fredag 9. april 2010
Boble dag...
...bobler av lykke. Dette har vært en dag fylt av FLYT, og ingenting er en mer herlig følelse enn det. Sto opp ved 08:00, spiste en bedre frokost (påskepålegget er fremdeles ikke oppspist) og satt igang med en oppgave om inhabilitet. Sosialrett eksamen er rett rundt hjørne, og også det gjør meg glad, bare få den overstått... Det er har for all del være en positiv opplevelse å ha sosialrett, jeg syns det er meget interessert i jus, men det skal likevel være godt å få det overstått.
Videre var det svømming med Kjakan aka poker face aka bad swimmer:p Det er ikke så alt for lenge til opptak nå, og jeg tror jeg er like spent som henne på om hun først og fremst kommer til opptak, og om hun isåfall vil klare det... Men siden det ikke er så lenge til var det JAGGU godt at jeg, svømmetreneren Solvor Bratland, fant ut hva som var galt med svømmingen. Jeg er egentlig utrolig glad for dette opptaket, fordi det er grunnen til at jeg har tatt skikkelig tak i de latterlig svake armene mine.
På vei til en bedre lunsj fikk jeg en melding om at jeg herved var tildelt en stilling på Madla Barne og Ungdomsbolig. FANTASTISK! Jeg ser så utrolig frem til å komme meg i jobb igjen, det er tross alt alt for lenge siden jeg har hatt en fast jobb. Jeg ser frem til å være i Stavanger i sommer (JA, jeg kommer selvsagt til å savne de fantastiske tuppene på jobbe min i Odda) og kunne bli kjent med sommerbyen Stavanger.
Vel på skolen hadde jeg også JAGGU fått en mail om at lønningen er kommet...This just keep gettin better. Studiene hadde også sin egen flyt i dag, og selv om det er i litt seineste laget er det bedre enn ikke å ha hatt flyt i det hele tatt.
En kjempe dag med andre ord:)
Videre var det svømming med Kjakan aka poker face aka bad swimmer:p Det er ikke så alt for lenge til opptak nå, og jeg tror jeg er like spent som henne på om hun først og fremst kommer til opptak, og om hun isåfall vil klare det... Men siden det ikke er så lenge til var det JAGGU godt at jeg, svømmetreneren Solvor Bratland, fant ut hva som var galt med svømmingen. Jeg er egentlig utrolig glad for dette opptaket, fordi det er grunnen til at jeg har tatt skikkelig tak i de latterlig svake armene mine.
På vei til en bedre lunsj fikk jeg en melding om at jeg herved var tildelt en stilling på Madla Barne og Ungdomsbolig. FANTASTISK! Jeg ser så utrolig frem til å komme meg i jobb igjen, det er tross alt alt for lenge siden jeg har hatt en fast jobb. Jeg ser frem til å være i Stavanger i sommer (JA, jeg kommer selvsagt til å savne de fantastiske tuppene på jobbe min i Odda) og kunne bli kjent med sommerbyen Stavanger.
Vel på skolen hadde jeg også JAGGU fått en mail om at lønningen er kommet...This just keep gettin better. Studiene hadde også sin egen flyt i dag, og selv om det er i litt seineste laget er det bedre enn ikke å ha hatt flyt i det hele tatt.
En kjempe dag med andre ord:)
fredag 2. april 2010
Vakre VENE Voss!
Så har jeg fått besøkt den vakre bygda mi! Jeg sier at den er litt min også, fordi menneskene som faktisk er fra Voss tilstadighet skriver i meldinger om "Når jeg kommer hjem til Voss". Og det er jo på mange måter sant. Voss er den plassen jeg har følt meg mest hjemme på, og man skal bare se at jeg engang i fremtiden vender tilbake og finner meg en kyrabonde fra Voss!(:p)
Det var godt å komme hjem. Bodde hos radarparet som nett har flyttet inn i hus som de lenge har dreve å pusset opp. Det skal være sagt at de har fått det utrolig fint der, og jeg er glad jeg har fått mitt eget værelse (det er jo egentlig ganske så normalt etterhvert, jeg har egne værelser rundt om i hele Norge snart). Det var herlig å se Frøken Strøken igjen. Dette er et herlig vesen, og jeg faktisk må si jeg ser opp til. Hun er DØNN ærlig, uten at det blir ubehagelig på noen måte. Han er ganske så flott han samboeren også altså!
Jeg var såklart på Station for å drikke min vante Mocca. Herlig å se endel av de små og blå igjen...
Høyde punkte var nok likevel uten tvil tirsdagens innflytningsfest og konsert. Jeg har savnet sånn å gå ut på Voss at jeg kan ikke få beskrive det nok. Det er her jeg liker å feste, det er her jeg trives best. Jeg er nok for vimsete til å ha så mange valg som Stavanger gir meg. Det var fantastisk å se Sukkerspinnet, Tøffa og Hildegunn igjen! Samt Eggis, som jeg får mer sansen for hver gang vi treffes ("Solvor...eg trur kanskje eg e en smule pærefull eg")
Ute traff jeg på masse kjensfolk, og vimste rundt som vanlig... Jaggu fikk jeg svingt meg te Vestlandsfanden og, og selvsagt lagt igjen mobilen min... i tro Solvor stil. Min Grønneherlighet er alltid en sann fornøyelse å prate med, og selv om det ikke er HELT klart hva vi snakket om hele kvelden, var det jaggu morro fordi om.
Jeg savner dere, Vossatuppene mine, og jeg vil bare minne dere på at dere fremdeles betyr så uendelig mye for meg!:)
Det skal ikke bli så altfor lenge til vi ses igjen.
Det var godt å komme hjem. Bodde hos radarparet som nett har flyttet inn i hus som de lenge har dreve å pusset opp. Det skal være sagt at de har fått det utrolig fint der, og jeg er glad jeg har fått mitt eget værelse (det er jo egentlig ganske så normalt etterhvert, jeg har egne værelser rundt om i hele Norge snart). Det var herlig å se Frøken Strøken igjen. Dette er et herlig vesen, og jeg faktisk må si jeg ser opp til. Hun er DØNN ærlig, uten at det blir ubehagelig på noen måte. Han er ganske så flott han samboeren også altså!
Jeg var såklart på Station for å drikke min vante Mocca. Herlig å se endel av de små og blå igjen...
Høyde punkte var nok likevel uten tvil tirsdagens innflytningsfest og konsert. Jeg har savnet sånn å gå ut på Voss at jeg kan ikke få beskrive det nok. Det er her jeg liker å feste, det er her jeg trives best. Jeg er nok for vimsete til å ha så mange valg som Stavanger gir meg. Det var fantastisk å se Sukkerspinnet, Tøffa og Hildegunn igjen! Samt Eggis, som jeg får mer sansen for hver gang vi treffes ("Solvor...eg trur kanskje eg e en smule pærefull eg")
Ute traff jeg på masse kjensfolk, og vimste rundt som vanlig... Jaggu fikk jeg svingt meg te Vestlandsfanden og, og selvsagt lagt igjen mobilen min... i tro Solvor stil. Min Grønneherlighet er alltid en sann fornøyelse å prate med, og selv om det ikke er HELT klart hva vi snakket om hele kvelden, var det jaggu morro fordi om.
Jeg savner dere, Vossatuppene mine, og jeg vil bare minne dere på at dere fremdeles betyr så uendelig mye for meg!:)
Det skal ikke bli så altfor lenge til vi ses igjen.
Big fat liar...
Løgn, hvit og svart, store eller små... Det er en ubehagelig diskusjon å ta, men jeg vil likevel prøve meg...
Oppgjennom årene har det oppstått mange løgner. Løgner for å redde min egen rompe, løgner for å beskytte andre og løgner fordi jeg ikke selv orket sannheten. Jeg er ingen helgen, og englevingene henger stadig igjen i klesskapet. Jeg lyger. Jeg syns det er nødvendig å dra en hvit løgn i blandt, for å beskytte seg selv eller andre. Jeg tror kanskje det er helt nødvendig, som endel av en forsvarsmekanisme vi mennesker må ta oss bruk av for å overleve. Men det er ikke disse løgnene jeg vil snakke om.
Jeg vil snakke om de menneskene som bevisst lyger for å rydde sin egen rygg for problemer som vil oppstå når en sannhet kommer frem. Jeg vil snakke om de som lyger for å få viljen sin, få historiene som blir fortalt til å gå i deres favør. Jeg er nemlig DRIT lei av disse løgnene. Jeg mener at vist man ikke klarer å forklare sannheten, men må manipulere sannheter slik at de får løgneren til å stille i et bra lys, da kan man heller holde kjeft. Det gjør jeg ofte... Når det er saker og ting jeg ikke er stolt av, som jeg har gjort, men som jeg ikke alltid klarer å stå for (for ja!Det skjer stadig) så løper jeg ikke rundt å forteller halve og manipulerte sannheter, da holder jeg heller kjeft...
Jeg skjønner at vi er forskjellige som mennesker, og at det skal respekteres, men HVA FAEN! Jeg skjønner IKKE, og vil heller ikke prøve å skjønne mennesker som lyger for å tråkke andre ned i driten. Jeg er DRITA lei av mennesker som gjør ALT i deres makt for å tråkke på andre for å selv komme ut i et bedre lys. Jeg skjønner ikke hvordan de klarer det, jeg skjønner ikke hvordan de kan leve med disse løgnene, jeg skjønner bare ikke at de ikke dør av dårlig samvittighet.
Ja, jeg lyger og ja jeg lar være å fortelle mange hendelser, men jeg vil ikke lyge for å tråkke på andre...
Et lite sinna innlegg dette altså... Men det gjorde godt å få det ut og frem, og det er en pekepinne til deg som har lyst til å fortelle meg en av disse løgnene neste gang...Vær så veldig grei å la det være, fordi jeg finner det alltid ut til slutt.
Oppgjennom årene har det oppstått mange løgner. Løgner for å redde min egen rompe, løgner for å beskytte andre og løgner fordi jeg ikke selv orket sannheten. Jeg er ingen helgen, og englevingene henger stadig igjen i klesskapet. Jeg lyger. Jeg syns det er nødvendig å dra en hvit løgn i blandt, for å beskytte seg selv eller andre. Jeg tror kanskje det er helt nødvendig, som endel av en forsvarsmekanisme vi mennesker må ta oss bruk av for å overleve. Men det er ikke disse løgnene jeg vil snakke om.
Jeg vil snakke om de menneskene som bevisst lyger for å rydde sin egen rygg for problemer som vil oppstå når en sannhet kommer frem. Jeg vil snakke om de som lyger for å få viljen sin, få historiene som blir fortalt til å gå i deres favør. Jeg er nemlig DRIT lei av disse løgnene. Jeg mener at vist man ikke klarer å forklare sannheten, men må manipulere sannheter slik at de får løgneren til å stille i et bra lys, da kan man heller holde kjeft. Det gjør jeg ofte... Når det er saker og ting jeg ikke er stolt av, som jeg har gjort, men som jeg ikke alltid klarer å stå for (for ja!Det skjer stadig) så løper jeg ikke rundt å forteller halve og manipulerte sannheter, da holder jeg heller kjeft...
Jeg skjønner at vi er forskjellige som mennesker, og at det skal respekteres, men HVA FAEN! Jeg skjønner IKKE, og vil heller ikke prøve å skjønne mennesker som lyger for å tråkke andre ned i driten. Jeg er DRITA lei av mennesker som gjør ALT i deres makt for å tråkke på andre for å selv komme ut i et bedre lys. Jeg skjønner ikke hvordan de klarer det, jeg skjønner ikke hvordan de kan leve med disse løgnene, jeg skjønner bare ikke at de ikke dør av dårlig samvittighet.
Ja, jeg lyger og ja jeg lar være å fortelle mange hendelser, men jeg vil ikke lyge for å tråkke på andre...
Et lite sinna innlegg dette altså... Men det gjorde godt å få det ut og frem, og det er en pekepinne til deg som har lyst til å fortelle meg en av disse løgnene neste gang...Vær så veldig grei å la det være, fordi jeg finner det alltid ut til slutt.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
