eller bare kjempe spesielt...

Så var det ned for å tappe badet, slappe helt av med Stieg Larssons "Jenta som lekte med ilden". Det har rett og slett bare vært helt herlig, og nå skriker sengen på meg!

Vil bare takke mammen og pappen for at de tok meg med på dette, nå har jeg ivertfall fått ladet litt batteri etter en heller hektisk sommer.

PS; Gleder meg til IKEA shopping i morgo!

Flytting pågår

Da var livet mitt nok en gang pakket ned i esker og sorte søppelsekker. Jeg føler det er ca to uker siden jeg sluttet på Voss VGS, nå skal eg pinade begynne på UiS. Det er spennende, og sommerfuglene jobber på helspenn i mage. Jeg har tatt farvel med jobben også, noe som var litt vedmodig, men som de sa, "Dette er ingen evig farvell, vi sees i gjenn."

Nå ser jeg frem til å bare få satt meg i bilen og få det overstått. Få komme ned til Stavanger, møte mine nye rommies (er KJEMPE spent) og få pakket ut livet mitt... for så å få en ny start. Nok en ny start med blankeark. Selv om det egentlig ikke stemmer, det har jeg jo innsett. Man starter aldri helt på nytt, man er den man er, og tar alltid med seg bagasje selv om flytter aldri så langt.

Det skal være sagt at sommeren i Odda ble betraktelig bedre enn det jeg på forhånd hadde sett for meg, men det skal bli godt å komme seg vekk fra Cæsar byen, så kan dere si så masse dere vil at det er likt alle steder.

Nå er drømmen min i ferd med å gå i oppfyllelse. . .

Morellfestivalen. . .

For første gang var jeg på morellfestivalen, og ja, jeg må si at jeg var imponert! Jeg var så heldig at jeg fikk kræsje hos Mælens, og det var jo da selvsagt uungåenlig med sammeligningen mellom meg og min bror. Det var et koselig voirs der jeg fikk snakket me min søte medruss fra 2008, Kari Anne. Dessuten hadde jeg mye underholdning med å se på moteoppvisningen Inger hadde med sine splitternye kostymer... Det som kanskje overrasket meg mest var det at det var så sinnsykt mye folk! De kommer land og strand fra til Lofthus for å få med seg denne eventen.

Jeg fikk svingt meg noe, og vist den fine trusa mi enda mer, så vil vel heller si at det var en vellykket fest!

Komla me dott, hybeljakt og kjærlighetsbrev

Den 22.juli kl 07:00 trasket jeg nedover på buss stasjonen. Jeg var fremdeles ganske så i ørsken, tatt i betraktning at jeg egentlig ikke pleier å legge meg før kl 07:00, er det vel kanskje ikkje så rart. Jeg var på vei ned til min kjæreste Sushi, og sammen var vi på vei til Stavanger for å forhåpentligvis finne meg et krypinn til høsten. Jeg ble mildtsagt irritert når bussen kom, en av disse mini mini bussene som det dunker og rister i med en gang man treffer litt små grus. Men det er merkelig med meg, gi meg en plass å sitte, og jeg kan få sove.

Vel ombord på ferja var det klart for frokost. Det var vel en så kraftig frokost at man kan egentlig kalle det middag. Det var nemmelig dekket for den berømte komlen med dott.

For min del ble det en NOOOOE for kraftig kost så tidelig på morningen, og egentlig er jeg ikke veldig begeistret for komler heller... det smaker liksom ingentingen. Jeg satte meg istede å sjekket avisen for utleige annonser. Det var få som kunne tiltale mitt noe gjerrige budsjett når det kommer til kypinn. Sushi derimot, hun tok til med komlen med liv og lyst...

Vi var så heldig at vi fikk bo hos en gjestfri søster i Stavanger. Vi innstalerte oss, og satte hybeljakten i gang. Det er virkelig ikke lett å finne seg noe, og jeg var på raden ved å gi opp. I ca 1 1/2 time satt vi å ringte, inn og ut på finn.no, gulesider.no og facebook (det var jo egentlig ikke relatert til jakten, men det måtte til) Etter inntens jakt (Heisann, dette er Solvor Bratland fra Odda, jeg ringer anngående en hybel jeg) Hadde vi fått hele TO! visninger. Vi gav opp, og trasket ned i byen.

Der fant vi en økologisk matplass, som serverte mye god mat (slikt no' hakke vi på landet,nei det har vi ikke)

Dessuten var det et heller nyttig måltid, ettersom jeg fant ut at jeg faktisk likte aspargis, noe jeg tideligere ikke har gjort. Jeg elsker mat, og vil helst like alt! (Har vel kommet frem til at det stortsett er bønner og erter jeg ikke liker.)

Deretter var det klar for shopping på høyt nivå. Som så ofte før endte det med at jeg ikke fant nooooe av alt det fantastiske jeg på forhånd hadde sett for meg. Det blir helt feil, for jeg ser for meg inni hode hvordan det skal se ut, også når jeg ikke finner akkurat den vesken eller akkurat den buksen, da gidde jeg ikke kjøpe det. Derimot har jeg en merkelig utstråling, og skulle absolutt blitt selger. For når jeg har venninner med meg som egentlig ALDRI finner noen ting, finner de plutselig så alt for mye. Kan være NOE irriterende til tider! Sushi endte nemmelig opp med 3 bukser, massevis av topper og en helhaug anna stesch! (JAJAJA, jeg vet at det ikke skrives sånn). Vi et prøverom på Gina Tricot hadde vi det veldig morsomt med et utvalg av klær vi fant som var siiiiiinnsykt stygge, ivertfall på oss, og med de kombinasjonene vi gjorde.

Det som også var veldig fint var at når jeg befant meg i Stavanger pågikk den berømte GladMat festivalen i Stavanger. Det var masse folk, masse boder og MAAAAASSE MASSE mat. Dette passet jo meg midt i blinken, siden jeg er så glad i mat, og alltid klar for noe nytt. Det som måtte skje, skjedde derfor. Vi gikk selvsagt rett på den franskeboden der de serverte snegler og frokselår. Vi bestilte dermed snegler, og jeg skal innrømme at jeg ikke var helt høy i hatten.

Det ser jo ALT annet enn appetittlig ut da, men det gikk veldig greit. Det smakte jo bare hvitløk, siden det var dyppet i en slags hvitløk marinade, og konsistensen var det heller ikke noe gale med.

Opptimistisk som vanlig!

Det som ble det værste var at jeg ikke klarte å blokke ute hva jeg spis. Mens jeg holdt på å tygge på dette greiene så jeg derfor for meg de tjukke, svarte slimete sneglene mammo iherdig prøve å vekk fra hagen.

Noe mer skeptisk

På vår vei opp til Storhaug gikk vi forbi den kuleste Vespaen EVER. Hadde STORE planer om å stjele den med oss til Odda, men da vi kom tilbake for å gjøre det var den borte. TYPISK!

De søte jentene som var på turen var lenge og vel nede i byen, og vi var også innom BurgerKing der vi toppet hele dagen med tidenes historie. Det satt nemmelig to karer rett ovenfor meg. De såg noe slitne ut, og pupillene var langt fra riktig størrelse på. Den ene satt å skrev et brev, og jeg tenkte at han er nok på ferie og skriver brev til kjæresten sin hjemme. Det skal være sagt at jeg aldri hadde øyenkontakt med fyren. På vei ut tar han meg og Sushi igjen og sier noe sånt som; "Jeg har et brev til deg. Det er sikkert veldig mye skrivefeil, men vær grei å ikke bry deg om det" Han putter brevet i hendene mine, snur seg og går. Han hadde rett og slett skrevet et veldig fin brev til meg. Riktig nok med endel skrive feil, men likevel nok til å smelte mitt hjerte, og ivertfall på måten han gjorde det. Det er slik jeg vil at andre skal kunne oppleve narkomane, som vanlige folk med gode egenskaper...

Det var altså en veldig fin tur, med mange fine opplevelser. Dessuten resulterte det til at jeg faktisk fikk et fint krypinn til en billig penge som var ganske så sentralt og greit. Det ble spist mye god mat, kjøpt masse ubrukelige ting og ledd enda mye mer...

Min nye vakre TOSHIBA

Da sitter jeg her med min splitter nye laptop på fanget og er ganske så kry. Den kom i posten i dag, og den er bare ENORM. Det var pappen som sto for bestilling og sånt noe, så det ble jo selvfølgelig bestilt det største han fant! TYPSIK mannfolk fakter. Men som sagt er jeg veldig kry og kjempe fornøyd. Jeg gleder meg vilt til å sette i gang og sette mitt eget lille touch på den. . .

. . .men det må jeg nesten ta en annen dag, for jeg må nemmelig tidlig opp i morgen. Jeg skal nemmelig ta buss kl 07:30 i morgen, buss til Stavanger! Jeg har gitt litt opp å finne noen hybel på finn.no, og har derfor bestemt meg for å reise ned til Stavanger, kjøpe meg ei avis og forlange visning!

TOOOTAL FORVIRRING!

...Whææææ! No e da realdeal her altså!Det er i ferd med å skje. De svirre so mye tankar og følelsar. Det e jo detta eg har sett fra til, det eg har planlagt heile tie! Det eg har jobba hardt mot. . . Men no e altså dagen her, no skjer det i virkeligheten. Har så mye å ordna. . . Men i dag følge eg filosofien te Vinnie ;

I'm gon' do it all tomorrow

Tomorrow that'll be the day

But today, I'm just gonna take it easy

I aint gon' do a thing at all

Men først må jeg bare takke ja til tilbudet eg har fått om å gå på Barnevern ved Stavanger Universitet!:)

(Ser forresten på skrivemåten min at eg stresse litt no!:p)

Hotel Cæsar, måkeskrik og kaffiånde fra helvette

Jeg er nett kommet hjem fra natt, og våken som et nytent stearinlys. Det er alltid litt bale med første natta, har liksom ikke helt rytmen. Jeg må forresten si at jeg hadde en litt sånn "ut - av - meg - selv" opplevelse på vei hjem. Jeg såg meg selv utenfra liksom. Smal og rødsprengt i øynene, små nynnene på en sang som som spilte høyt av i ørene mine... Da jeg skjønte at jeg faktisk sang mens jeg gikk der for meg selv begynte jeg i tillegg å flire. Det såg sikkert ikke ut som jeg var høy som et fly og at jeg gikk der å hallusinerte for meg selv.

Jeg savner Voss noe forferdelig. Savner latteren til Jannike, smile til Linn, de utrolig håpløse utsagnene til Ingelin, Elin sin hissige kommentaren... ja, savner absolutt alt. Her er det stortsett mye Hotel Cæsar og jobbing det går i. Gleder meg til å komme litt vekk neste uke! Ska bli godt med litt fri også :)

Brodern kommer nedover en tur snart også, det blir jo morro! Lenge siden jeg har hilst på. Håper på å kanskje få lurt med meg han og damen ut på morellfestivalen. Jeg har jo tross alt ikke vært der ute før, så det er vel gjerne på tide!

Nå hører jeg egentlig at Bobby roper på meg, så det er vel på tide å finne sengen. 40 hours down, 20 to go! Så er det i det en dag fri, en dag jobb, også mange dager fri!:D

Rompesprekk, bollemus og matkrig

Hadde ein ny tur te Lothe i dag. Det var gal morsomt, men det ble plutselig litt kaldt der ute, men alt går vel over til slutt. Grilling på høgt plan fra min side og greier...Kylling filet. Den ble faktisk ganske digg! Ellers så bada, lo og stupte vi. (:p) Bjørn Olav hadde forresten et betalelig uttrykk i det han skøyt opp av vannet, la oss aldri glemme det. . .


Vel inne igjen var det rett i ølet, itillegg til at vi hadde kjøpt 4 rusbrus for kosen. Det endte vel opp med at ingen av dem ble drukket opp skikkelig. Vi er så sukkersøt fra før av, at det der kan de ha for seg selv for min del. . .3 jenter som koset seg med gamle popsanger vi sang til foran speilet med hårbørsten i hånda når vi var mindre. Spice Girls, VengaBoys og Britney Spears. UUUUTROLIG morsomt. Så hadde vi en liten fotosesion ute på plenen. Det er grunnen til at jeg i dag sitter og klør som en gal!Det krydde av mygg. Jeg har hørt de stikker hyppig fulle, kåte og late mennesker, så jeg vet ikke jeg. Så stakk vi ned i Odda en tur og kasta i oss noen øl før vi ble kasta ut. Der traff jeg forresten min lille blomst fra regnbuen. Hun er evig søt og må passe godt på seg selv, siden det er ingen andre som gjør det!

Men i dag sitter jeg altså her...hadde store planer om å begynne å pakke ut klærne mine, men det ble det ingenting av.Jeg hadde store planer om å ta en tur, men det ble det ingenting av. Jeg hadde VIRKELIG store planer om å rydde litt, men heller ikke det ble det noenting av. Kombinasjonen dagen-derpå og denne intense varmen + masse myggstikk er ingen heldig situasjon. No kommer det en gjeng som skal kosa her om en stund, og enda så har jeg ikke fått på meg klærna...Ting Tar Tid i dag...