... Jeg må begynne med å takke Fiskebein og FletteGuri for en fantastisk dag på universitetet. Dette er to MEGET oppvakte jenter, som jeg lærer utrolig mye fra. De har en så menneskelig måle å forklare vanskelig begreper på, at selv jeg, som svever på en rosa sky fortiden skjønner litt mer om hva det er snakk om. De gjør arbeidet motiverende, de gjør det gøy... HERRRLIG personlighet på dere jenter!
Diskusjonen gikk heftig for seg når det ble snakk om "de andre" eller "de hierakiserte Andre".
Hvem er egentlig disse "andre" det til stadighet er snakk om. I et hvert samfunn der det eksisterer hieraki vil det også finnes hierarkiserte andre. Et hieraki kan enkelt forklares som en måte å rangere mennesker etter status på. "De andre" er dem som ikke er "oss". Med andre ord vil vi som mennesker distanserer oss fra grupper vi ikke føler tilhørlighet med, som er av en annen "rang". Hvem, hva og hvorfor noen blir sett på som de hierakiserte andre kan ikke bli tatt forgitt, og kan oppstå av svært forskjellige grunner.
Vist man tenker gjennom det, vil man jo gruppere seg og sammen ligne seg med andre. Når man merker forskjeller som kolliderer heeelt med sin egen identitet kan dette føre til at vi hierakiserer oss selv og "de andre". Dette kan videre føre til fremmedfrykt og stereotypier...
Dette er et faktum jeg kjenner interesserer meg veldig mye, og jeg har MANGE tanker om. Det er likevel for seint på kvelden til at jeg kan ta opp hele diskusjonen, men hovedtanken min er ivertfall at man skal hele tiden prøve å gjøre disse "forskjellene", disse stigetrinnene så små som overhode mulig... Man skal respektere andre, sette pris på deres kvaliteter og aldri sette seg selv på en høy hest. Det er faktisk sånn at alle mennesker er like mye verdt, selv om det er i noen tilfeller vanskelig å tenke dette...
Så må jeg videre få takke mini prinsessa for en RACENDE fin leke stund:)
Jeg ble servert utrolig velsmakende mat, og fikk fordypet meg i mange fine og vansklige tanker, som jeg alltid gjør når jeg er sammen med min signifikante andre! Dessuten spilte vi et UUUUUTROLIG festlig brettspill, "Terapauten". Vi har da lært om Solvor i kveld at hun er veldig romantisk, en rotekopp i bilen uten retningssans, som ikke kan prute... Duå derimot ville aldri i verden vært med opp på scenen med en tryllekunster, ei heller tatt varmt imot romvesnene som landet på gressplenen hennes en natt...
At du ville sagt at jeg har hatt innflytelse på livet ditt... Ikke bær nag til meg, men det er sterke ord...Også var det dette med janteloven! La oss kjøre ANTI JANTI herfra og til evigheten, fordi jaggu har du hatt, ikke bare innflytelse, men STOR innflytelse på meg, min hverdag, tenkemåte og liv...
Takker for en kjempe kveld sammen med Duå og Tornerose...
lørdag 27. februar 2010
fredag 26. februar 2010
Pupper på by'n...
Jeg er av den oppfatning at mange av mine medsøstre har en tendens til å tenke "Jo mer pupp man viser dess bedre" når de skal ut på byen en sen lørsdagskveld. Det hender vel innimellom at jeg selv har en større utringning enn vanlig, men noen lar både bh blondene og gjerne litt brystvorte vise...
Det som derimot slo meg når jeg leste VG sin artikkel "Reklame for overfylt badebukse" er at det ikke bare er jentene som må passe seg. Badesesongen er snart her, og gutter... jeg, og de fleste av mine medsøstre setter mer pris på en bade shorts, enn en for liten badetruse...
Det som derimot slo meg når jeg leste VG sin artikkel "Reklame for overfylt badebukse" er at det ikke bare er jentene som må passe seg. Badesesongen er snart her, og gutter... jeg, og de fleste av mine medsøstre setter mer pris på en bade shorts, enn en for liten badetruse...
tirsdag 23. februar 2010
Nye huer...
... det er vel iiingen hemmelighet at jeg er glad i huer. Det vil si, det egentlige faktum er vel at jeg er MINDRE fan av håret mitt, og da er det ALLTID greit å gjemme det vekk under en kul hue. Derfor gikk jeg til innkjøp av ikke en, ikke to, men TRE nye huer i går...
Er det greit???
Det ble i dag skrevet en artikkel på VG sin nettavis om en amrikansk barnelege som var tiltalt for 471 overgrep mot pasienter, hvorav 103 av dem var voldtekt.
Jeg er en person som har høy toleranse for hva andre gjør, og vil ofte prøve å sette meg inn i andres situasjon for å forstå hvorfor de handler som de gjør, men slikt... jeg vil ikke engang prøve å sette meg inn i hvordan en lege, hvordan hvem som helst for den saks skyld, kan gjøre noe sånt. Jeg kan likevel ikke la være å undre meg over hva som foregår oppi hode på en slik person. Jeg skjønner også at dette er et sykt menneske, men hva er det som driver en person til å utføre 471 overgrep mot forsvarsløse barn fra alderen 3 måneder til 13 år...?
Og hva med menneskene rundt denne personen? Det må jo være noooen som har fattet mistanke om overgrepene, det må jo være noooen som har kjent på følelsen av at noe er galt. Det skal ikke være mulig for en person å drive på sånn, med gud vet egentlig hvor mange barn.
Jeg blir fysisk dårlig av å tenke saker som dette. Voksne mennesker som ødelegger livet for små barn som ikke har muligheten til å beskytte seg selv på noen måte. Hva er det som skjer med verden? Hva slags syke mennesker er det som bor her, hva er det som gjør at mennesker får seg til å gjøre noe slikt? Jeg skjønner at mannen er syk, men hvorfor er det ingen som har hjulpet han? Hvorfor har han ikke selv tatt tak i problemet og fått hjelp? Jeg NEKTER å tro at noen syns det er greit å utføre overgrep mot forsvarsløse barn...
Men det som ryster meg nesten like mye er at systemet, samfunnet, lovene, reglene, dommene mener vist at det er greit... fordi denne mannen, som har skadet minst 471 barn, går fri mot en kausjon på 18 millioner kroner...
HVA ER DET SOM SKJER MED VERDEN?
" Amrikansk barnelege tiltalt for 103 voldtekter av barn "
Jeg er en person som har høy toleranse for hva andre gjør, og vil ofte prøve å sette meg inn i andres situasjon for å forstå hvorfor de handler som de gjør, men slikt... jeg vil ikke engang prøve å sette meg inn i hvordan en lege, hvordan hvem som helst for den saks skyld, kan gjøre noe sånt. Jeg kan likevel ikke la være å undre meg over hva som foregår oppi hode på en slik person. Jeg skjønner også at dette er et sykt menneske, men hva er det som driver en person til å utføre 471 overgrep mot forsvarsløse barn fra alderen 3 måneder til 13 år...?
Og hva med menneskene rundt denne personen? Det må jo være noooen som har fattet mistanke om overgrepene, det må jo være noooen som har kjent på følelsen av at noe er galt. Det skal ikke være mulig for en person å drive på sånn, med gud vet egentlig hvor mange barn.
Jeg blir fysisk dårlig av å tenke saker som dette. Voksne mennesker som ødelegger livet for små barn som ikke har muligheten til å beskytte seg selv på noen måte. Hva er det som skjer med verden? Hva slags syke mennesker er det som bor her, hva er det som gjør at mennesker får seg til å gjøre noe slikt? Jeg skjønner at mannen er syk, men hvorfor er det ingen som har hjulpet han? Hvorfor har han ikke selv tatt tak i problemet og fått hjelp? Jeg NEKTER å tro at noen syns det er greit å utføre overgrep mot forsvarsløse barn...
Men det som ryster meg nesten like mye er at systemet, samfunnet, lovene, reglene, dommene mener vist at det er greit... fordi denne mannen, som har skadet minst 471 barn, går fri mot en kausjon på 18 millioner kroner...
HVA ER DET SOM SKJER MED VERDEN?
" Amrikansk barnelege tiltalt for 103 voldtekter av barn "
torsdag 18. februar 2010
Lunken kaffi, sosiologi og arbeid
Det skal være sagt at jeg bruker studieuken min ganske så fornuftig.
*Klapper seg selv på skulderen* (i og med at det ikke er noen andre rundt her for å gjøre det)
Dagen starter klokken 06:30...veeel det er vel kanskje en iiiinitiny little lie. Jeg har klokken på 06:30, våkner, slå klokken på 07:00 og sover videre. Klokken 07:00 derimot spretter jeg opp, kler meg, setter på kaffien, spiser en god frokost (det er så kjekt med det fulle kjøleskapet hjemme hos mor), drikker min kaffi, setter meg til ved spisebordet, setter i øreproppene og fordyper meg i sosiologiens mørkedyp. Det skal være sagt at jeg er nå så utsultet på de sosiale omgangskretsene jeg får når jeg sitter på lesesalen at jeg sender meldinger, snakker i telefon, sender mailer og snakker med mennesker på facebook samtidig som jeg leser... Det er kanskje ikke helt optimalt det kanskje? Likevel har jeg fått gjort en heeel del i dag, og selv om jeg har en knute på tråden med Mr. Mead skal det nok ordne seg. Det har seg slik at i morges likte jeg Mr. Mead meget godt! Syns han tenkte veldig fornuftig, og hadde mange fornuftige argumenter å komme med, men så begikk et STORT feiltrinn. Jeg likte han så godt at jeg fortsatte å lese om han, og på veien minstet jeg han. Han forsvant, han ble uforståelig, utydelig på en måte. Jeg har innsett at det sikkert har mye med det danske språket (som boken er skrevet på) å gjøre. Jeg tar derfor opp igjen lesingen en annen dag.
Det var også godt å få en pep talk med min vakre due, godt å få ut litt av all den praten som bare bygger seg opp. Jeg sitter her nå å ser på Elle, som er et FANTASTISK morsomt og artig show. Jeg liker denne karasmatiske, morsomme, aktive damen! Det var to fantastiske gutter som opptrådde der i dag. Jeg hadde så lyst å finne dem igjen, men det var ikke godt når jeg ikke fikk med meg navnet. Jeg får gjør et nytt forsøk seinere, fordi nå er det påtide å gjøre seg klar for jobb!
*Klapper seg selv på skulderen* (i og med at det ikke er noen andre rundt her for å gjøre det)
Dagen starter klokken 06:30...veeel det er vel kanskje en iiiinitiny little lie. Jeg har klokken på 06:30, våkner, slå klokken på 07:00 og sover videre. Klokken 07:00 derimot spretter jeg opp, kler meg, setter på kaffien, spiser en god frokost (det er så kjekt med det fulle kjøleskapet hjemme hos mor), drikker min kaffi, setter meg til ved spisebordet, setter i øreproppene og fordyper meg i sosiologiens mørkedyp. Det skal være sagt at jeg er nå så utsultet på de sosiale omgangskretsene jeg får når jeg sitter på lesesalen at jeg sender meldinger, snakker i telefon, sender mailer og snakker med mennesker på facebook samtidig som jeg leser... Det er kanskje ikke helt optimalt det kanskje? Likevel har jeg fått gjort en heeel del i dag, og selv om jeg har en knute på tråden med Mr. Mead skal det nok ordne seg. Det har seg slik at i morges likte jeg Mr. Mead meget godt! Syns han tenkte veldig fornuftig, og hadde mange fornuftige argumenter å komme med, men så begikk et STORT feiltrinn. Jeg likte han så godt at jeg fortsatte å lese om han, og på veien minstet jeg han. Han forsvant, han ble uforståelig, utydelig på en måte. Jeg har innsett at det sikkert har mye med det danske språket (som boken er skrevet på) å gjøre. Jeg tar derfor opp igjen lesingen en annen dag.
Det var også godt å få en pep talk med min vakre due, godt å få ut litt av all den praten som bare bygger seg opp. Jeg sitter her nå å ser på Elle, som er et FANTASTISK morsomt og artig show. Jeg liker denne karasmatiske, morsomme, aktive damen! Det var to fantastiske gutter som opptrådde der i dag. Jeg hadde så lyst å finne dem igjen, men det var ikke godt når jeg ikke fikk med meg navnet. Jeg får gjør et nytt forsøk seinere, fordi nå er det påtide å gjøre seg klar for jobb!
søndag 14. februar 2010
NB. Et blogginnlegg som ikke passer sarte mennesker...
( Du skal på forhånd være advart mot dette innlegget om du er et sart menneske, eller en av disse guttene som tviholder på troen om at jenter tisser fuglekvitter og driter regnbuer)
Så var jeg offesielt blitt smittet jeg også da, av denne helvettes omgangssyken! Det kunne vel ikke kommet på et dårligere tidspunkt. Jeg har sprunge skytselstrafikk mellom doen og sengen i hele natt, og måtte innse at slaget var tapt ved 07:00 tiden. Jeg måtte ringe jobb, forklare situasjonen og bare håpe på at de fikk satt inn ekstra.
Jeg takler vel heller dårlig å være syk, og ivertfall en slik sykdom som gjør at jeg blir så svak at jeg ikke har andre muligheter enn å bli liggende. I ren frustrasjon kjylte jeg nedpå med en halv liter vann, og iløped av 3 tidelssekund var det oppe og ute i en forrykende fart, og jeg så vel mest ut som en av disse pene fontenene som står rundt i hagen i kakse strøkene.
Jeg får legge meg til å sove og vente på bedre dager, det blir ikke mye sosiologi lesing med denne formen, det er nå ivertfall snikkert og twist...
Så var jeg offesielt blitt smittet jeg også da, av denne helvettes omgangssyken! Det kunne vel ikke kommet på et dårligere tidspunkt. Jeg har sprunge skytselstrafikk mellom doen og sengen i hele natt, og måtte innse at slaget var tapt ved 07:00 tiden. Jeg måtte ringe jobb, forklare situasjonen og bare håpe på at de fikk satt inn ekstra.
Jeg takler vel heller dårlig å være syk, og ivertfall en slik sykdom som gjør at jeg blir så svak at jeg ikke har andre muligheter enn å bli liggende. I ren frustrasjon kjylte jeg nedpå med en halv liter vann, og iløped av 3 tidelssekund var det oppe og ute i en forrykende fart, og jeg så vel mest ut som en av disse pene fontenene som står rundt i hagen i kakse strøkene.
Jeg får legge meg til å sove og vente på bedre dager, det blir ikke mye sosiologi lesing med denne formen, det er nå ivertfall snikkert og twist...
torsdag 11. februar 2010
Hjemreise, katastrofe og ei mektig bok.
I dag var det pakket for hjemreise...eller...
... altså, jeg blir liiiiiitt stresset anngående dette med ordet hjem. Jeg har bodd 16 år i Odda, det er der min barndomshjem er, likevel er det VELDIG fjernt for det jeg vil kalle hjem. Riktig nok har jeg foreldrene mine der, mange minner osv. men det er ikke mitt hjem. Så har vi 4 år på Voss. Når jeg bodde på Voss var det definitivt hjemmet mitt. Jeg trivdes veldig godt på Voss (som jeg LUUURER på om jeg muligens har nevnt noen ganger før), og veeeeldig godt det siste året. Så har vi Stavanger da... Jeg er i det siste virkelig begynt å kjenne på at jeg føler Stavanger er mitt nye hjem. Spesielt når foreldrene mine var der i helgen, og jeg stolt kunne fortelle dem litt om byen og til og med lede dem frem til ulike plasser...
ANYWAY! i dag var det duket for reise til Odda. Jeg tok taxi (VIIIRKELIG begynt å bli et bymenneske) ned på byterminalen, gikk ut av taxien og skjønte ikke katastrofen før taxien var long gone... JEG HADDE GLEMT ØREPROPPENE! Kaldsvetten piplet frem straks... Busstur på rundt 5 timer uten musikk? Er det mulig? Kommer jeg til å overleve? Alle de styggeste ordene jeg kan rullet rundt i hodet i en forferdelig fart. Det er i slike øyeblikk som dette jeg forbanner at jeg ikke har fått fingeren ut av rompa og tatt billappen. Jeg beit tenna sammen og satt meg inn på bussen. Jeg er faktisk en av de menneskene som er veldig fan av buss. JA, jeg LIKER å ta buss. Liker å synke ned i sete, ha beina oppetter vinduet (burde kanskje vurdere å slutte med det nå som jeg er blitt voksen og greier) og digge til...MUSIKK! Som jeg ikke hadde i dag. Det ble derfor en tur fylt av barneskrik, mennesker som ropte i telefonen, gamle mennesker med kols som hosta og nøys og gud vet hva... Men så tok jeg opp boka mi. Jeg fikk boken "Spis Elsk Lev" skrevet av Elizabeth Gilbert til bursdagen min. Jeg vil skrive om denne når den er ferdig lest, men jeg kan avsløre så mye at boken fikk meg til å stenge ute resten av verden, glemme tid og sted, og få tårer i øynene...
I morgen er det jobb, og jeg gleder meg så fælt at jeg vet ikke RIIIIKTIG hvilke bein jeg skal stå på...
... altså, jeg blir liiiiiitt stresset anngående dette med ordet hjem. Jeg har bodd 16 år i Odda, det er der min barndomshjem er, likevel er det VELDIG fjernt for det jeg vil kalle hjem. Riktig nok har jeg foreldrene mine der, mange minner osv. men det er ikke mitt hjem. Så har vi 4 år på Voss. Når jeg bodde på Voss var det definitivt hjemmet mitt. Jeg trivdes veldig godt på Voss (som jeg LUUURER på om jeg muligens har nevnt noen ganger før), og veeeeldig godt det siste året. Så har vi Stavanger da... Jeg er i det siste virkelig begynt å kjenne på at jeg føler Stavanger er mitt nye hjem. Spesielt når foreldrene mine var der i helgen, og jeg stolt kunne fortelle dem litt om byen og til og med lede dem frem til ulike plasser...
ANYWAY! i dag var det duket for reise til Odda. Jeg tok taxi (VIIIRKELIG begynt å bli et bymenneske) ned på byterminalen, gikk ut av taxien og skjønte ikke katastrofen før taxien var long gone... JEG HADDE GLEMT ØREPROPPENE! Kaldsvetten piplet frem straks... Busstur på rundt 5 timer uten musikk? Er det mulig? Kommer jeg til å overleve? Alle de styggeste ordene jeg kan rullet rundt i hodet i en forferdelig fart. Det er i slike øyeblikk som dette jeg forbanner at jeg ikke har fått fingeren ut av rompa og tatt billappen. Jeg beit tenna sammen og satt meg inn på bussen. Jeg er faktisk en av de menneskene som er veldig fan av buss. JA, jeg LIKER å ta buss. Liker å synke ned i sete, ha beina oppetter vinduet (burde kanskje vurdere å slutte med det nå som jeg er blitt voksen og greier) og digge til...MUSIKK! Som jeg ikke hadde i dag. Det ble derfor en tur fylt av barneskrik, mennesker som ropte i telefonen, gamle mennesker med kols som hosta og nøys og gud vet hva... Men så tok jeg opp boka mi. Jeg fikk boken "Spis Elsk Lev" skrevet av Elizabeth Gilbert til bursdagen min. Jeg vil skrive om denne når den er ferdig lest, men jeg kan avsløre så mye at boken fikk meg til å stenge ute resten av verden, glemme tid og sted, og få tårer i øynene...
I morgen er det jobb, og jeg gleder meg så fælt at jeg vet ikke RIIIIKTIG hvilke bein jeg skal stå på...
Sola skinner, og jeg er så glad...
Jeg får mer og mer sans for Mrs Speed for hver forelesning. Muligens fordi det er de eneste forelesningene jeg føler jeg får noe ting ut av i disse tider, men også fordi hun er rasende (bokstavligtalt) flink.
Etter forelesningen var jeg på desperat utkikk etter noen som kunne distrahere meg fra sosiologilesing som ikke fristet det grann... og jaggu var den ikke langt vekke. Været var strålendes, selskapet likeså. Vi var oppom i den nye leiligheten til Komandøren, som var veldig pen. Det skal også være sagt at kunsten på veggen var MEGET bra. Vi var bortom Coopen for å kjøpe inn nok mat (i frykt for å miste for mangen på vår planlagte tur). Der fikk jeg for første gang brukt Coop - medlemskortet mitt, og jeg har ikke følt meg så voksen på leeeenge.
Deretter bar det ut på tur, rundt det STORE Stokkavannet. Jeg hadde øyene med meg, og så artige motiver under hele turen. Her skal det definitivt fotograferes. En tur med Mr. IsKaffi kan vel bare ikke være kjedelig. Det startet bra, med et fall av klasse etter et halvhjertet forsøk på å komme ned en bakke med et halvt fungerende akebrett. Det bare fortsatte med båltenning, og en heeeftig diskusjon om hvor lyden blir av, og om det gjerne kommer tilbake som ekko...uansett hvor man roper.
Jeg skal ikke skryte på meg at jeg kom meg rundt hele vannet, fordi det gjorde jeg ikke... Komandøren mistet mobilen underveis, og vi måtte tilbake. Vi lærte på denne turen at det virkelig finnes ærlige sjeler enda...
Det viktigste var uuuuansett at det var en herrrlig tur med godt selskap.
Etter forelesningen var jeg på desperat utkikk etter noen som kunne distrahere meg fra sosiologilesing som ikke fristet det grann... og jaggu var den ikke langt vekke. Været var strålendes, selskapet likeså. Vi var oppom i den nye leiligheten til Komandøren, som var veldig pen. Det skal også være sagt at kunsten på veggen var MEGET bra. Vi var bortom Coopen for å kjøpe inn nok mat (i frykt for å miste for mangen på vår planlagte tur). Der fikk jeg for første gang brukt Coop - medlemskortet mitt, og jeg har ikke følt meg så voksen på leeeenge.
Deretter bar det ut på tur, rundt det STORE Stokkavannet. Jeg hadde øyene med meg, og så artige motiver under hele turen. Her skal det definitivt fotograferes. En tur med Mr. IsKaffi kan vel bare ikke være kjedelig. Det startet bra, med et fall av klasse etter et halvhjertet forsøk på å komme ned en bakke med et halvt fungerende akebrett. Det bare fortsatte med båltenning, og en heeeftig diskusjon om hvor lyden blir av, og om det gjerne kommer tilbake som ekko...uansett hvor man roper.
Jeg skal ikke skryte på meg at jeg kom meg rundt hele vannet, fordi det gjorde jeg ikke... Komandøren mistet mobilen underveis, og vi måtte tilbake. Vi lærte på denne turen at det virkelig finnes ærlige sjeler enda...
Det viktigste var uuuuansett at det var en herrrlig tur med godt selskap.
tirsdag 9. februar 2010
Dagens...
Den er for deg og meg, som ikke lenger vet at alle de sikre tankene er fullt så sikre lengre...
Bønder i by'n, tur i marka og svevende tanker
I helgen fikk jeg et mye etterlengtet besøk av mor og far. Det er alltid koselig å få besøk, men ekstra spesielt å få besøk av foreldrene mine. Nå har det seg jo sånn at jeg har bodd for meg selv i 5 år snart, men ikke på denne avstanden som jeg gjør nå. Det var meget kjekt å få vise dem rundt, hvor jeg gikk på skole, at de fikk hilse på tvillingsjelen min og at vi fikk vært på et etterlengta besøk på oljemuseet (liker sånn "to - do" museer). Og
Som alle andre turer med familien Glum går ikke alt som planlagt, men kosen skal ingen ta fra oss. Var å spiste på Big Horn med min far... Biffen var UUUTSØKT! Det er så mørt at det er som å tygge i smør!:)
* Tusen Takk for hyggelig besøk, og nå håper jeg at det ikke blir så alt for lenge til dere kommer igjen*
Jeg er igjen tilbake til hønsehuset med min faste kaklende partner, og andre høns. Det er samfunnsstrukturer og menneskets handlinger som skal forståes. Er vi styrt av samfunnet? Og om så er, er det ikke vi som er samfunnet? Hvorfor går vi kledd som vi gjør, hvorfor blir vi som vi blir...
Jeg er evig glad for turen i marka og middagsdaten i går kjære. Det gjør godt å høre at jeg kanskje ikke blir lagt inn... og om jeg blir det så er jeg ivertfall ikke alene...
Som alle andre turer med familien Glum går ikke alt som planlagt, men kosen skal ingen ta fra oss. Var å spiste på Big Horn med min far... Biffen var UUUTSØKT! Det er så mørt at det er som å tygge i smør!:)
* Tusen Takk for hyggelig besøk, og nå håper jeg at det ikke blir så alt for lenge til dere kommer igjen*
Jeg er igjen tilbake til hønsehuset med min faste kaklende partner, og andre høns. Det er samfunnsstrukturer og menneskets handlinger som skal forståes. Er vi styrt av samfunnet? Og om så er, er det ikke vi som er samfunnet? Hvorfor går vi kledd som vi gjør, hvorfor blir vi som vi blir...
Jeg er evig glad for turen i marka og middagsdaten i går kjære. Det gjør godt å høre at jeg kanskje ikke blir lagt inn... og om jeg blir det så er jeg ivertfall ikke alene...
for vi tenker de samme tankene.
I dag kom bankkortet mitt i posten (hmmm, jeg danset så fælt på bursdagen min at jeg klarte å danse meg bort fra bankkortet mitt uheldigvis), noe som bare betydde en ting. Det begynte straks å kitle febrilsk i magen, som om sommerfuglene ble slept ut av buret sitt for første gang etter vinteren. Det bruste i blodet, og suste i hodet... Så nå er det gjort da, babien er bestilt, og jeg gleder meg som om jeg skulle blitt mor for første gang, selv om det egentlig er andre gang. Hva betyr "omgående" egentlig? Håper det betyr 4 dager...eller mindre...men har vel en ulmende følelse av det betyr noe mer i retning 14 dager. Gleder meg gjør jeg ivertfall!
(Lurer på om det er MUUULIG for andre å gjennomskue at jeg er NOOOE overtrøtt når denne bloggen blir skrevet...skrivd...hehehe)
I dag kom bankkortet mitt i posten (hmmm, jeg danset så fælt på bursdagen min at jeg klarte å danse meg bort fra bankkortet mitt uheldigvis), noe som bare betydde en ting. Det begynte straks å kitle febrilsk i magen, som om sommerfuglene ble slept ut av buret sitt for første gang etter vinteren. Det bruste i blodet, og suste i hodet... Så nå er det gjort da, babien er bestilt, og jeg gleder meg som om jeg skulle blitt mor for første gang, selv om det egentlig er andre gang. Hva betyr "omgående" egentlig? Håper det betyr 4 dager...eller mindre...men har vel en ulmende følelse av det betyr noe mer i retning 14 dager. Gleder meg gjør jeg ivertfall!
(Lurer på om det er MUUULIG for andre å gjennomskue at jeg er NOOOE overtrøtt når denne bloggen blir skrevet...skrivd...hehehe)
onsdag 3. februar 2010
Gårsdagens sang
På turen i går ble det mer enn nok tid til mye god musikk, og jeg kjente at jeg virkelig savnet Metallica... det har vært en stund siden sist... Gårsdagens sang blir derfor;
Sosiologi, luftslott og LureTur
Det fristet rett og slett heller ikke i dag å reise på forelesning, så jeg lot det være. Istede satte jeg meg med pulten min (som er fantastisk kul, og har vært mor sin en gang i tiden). Det var sosiologi som sto på tapetet.
Når jeg har fått spørsmål fra "utenforstående" om hva sosiologi er, så må jeg tenke meg om hver eneste gang. Sosiologi... det er det som er der ute... det som du på en måte forstår, men ikke kan forklare. Det som driver deg til å gjøre som du gjør, hvordan et samfunn egentlig er et samfunn, analyse av enkeltindividet... Det er ivertfall store tanker med stor s, og jeg syns det er noe vanskelig å sette seg inn i det.
Når jeg da itillegg må lese på dansk, eller et norsk som er tørt som Sahara blir det ikke mer fargerikt av det. Du kan tenke deg at jeg ble inspirert til å lese videre når setningen;
" Derfor definerer også Habermas samfunn helt allment som systemisk ekvilibrerte komplekser av sosialt integrerte gruppers handlinger, der systemisk ekvilibrering svarer til systemperspektivet og sosialt integrerte grupper svarer til livsverdensperspektivet" (Aakvaag, Moderne sosiologisk teori)
Når jeg har fått spørsmål fra "utenforstående" om hva sosiologi er, så må jeg tenke meg om hver eneste gang. Sosiologi... det er det som er der ute... det som du på en måte forstår, men ikke kan forklare. Det som driver deg til å gjøre som du gjør, hvordan et samfunn egentlig er et samfunn, analyse av enkeltindividet... Det er ivertfall store tanker med stor s, og jeg syns det er noe vanskelig å sette seg inn i det.
Når jeg da itillegg må lese på dansk, eller et norsk som er tørt som Sahara blir det ikke mer fargerikt av det. Du kan tenke deg at jeg ble inspirert til å lese videre når setningen;
" Derfor definerer også Habermas samfunn helt allment som systemisk ekvilibrerte komplekser av sosialt integrerte gruppers handlinger, der systemisk ekvilibrering svarer til systemperspektivet og sosialt integrerte grupper svarer til livsverdensperspektivet" (Aakvaag, Moderne sosiologisk teori)
plutselig dukket opp, uten forvarsel...
Etter at intervallene mellom hver gang jeg datt ut av lesingen var blitt så kort at jeg ikke lenger klarte å lese en hel setning før jeg datt ut fant jeg ut at det var på tide å lage middag, og sende melding til noen som kunne distrahere meg til å sleppe og gå tilbake til lesingen. Middagen ble vårruller og planen om lesingen gikk i boks.
Vi farta ut på Tananger, der gutta spiste middagen sin, før vi satte i gang filmen;
Nok en gang hadde jeg nok kanskje forventningene mine for høyt i sky. Det var produsenten av Villmark (NORSK YNDLING) som nok en gang hadde laget en "skrekk" film. For å være helt ærlig, det var en helt OK film, men jeg hadde mer underholdning av å sitte og kikke på skjerfegutt som ikke har godt av å se skrekkfilm...
Etter filmen bestemte de tre bukkenebruse seg for å reise på tur. Den 3. bukkenebruse mente at rømmegrøten på Byrkjedalstunet var UUUTSØKT, så vi bestemte oss for det. Det skulle vise seg å bli en skikkelig LureTur. På vei til Byrkjedalstunet reiste vi en rask tur gjennom Aalborg. Vi traff på både lure buss skur, lure brøytebiler og lure mennesker, ALLE med rød hettegenser trekt godt nedover ansiktet riktig nok.
Det fineste var at vi kjørte forbi et slott. Jeg begynte straks å føle meg hjemme, og mitt stille sinn, lurte jeg på om det kanskje var min oldemor på morsside sitt slott... Vi prøvde å komme gjennom labyrinten som førte oss frem til slotte... Det viste seg desverre å være et av disse luftslottene. Videre på turen traff vi på en hel rekke lure tuneller, samt et SKIKKELIG lure skilt!
Og selvsagt hadde vi blitt lurt, for Byrkjedalstunet var ikke åpent...
Turen gikk da nedover igjen, vi bånnet på for å sleppe å bli lurt mer den dagen. En ting som er sikkert er ivertfall at Kebaben i Sandnes er ikke noe lureri! Den var UUUTSØKT, og den rømmegrøten var dermed glemt, ivertfall for min del...
Vi farta ut på Tananger, der gutta spiste middagen sin, før vi satte i gang filmen;
Nok en gang hadde jeg nok kanskje forventningene mine for høyt i sky. Det var produsenten av Villmark (NORSK YNDLING) som nok en gang hadde laget en "skrekk" film. For å være helt ærlig, det var en helt OK film, men jeg hadde mer underholdning av å sitte og kikke på skjerfegutt som ikke har godt av å se skrekkfilm...Etter filmen bestemte de tre bukkenebruse seg for å reise på tur. Den 3. bukkenebruse mente at rømmegrøten på Byrkjedalstunet var UUUTSØKT, så vi bestemte oss for det. Det skulle vise seg å bli en skikkelig LureTur. På vei til Byrkjedalstunet reiste vi en rask tur gjennom Aalborg. Vi traff på både lure buss skur, lure brøytebiler og lure mennesker, ALLE med rød hettegenser trekt godt nedover ansiktet riktig nok.
Det fineste var at vi kjørte forbi et slott. Jeg begynte straks å føle meg hjemme, og mitt stille sinn, lurte jeg på om det kanskje var min oldemor på morsside sitt slott... Vi prøvde å komme gjennom labyrinten som førte oss frem til slotte... Det viste seg desverre å være et av disse luftslottene. Videre på turen traff vi på en hel rekke lure tuneller, samt et SKIKKELIG lure skilt!
Og selvsagt hadde vi blitt lurt, for Byrkjedalstunet var ikke åpent...
Turen gikk da nedover igjen, vi bånnet på for å sleppe å bli lurt mer den dagen. En ting som er sikkert er ivertfall at Kebaben i Sandnes er ikke noe lureri! Den var UUUTSØKT, og den rømmegrøten var dermed glemt, ivertfall for min del...
Abonner på:
Innlegg (Atom)
