mandag 22. mars 2010
Læreryrket er virkelig ikke noe for meg...
... dette fikk jeg bekreftet veldig godt i dag. Jeg har nemlig, sammen med min evige Due, vært på debatt/foredrag/kurs i arrangert av Gnist Rogaland. Dette er en organisasjon, som sånn som jeg har forstått det, skal skape mer blest rundt lærer yrke for å få flere til å ta utdanningen.
Selv om det var hovedsaklig for læreryrket er det med dette som så mange andre, de jobber for barns beste og står barna nær... Jeg vil nok også selv som barnevernspedagog jobbe i samarbeid med lærere.
Det som var fint var at Håvard Tjora var der, en sann inspirasjonskilde. Jeg fulgte med på TV - programmet hans, "Blanke Ark" i høst. Det ga mange gode råd, tips og kunnskap å hente. Selv om dette retter selv mest til undervisning, føler jeg det er meget relevant for meg som barnevernspedagog. De barna som sliter på skolen, sliter også ofte med selvfølelsen, grunnet lite mestringsfølelse. Blir de ikke sett, ikke tatt på alvor kan dette utvikle seg, og påvirke flere sider av deres hverdag... Derfor er det fint med mennesker som Håvard Tjora som setter lys på at elever er individuelle, de lærer individuelt og at skolen bør kunne legge tilrette for at barna skal kunne få lære på sin måte.
Han hadde med mange gode poeng om hva man må ta med seg som lærer, en hjerne, et hjerte og en ryggrad. Dette kan jeg, og VIL jeg, relatere til mitt yrke. Man må ha kunnskaper om du skal jobbe med...for min del tror jeg dette innebærer mye kunnskap om relasjon, kommunikasjon, likeverd, respekt og kunnskap om hva som skjer i samfunnet rundt ungdommene. Hjerte...Ja, så var det dette med hjerte...Man skal være glad i barna/ungdommene man jobber med...jobber for. En ryggrad, jeg vil nok tro at dette er noe man må jobbe voldsomt med i jobben som barnevernspedagog. Har man ikke en ryggrad, er det bare til å sette i gang å begynne å bygge seg en allerede. Det er en tøff jobb, og man må være tøff, man må kjempe mange kamper, så barna/ungdommene skal få det beste mulig...
Han og de unge lovendes lærerne sa så mange kloke ord, men jeg tror jeg trenger litt tid til å la dem synke inn... Det var ivertfall noen veldig fine timer:)
Visdomsord fra Håvard Tjora;
"Catch them beeing good"
Selv om det var hovedsaklig for læreryrket er det med dette som så mange andre, de jobber for barns beste og står barna nær... Jeg vil nok også selv som barnevernspedagog jobbe i samarbeid med lærere.
Det som var fint var at Håvard Tjora var der, en sann inspirasjonskilde. Jeg fulgte med på TV - programmet hans, "Blanke Ark" i høst. Det ga mange gode råd, tips og kunnskap å hente. Selv om dette retter selv mest til undervisning, føler jeg det er meget relevant for meg som barnevernspedagog. De barna som sliter på skolen, sliter også ofte med selvfølelsen, grunnet lite mestringsfølelse. Blir de ikke sett, ikke tatt på alvor kan dette utvikle seg, og påvirke flere sider av deres hverdag... Derfor er det fint med mennesker som Håvard Tjora som setter lys på at elever er individuelle, de lærer individuelt og at skolen bør kunne legge tilrette for at barna skal kunne få lære på sin måte.
Han hadde med mange gode poeng om hva man må ta med seg som lærer, en hjerne, et hjerte og en ryggrad. Dette kan jeg, og VIL jeg, relatere til mitt yrke. Man må ha kunnskaper om du skal jobbe med...for min del tror jeg dette innebærer mye kunnskap om relasjon, kommunikasjon, likeverd, respekt og kunnskap om hva som skjer i samfunnet rundt ungdommene. Hjerte...Ja, så var det dette med hjerte...Man skal være glad i barna/ungdommene man jobber med...jobber for. En ryggrad, jeg vil nok tro at dette er noe man må jobbe voldsomt med i jobben som barnevernspedagog. Har man ikke en ryggrad, er det bare til å sette i gang å begynne å bygge seg en allerede. Det er en tøff jobb, og man må være tøff, man må kjempe mange kamper, så barna/ungdommene skal få det beste mulig...
Han og de unge lovendes lærerne sa så mange kloke ord, men jeg tror jeg trenger litt tid til å la dem synke inn... Det var ivertfall noen veldig fine timer:)
Visdomsord fra Håvard Tjora;
"Catch them beeing good"
søndag 21. mars 2010
Dag 3 av oprasjon "Slapp av"
Våknet rundt 09:30, og var nok en gang uthvilt når jeg våknet.
Dagen gikk med til frokost, en samtale som minnet meg på hva det er som er viktig for meg her og nå i livet, noen siste bilder og kjøreturen hjem til Stavanger.
Jeg vil bruke min ord for å prøve og takke min herlige venn. Man ser nok ikke alltid sin egen viktighet, hvor mye enkle og små ord kan bety så utrolig mye, forståelsesfulle øyne og gode poeng. Jeg føler at ordene mine blir så pittepitte små i forhold til hvordan følelsen er, men jeg vil ivertfall at du skal vite at denne helgen har vært fantastisk, at jeg har lært nye ting om meg selv, at jeg har fått mer ro i kroppen, fått mer innsikt i hva det er som er viktig for meg... og det er sammen med deg og med din hjelp at det har skjedd.
Det eneste jeg skulle forandret med helgen var at jeg hadde virkelige kuttet all kontakt med omverden, men hva kan man si, jeg er nok litt avhengig av mobilen min...
Så, mitt kjære LykkeTroll...TUSEN TUSEN takk for helgen, håper jeg får være med deg tilbake dit engang:)
Operation "Slapp av" is ended, mission accomplished...
Over and (peace:)) Out
Dagen gikk med til frokost, en samtale som minnet meg på hva det er som er viktig for meg her og nå i livet, noen siste bilder og kjøreturen hjem til Stavanger.
Jeg vil bruke min ord for å prøve og takke min herlige venn. Man ser nok ikke alltid sin egen viktighet, hvor mye enkle og små ord kan bety så utrolig mye, forståelsesfulle øyne og gode poeng. Jeg føler at ordene mine blir så pittepitte små i forhold til hvordan følelsen er, men jeg vil ivertfall at du skal vite at denne helgen har vært fantastisk, at jeg har lært nye ting om meg selv, at jeg har fått mer ro i kroppen, fått mer innsikt i hva det er som er viktig for meg... og det er sammen med deg og med din hjelp at det har skjedd.
Det eneste jeg skulle forandret med helgen var at jeg hadde virkelige kuttet all kontakt med omverden, men hva kan man si, jeg er nok litt avhengig av mobilen min...
Så, mitt kjære LykkeTroll...TUSEN TUSEN takk for helgen, håper jeg får være med deg tilbake dit engang:)
Operation "Slapp av" is ended, mission accomplished...
Over and (peace:)) Out
Dag 2 av oprasjon "Slapp av"
På oppfordring fra min vakre venn hadde jeg ikke på vekkerklokken for at jeg skulle kunne få sove til jeg våknet... Det gjorde jeg også, klokken 08:15. Det var deilig og våkne av seg selv, og ikke måtte stresse for å rekke noe, samtidig som jeg viste at dagen ville bringe mange fine hendelser. Jeg lå bare og så i taket, tenkte noen tanker og våknet godt til, før jeg strekte meg til boken som lå å ventet på meg på nattbordet... Jeg holder fremdeles på å leser "Spis Elsk Lev" (det blir ikke mye tid til annen lesing enn studiene for min del) og jeg lå en time og leste. Hadde jeg bare kunne starte alle dagene mine slik.
Ute skinte solen, og man vet jo aldri når man får neste sjangs til å nyte den, så vi bestemte oss for frokost i solen på terrasen. God, sunn og en heller morsom frokost kan vel best beskrive den (ganske så festlig å se på Lykketrollet som stadig var på jakt etter dekning). Solen skinte i fjeset og varmet godt. Jeg skal innrømme at jeg er NOE skeptisk til matvarer det står 0% fett og uten sukker på (hva inneholder det da??) men det smakte altså godt det også! Kan derfor anbefale Skyr til dere som ikke har prøvd den enda...
Etter en god og lang frokost ble sekken pakket og turklærne (det er godt at du passer på meg Lykketroll, ettersom jeg lider sterkt av sykdommen "Distrehet") tatt på. Vi vandre i terrenget, og vi tok mange (og da mener jeg virkelig MANGE) bilder underveis. Dyds...øøøhm...ja, der ser du...Det var dette med meg og navn igjen da... Vi var ivertfall vel fremme der vi skulle være. Naturen var vakker, lydene (uten om den noe irriterende radiator/traktor/fly/bilen) herlige og utsikten ble bare bedre...
Bål fikk vi også tent...både 1,2 og 3 ganger. Vi koste oss med sjokolade (av det sunne slaget selvsagt), kaffi og nistemat. Vi satt der en god stund, og ble nok noe forgiftet av bålrøyken...
(Hun jobber jo best i liggende stilling, noe hun har funnet ut gjennom Terapi)
Vel nede fra tur ble saunan satt på så vi fikk svette av oss enda mer av giften som bylivet fører med seg. Det var deilig, det samme var dusjen i etterkant, turen for meg selv, ferdig laget middag... Vi inntok sofaen, leste oss gjennom kloke ord og visdom, pratet, spilte brettspill (GØY GØY GØY) for så å legge oss ved 00:30. Men jeg fikk ikke sove... og denne gangen ikke for noen dårlig grunn. Jeg fikk rett og slett ikke sove fordi jeg var uthvilt. For første gang på lenge var jeg uthvilt, jeg hadde spist ordentlig og kroppen var rolig. Jeg leste videre, og klokken var rundt 04:00 før jeg kjente søvnen puste meg i nakken....
Ute skinte solen, og man vet jo aldri når man får neste sjangs til å nyte den, så vi bestemte oss for frokost i solen på terrasen. God, sunn og en heller morsom frokost kan vel best beskrive den (ganske så festlig å se på Lykketrollet som stadig var på jakt etter dekning). Solen skinte i fjeset og varmet godt. Jeg skal innrømme at jeg er NOE skeptisk til matvarer det står 0% fett og uten sukker på (hva inneholder det da??) men det smakte altså godt det også! Kan derfor anbefale Skyr til dere som ikke har prøvd den enda...
Etter en god og lang frokost ble sekken pakket og turklærne (det er godt at du passer på meg Lykketroll, ettersom jeg lider sterkt av sykdommen "Distrehet") tatt på. Vi vandre i terrenget, og vi tok mange (og da mener jeg virkelig MANGE) bilder underveis. Dyds...øøøhm...ja, der ser du...Det var dette med meg og navn igjen da... Vi var ivertfall vel fremme der vi skulle være. Naturen var vakker, lydene (uten om den noe irriterende radiator/traktor/fly/bilen) herlige og utsikten ble bare bedre...Bål fikk vi også tent...både 1,2 og 3 ganger. Vi koste oss med sjokolade (av det sunne slaget selvsagt), kaffi og nistemat. Vi satt der en god stund, og ble nok noe forgiftet av bålrøyken...
(Hun jobber jo best i liggende stilling, noe hun har funnet ut gjennom Terapi)Dag 1 av oprasjon "Slapp av" (19.03)
Etter nok en time med speedy Gonzales 2 (som forresten virkelig så ut som en advokat i dag) var det godt å roe ned i AR - kantina med god utsikt, gode jenter og en heller tørr brødskive.
Meg og mitt lykketroll satte snuten mot Nymansveien for å hente kofferten min. Vi hadde nemlig planlagt å rømme for noen dager. Rømme fra det høyt pulserende by livet, fra forventninger og fra stress. Etter en kort pause på Prixen (har forresten innsett at avstandsforholdet mitt med Mr. Prick er over) for innkjøp av øl og dasspapir satte vi oss i bilen og startet reisen mot stillhet, idyll og harmoni... også kalt Jøssingfjord.
Huset/hytten var fantastisk, plassen avsides... akkurat det jeg trenger for å få ro i kroppen.
Regnet som vi hadde forventet kom ikke, så vi trasket ut for at jeg skulle få sett perlen enda bedre. Det var opphold med glimt av sol, og man hørte bølgene som slo mot fjellet som endte i sjøen. Mens jeg gikk det med babyen min i hånden så jeg så mange bra motiver... alt var så fullkomment, og kunne jeg... var det virkelig... jeg følte rett og slett den mye etterlengtede følelsen av bobler, de gode boblene. Boblene som signaliserte energi og glede.
Vel tilbake til hytten satt vi oss ut på terrasen. Datoen var 19.03.10, graden ca 5, og de første utepilsene ble drukket. Halvannen time satt vi ute i den friske luften, og sammen med ølene ble samtalene dypere. HERRRLIGT var det!
Middagen i kveldingen var fantastisk, og jaggu var det en FRYD å så sleppe pasta, ris eller poteter. Lammet var stekt perrrfekt, champingjong, soltørkede tomater og hvitløk var noe av det beste på lenge.
Resten av kvelden ble tilbringt med beina i sofaen, øl/vin på bordet og gode samtaler...
Meg og mitt lykketroll satte snuten mot Nymansveien for å hente kofferten min. Vi hadde nemlig planlagt å rømme for noen dager. Rømme fra det høyt pulserende by livet, fra forventninger og fra stress. Etter en kort pause på Prixen (har forresten innsett at avstandsforholdet mitt med Mr. Prick er over) for innkjøp av øl og dasspapir satte vi oss i bilen og startet reisen mot stillhet, idyll og harmoni... også kalt Jøssingfjord.
Huset/hytten var fantastisk, plassen avsides... akkurat det jeg trenger for å få ro i kroppen.
Regnet som vi hadde forventet kom ikke, så vi trasket ut for at jeg skulle få sett perlen enda bedre. Det var opphold med glimt av sol, og man hørte bølgene som slo mot fjellet som endte i sjøen. Mens jeg gikk det med babyen min i hånden så jeg så mange bra motiver... alt var så fullkomment, og kunne jeg... var det virkelig... jeg følte rett og slett den mye etterlengtede følelsen av bobler, de gode boblene. Boblene som signaliserte energi og glede.
Vel tilbake til hytten satt vi oss ut på terrasen. Datoen var 19.03.10, graden ca 5, og de første utepilsene ble drukket. Halvannen time satt vi ute i den friske luften, og sammen med ølene ble samtalene dypere. HERRRLIGT var det!
Middagen i kveldingen var fantastisk, og jaggu var det en FRYD å så sleppe pasta, ris eller poteter. Lammet var stekt perrrfekt, champingjong, soltørkede tomater og hvitløk var noe av det beste på lenge.
Resten av kvelden ble tilbringt med beina i sofaen, øl/vin på bordet og gode samtaler...
torsdag 11. mars 2010
Takknemlig og ydmyk...
Sosiologens dager er forbi (ivertfall den delen der jeg må sitte å lese sosiologi på "tvang") og det nye faget er i gang, i HØY hastighet. Sosialrett er noe som er meget interessangt, og meget relevant for meg som kommende barnevernspedagog. Jeg hadde rettslære som valgfag i fjor, og syns det er utrolig spennendes...
Det eneste er at jeg har UTROLIG lite erfaring med Norges Lover...
Når jeg sitter her å leser om saksbehandlinger, om vedtak, tidsfrister, avslag, vilkår, regler opp og ned i mente må jeg si at jeg blir veldig takknemlig. Jeg blir veldig takknemlig for at jeg selv, i min barndom, slapp å forholde meg til dette virrvarret av lover, forskrifter og bestemmelser som kan vippe et liv enten ene eller andre veien. Samtidig blir jeg veldig ydmyk... Ydmyk for dem som har dette som sin hver dag, mennesker som kjenner disse lovene og reglene nært på kroppen. Jeg skjønner godt at det kan skape frustrasjon, jeg skjønner utrolig godt at det kan skape usikkerhet og uvitenhet om hva du egentlig har rett på...
Jeg skal gjøre mitt beste for å bli en MESTER i disse lovene, for og kanskje kunne lette hverdagen til de menneskene jeg skal jobbe for i fremtiden.
Det eneste er at jeg har UTROLIG lite erfaring med Norges Lover...
Når jeg sitter her å leser om saksbehandlinger, om vedtak, tidsfrister, avslag, vilkår, regler opp og ned i mente må jeg si at jeg blir veldig takknemlig. Jeg blir veldig takknemlig for at jeg selv, i min barndom, slapp å forholde meg til dette virrvarret av lover, forskrifter og bestemmelser som kan vippe et liv enten ene eller andre veien. Samtidig blir jeg veldig ydmyk... Ydmyk for dem som har dette som sin hver dag, mennesker som kjenner disse lovene og reglene nært på kroppen. Jeg skjønner godt at det kan skape frustrasjon, jeg skjønner utrolig godt at det kan skape usikkerhet og uvitenhet om hva du egentlig har rett på...
Jeg skal gjøre mitt beste for å bli en MESTER i disse lovene, for og kanskje kunne lette hverdagen til de menneskene jeg skal jobbe for i fremtiden.
onsdag 10. mars 2010
Et yyyrende liv...
Vi skriver i dag den 10. mars alt, og våren begynner sakte men sikkert å snike seg på. Dagene er lysere, gradene ligger på pluss siden stortsett og asvalten titter frem. Jeg er veldig glad i snø, men må nok si meg enig i de fleste andre nordmenns oppfatning, at nå er vi klar for bare veier, mindre klær og høyhælte sko som klikker på den tørre asvalten... en ting er ivertfall HELT sikkert, INGEN skal komme å fortelle meg igjen at de ikke har snø i Stavanger!:)
Og med våren kommer også det yrene livet... Det skjer så mye om dagen, at jeg får ikke blogget sikkelig om det. Mennesker som smiler, mennesker som gråter, mennesker som hilser og prater, mennesker som ser vekk... Nye og gode vennskap stiftes i høy hastighet, og inni mellom alt skal man kunne sette seg ned å lære om saksbehandling, særlover, rettssikkerhet, forvaltningsrett, barnevernslov osv.
I tillegg er det "Ugå" (javeeel!) her i Stavanger, noe som gjør at det skjer mye morsomt på uis. Hadde f.eks. mini konstert på KA (mmm...gutter med gitar OG sangstemme), masse stands og liv... Jeg hadde forresten en NOE skremmende opplevelse når jeg var på vei hjem fra sentrum i dag. Jeg gikk i min egen verden med Amys fantastiske stemme på full guffe på ørene gjennom folkemengden. Det VRIMLET med mennesker, og jeg konsentrete meg stortsett om å ikke tråkke på noen av dem. Plutselig blir jeg oppmerksom i øyenkroken på en mørkbil som kommer i hurtigfart mot meg, og støkker til når jeg ser at det henger en mann med finlandshette utfra bilen... Jeg har da her tre alternativer til hva som EGENTLIG skjedde i denne settingen her
1) Jeg var vitner til et ran, eller flukten etter et ran
2) Det var en SKIKKELIG dårlig prank
3) Jeg ble vitne til (forhåpeligvis IKKE filmet) Nokasranet som blir filmatisert i Stavanger om dagen...
Ingen av alternativene appellerer noe særlig til meg kjenner jeg...
Meeen nå meg jeg imidlertidig nok en gang løpe avsted, for jeg skal prøve å legge inn kortene mine hos min ungdoms kjærlighet, Ben Adams here I come...
Og med våren kommer også det yrene livet... Det skjer så mye om dagen, at jeg får ikke blogget sikkelig om det. Mennesker som smiler, mennesker som gråter, mennesker som hilser og prater, mennesker som ser vekk... Nye og gode vennskap stiftes i høy hastighet, og inni mellom alt skal man kunne sette seg ned å lære om saksbehandling, særlover, rettssikkerhet, forvaltningsrett, barnevernslov osv.
I tillegg er det "Ugå" (javeeel!) her i Stavanger, noe som gjør at det skjer mye morsomt på uis. Hadde f.eks. mini konstert på KA (mmm...gutter med gitar OG sangstemme), masse stands og liv... Jeg hadde forresten en NOE skremmende opplevelse når jeg var på vei hjem fra sentrum i dag. Jeg gikk i min egen verden med Amys fantastiske stemme på full guffe på ørene gjennom folkemengden. Det VRIMLET med mennesker, og jeg konsentrete meg stortsett om å ikke tråkke på noen av dem. Plutselig blir jeg oppmerksom i øyenkroken på en mørkbil som kommer i hurtigfart mot meg, og støkker til når jeg ser at det henger en mann med finlandshette utfra bilen... Jeg har da her tre alternativer til hva som EGENTLIG skjedde i denne settingen her
1) Jeg var vitner til et ran, eller flukten etter et ran
2) Det var en SKIKKELIG dårlig prank
3) Jeg ble vitne til (forhåpeligvis IKKE filmet) Nokasranet som blir filmatisert i Stavanger om dagen...
Ingen av alternativene appellerer noe særlig til meg kjenner jeg...
Meeen nå meg jeg imidlertidig nok en gang løpe avsted, for jeg skal prøve å legge inn kortene mine hos min ungdoms kjærlighet, Ben Adams here I come...
Abonner på:
Innlegg (Atom)
