Da er det på et kapittel og begynnelsen på et nytt:) Det nye, mer spennendes kapittelet finner du her; GjensidigRespekt
Takk for alle dere som har lest den gamle bloggen min, håper dere blir med meg videre! :)
torsdag 24. juni 2010
mandag 10. mai 2010
Budskap fra 1.årsstudentene på barnevern
Som mange av dere har fått merke satte jeg i gang et prosjekt som jeg lånte ideen fra Thomas Moen! Det gikk ut på at barnevernsstudentene skulle skrive et budskap de ville dele med verden for så å fotografere det og lage en video utav.
Dette har vært en lærrerik prosess for meg, og selv om jeg har strevd litt med sirrompa studenter ble det et bra sluttresultat. Jeg takker alle som har vært med i prosessen, til de som hjalp meg under veis, til de som bidrog med sitt budskap og til An som har satt sammen filmen... Tusen hjertlig takk!;
(Hehe, dette måtte jeg bare legge ut på bloggen, selv om jeg egentlig har lagt den delvis ned!;))
Dette har vært en lærrerik prosess for meg, og selv om jeg har strevd litt med sirrompa studenter ble det et bra sluttresultat. Jeg takker alle som har vært med i prosessen, til de som hjalp meg under veis, til de som bidrog med sitt budskap og til An som har satt sammen filmen... Tusen hjertlig takk!;
(Hehe, dette måtte jeg bare legge ut på bloggen, selv om jeg egentlig har lagt den delvis ned!;))
lørdag 1. mai 2010
Kjære søte små...
Det er blitt mumlet litt i kulissene om hva som skjer med meg og min blogg fortiden, klager på at jeg ikke oppdaterer... Og det stemmer nok det! Jeg oppdaterer ikke, og dette kommer til å være mitt ansiste innlegg på denne bloggen. Dette har vært en lære prosess for meg, og nå skal jeg trå i gang med en skikkelig blogg:)
Den vil bli åpnet nøyaktig ett år etter at denne ble åpnet, så det er bare til å glede seg...Håper den blir bedre, oftere oppdatert, bedre skrevet osv.! Adressen til den nye bloggen min komme inn på denne bloggen når den blir åpnet...
Takk til dere som har lest om meg og mitt liv, håper du vil henge deg på videre inn i eventyret.
Den vil bli åpnet nøyaktig ett år etter at denne ble åpnet, så det er bare til å glede seg...Håper den blir bedre, oftere oppdatert, bedre skrevet osv.! Adressen til den nye bloggen min komme inn på denne bloggen når den blir åpnet...
Takk til dere som har lest om meg og mitt liv, håper du vil henge deg på videre inn i eventyret.
fredag 9. april 2010
Boble dag...
...bobler av lykke. Dette har vært en dag fylt av FLYT, og ingenting er en mer herlig følelse enn det. Sto opp ved 08:00, spiste en bedre frokost (påskepålegget er fremdeles ikke oppspist) og satt igang med en oppgave om inhabilitet. Sosialrett eksamen er rett rundt hjørne, og også det gjør meg glad, bare få den overstått... Det er har for all del være en positiv opplevelse å ha sosialrett, jeg syns det er meget interessert i jus, men det skal likevel være godt å få det overstått.
Videre var det svømming med Kjakan aka poker face aka bad swimmer:p Det er ikke så alt for lenge til opptak nå, og jeg tror jeg er like spent som henne på om hun først og fremst kommer til opptak, og om hun isåfall vil klare det... Men siden det ikke er så lenge til var det JAGGU godt at jeg, svømmetreneren Solvor Bratland, fant ut hva som var galt med svømmingen. Jeg er egentlig utrolig glad for dette opptaket, fordi det er grunnen til at jeg har tatt skikkelig tak i de latterlig svake armene mine.
På vei til en bedre lunsj fikk jeg en melding om at jeg herved var tildelt en stilling på Madla Barne og Ungdomsbolig. FANTASTISK! Jeg ser så utrolig frem til å komme meg i jobb igjen, det er tross alt alt for lenge siden jeg har hatt en fast jobb. Jeg ser frem til å være i Stavanger i sommer (JA, jeg kommer selvsagt til å savne de fantastiske tuppene på jobbe min i Odda) og kunne bli kjent med sommerbyen Stavanger.
Vel på skolen hadde jeg også JAGGU fått en mail om at lønningen er kommet...This just keep gettin better. Studiene hadde også sin egen flyt i dag, og selv om det er i litt seineste laget er det bedre enn ikke å ha hatt flyt i det hele tatt.
En kjempe dag med andre ord:)
Videre var det svømming med Kjakan aka poker face aka bad swimmer:p Det er ikke så alt for lenge til opptak nå, og jeg tror jeg er like spent som henne på om hun først og fremst kommer til opptak, og om hun isåfall vil klare det... Men siden det ikke er så lenge til var det JAGGU godt at jeg, svømmetreneren Solvor Bratland, fant ut hva som var galt med svømmingen. Jeg er egentlig utrolig glad for dette opptaket, fordi det er grunnen til at jeg har tatt skikkelig tak i de latterlig svake armene mine.
På vei til en bedre lunsj fikk jeg en melding om at jeg herved var tildelt en stilling på Madla Barne og Ungdomsbolig. FANTASTISK! Jeg ser så utrolig frem til å komme meg i jobb igjen, det er tross alt alt for lenge siden jeg har hatt en fast jobb. Jeg ser frem til å være i Stavanger i sommer (JA, jeg kommer selvsagt til å savne de fantastiske tuppene på jobbe min i Odda) og kunne bli kjent med sommerbyen Stavanger.
Vel på skolen hadde jeg også JAGGU fått en mail om at lønningen er kommet...This just keep gettin better. Studiene hadde også sin egen flyt i dag, og selv om det er i litt seineste laget er det bedre enn ikke å ha hatt flyt i det hele tatt.
En kjempe dag med andre ord:)
fredag 2. april 2010
Vakre VENE Voss!
Så har jeg fått besøkt den vakre bygda mi! Jeg sier at den er litt min også, fordi menneskene som faktisk er fra Voss tilstadighet skriver i meldinger om "Når jeg kommer hjem til Voss". Og det er jo på mange måter sant. Voss er den plassen jeg har følt meg mest hjemme på, og man skal bare se at jeg engang i fremtiden vender tilbake og finner meg en kyrabonde fra Voss!(:p)
Det var godt å komme hjem. Bodde hos radarparet som nett har flyttet inn i hus som de lenge har dreve å pusset opp. Det skal være sagt at de har fått det utrolig fint der, og jeg er glad jeg har fått mitt eget værelse (det er jo egentlig ganske så normalt etterhvert, jeg har egne værelser rundt om i hele Norge snart). Det var herlig å se Frøken Strøken igjen. Dette er et herlig vesen, og jeg faktisk må si jeg ser opp til. Hun er DØNN ærlig, uten at det blir ubehagelig på noen måte. Han er ganske så flott han samboeren også altså!
Jeg var såklart på Station for å drikke min vante Mocca. Herlig å se endel av de små og blå igjen...
Høyde punkte var nok likevel uten tvil tirsdagens innflytningsfest og konsert. Jeg har savnet sånn å gå ut på Voss at jeg kan ikke få beskrive det nok. Det er her jeg liker å feste, det er her jeg trives best. Jeg er nok for vimsete til å ha så mange valg som Stavanger gir meg. Det var fantastisk å se Sukkerspinnet, Tøffa og Hildegunn igjen! Samt Eggis, som jeg får mer sansen for hver gang vi treffes ("Solvor...eg trur kanskje eg e en smule pærefull eg")
Ute traff jeg på masse kjensfolk, og vimste rundt som vanlig... Jaggu fikk jeg svingt meg te Vestlandsfanden og, og selvsagt lagt igjen mobilen min... i tro Solvor stil. Min Grønneherlighet er alltid en sann fornøyelse å prate med, og selv om det ikke er HELT klart hva vi snakket om hele kvelden, var det jaggu morro fordi om.
Jeg savner dere, Vossatuppene mine, og jeg vil bare minne dere på at dere fremdeles betyr så uendelig mye for meg!:)
Det skal ikke bli så altfor lenge til vi ses igjen.
Det var godt å komme hjem. Bodde hos radarparet som nett har flyttet inn i hus som de lenge har dreve å pusset opp. Det skal være sagt at de har fått det utrolig fint der, og jeg er glad jeg har fått mitt eget værelse (det er jo egentlig ganske så normalt etterhvert, jeg har egne værelser rundt om i hele Norge snart). Det var herlig å se Frøken Strøken igjen. Dette er et herlig vesen, og jeg faktisk må si jeg ser opp til. Hun er DØNN ærlig, uten at det blir ubehagelig på noen måte. Han er ganske så flott han samboeren også altså!
Jeg var såklart på Station for å drikke min vante Mocca. Herlig å se endel av de små og blå igjen...
Høyde punkte var nok likevel uten tvil tirsdagens innflytningsfest og konsert. Jeg har savnet sånn å gå ut på Voss at jeg kan ikke få beskrive det nok. Det er her jeg liker å feste, det er her jeg trives best. Jeg er nok for vimsete til å ha så mange valg som Stavanger gir meg. Det var fantastisk å se Sukkerspinnet, Tøffa og Hildegunn igjen! Samt Eggis, som jeg får mer sansen for hver gang vi treffes ("Solvor...eg trur kanskje eg e en smule pærefull eg")
Ute traff jeg på masse kjensfolk, og vimste rundt som vanlig... Jaggu fikk jeg svingt meg te Vestlandsfanden og, og selvsagt lagt igjen mobilen min... i tro Solvor stil. Min Grønneherlighet er alltid en sann fornøyelse å prate med, og selv om det ikke er HELT klart hva vi snakket om hele kvelden, var det jaggu morro fordi om.
Jeg savner dere, Vossatuppene mine, og jeg vil bare minne dere på at dere fremdeles betyr så uendelig mye for meg!:)
Det skal ikke bli så altfor lenge til vi ses igjen.
Big fat liar...
Løgn, hvit og svart, store eller små... Det er en ubehagelig diskusjon å ta, men jeg vil likevel prøve meg...
Oppgjennom årene har det oppstått mange løgner. Løgner for å redde min egen rompe, løgner for å beskytte andre og løgner fordi jeg ikke selv orket sannheten. Jeg er ingen helgen, og englevingene henger stadig igjen i klesskapet. Jeg lyger. Jeg syns det er nødvendig å dra en hvit løgn i blandt, for å beskytte seg selv eller andre. Jeg tror kanskje det er helt nødvendig, som endel av en forsvarsmekanisme vi mennesker må ta oss bruk av for å overleve. Men det er ikke disse løgnene jeg vil snakke om.
Jeg vil snakke om de menneskene som bevisst lyger for å rydde sin egen rygg for problemer som vil oppstå når en sannhet kommer frem. Jeg vil snakke om de som lyger for å få viljen sin, få historiene som blir fortalt til å gå i deres favør. Jeg er nemlig DRIT lei av disse løgnene. Jeg mener at vist man ikke klarer å forklare sannheten, men må manipulere sannheter slik at de får løgneren til å stille i et bra lys, da kan man heller holde kjeft. Det gjør jeg ofte... Når det er saker og ting jeg ikke er stolt av, som jeg har gjort, men som jeg ikke alltid klarer å stå for (for ja!Det skjer stadig) så løper jeg ikke rundt å forteller halve og manipulerte sannheter, da holder jeg heller kjeft...
Jeg skjønner at vi er forskjellige som mennesker, og at det skal respekteres, men HVA FAEN! Jeg skjønner IKKE, og vil heller ikke prøve å skjønne mennesker som lyger for å tråkke andre ned i driten. Jeg er DRITA lei av mennesker som gjør ALT i deres makt for å tråkke på andre for å selv komme ut i et bedre lys. Jeg skjønner ikke hvordan de klarer det, jeg skjønner ikke hvordan de kan leve med disse løgnene, jeg skjønner bare ikke at de ikke dør av dårlig samvittighet.
Ja, jeg lyger og ja jeg lar være å fortelle mange hendelser, men jeg vil ikke lyge for å tråkke på andre...
Et lite sinna innlegg dette altså... Men det gjorde godt å få det ut og frem, og det er en pekepinne til deg som har lyst til å fortelle meg en av disse løgnene neste gang...Vær så veldig grei å la det være, fordi jeg finner det alltid ut til slutt.
Oppgjennom årene har det oppstått mange løgner. Løgner for å redde min egen rompe, løgner for å beskytte andre og løgner fordi jeg ikke selv orket sannheten. Jeg er ingen helgen, og englevingene henger stadig igjen i klesskapet. Jeg lyger. Jeg syns det er nødvendig å dra en hvit løgn i blandt, for å beskytte seg selv eller andre. Jeg tror kanskje det er helt nødvendig, som endel av en forsvarsmekanisme vi mennesker må ta oss bruk av for å overleve. Men det er ikke disse løgnene jeg vil snakke om.
Jeg vil snakke om de menneskene som bevisst lyger for å rydde sin egen rygg for problemer som vil oppstå når en sannhet kommer frem. Jeg vil snakke om de som lyger for å få viljen sin, få historiene som blir fortalt til å gå i deres favør. Jeg er nemlig DRIT lei av disse løgnene. Jeg mener at vist man ikke klarer å forklare sannheten, men må manipulere sannheter slik at de får løgneren til å stille i et bra lys, da kan man heller holde kjeft. Det gjør jeg ofte... Når det er saker og ting jeg ikke er stolt av, som jeg har gjort, men som jeg ikke alltid klarer å stå for (for ja!Det skjer stadig) så løper jeg ikke rundt å forteller halve og manipulerte sannheter, da holder jeg heller kjeft...
Jeg skjønner at vi er forskjellige som mennesker, og at det skal respekteres, men HVA FAEN! Jeg skjønner IKKE, og vil heller ikke prøve å skjønne mennesker som lyger for å tråkke andre ned i driten. Jeg er DRITA lei av mennesker som gjør ALT i deres makt for å tråkke på andre for å selv komme ut i et bedre lys. Jeg skjønner ikke hvordan de klarer det, jeg skjønner ikke hvordan de kan leve med disse løgnene, jeg skjønner bare ikke at de ikke dør av dårlig samvittighet.
Ja, jeg lyger og ja jeg lar være å fortelle mange hendelser, men jeg vil ikke lyge for å tråkke på andre...
Et lite sinna innlegg dette altså... Men det gjorde godt å få det ut og frem, og det er en pekepinne til deg som har lyst til å fortelle meg en av disse løgnene neste gang...Vær så veldig grei å la det være, fordi jeg finner det alltid ut til slutt.
mandag 22. mars 2010
Læreryrket er virkelig ikke noe for meg...
... dette fikk jeg bekreftet veldig godt i dag. Jeg har nemlig, sammen med min evige Due, vært på debatt/foredrag/kurs i arrangert av Gnist Rogaland. Dette er en organisasjon, som sånn som jeg har forstått det, skal skape mer blest rundt lærer yrke for å få flere til å ta utdanningen.
Selv om det var hovedsaklig for læreryrket er det med dette som så mange andre, de jobber for barns beste og står barna nær... Jeg vil nok også selv som barnevernspedagog jobbe i samarbeid med lærere.
Det som var fint var at Håvard Tjora var der, en sann inspirasjonskilde. Jeg fulgte med på TV - programmet hans, "Blanke Ark" i høst. Det ga mange gode råd, tips og kunnskap å hente. Selv om dette retter selv mest til undervisning, føler jeg det er meget relevant for meg som barnevernspedagog. De barna som sliter på skolen, sliter også ofte med selvfølelsen, grunnet lite mestringsfølelse. Blir de ikke sett, ikke tatt på alvor kan dette utvikle seg, og påvirke flere sider av deres hverdag... Derfor er det fint med mennesker som Håvard Tjora som setter lys på at elever er individuelle, de lærer individuelt og at skolen bør kunne legge tilrette for at barna skal kunne få lære på sin måte.
Han hadde med mange gode poeng om hva man må ta med seg som lærer, en hjerne, et hjerte og en ryggrad. Dette kan jeg, og VIL jeg, relatere til mitt yrke. Man må ha kunnskaper om du skal jobbe med...for min del tror jeg dette innebærer mye kunnskap om relasjon, kommunikasjon, likeverd, respekt og kunnskap om hva som skjer i samfunnet rundt ungdommene. Hjerte...Ja, så var det dette med hjerte...Man skal være glad i barna/ungdommene man jobber med...jobber for. En ryggrad, jeg vil nok tro at dette er noe man må jobbe voldsomt med i jobben som barnevernspedagog. Har man ikke en ryggrad, er det bare til å sette i gang å begynne å bygge seg en allerede. Det er en tøff jobb, og man må være tøff, man må kjempe mange kamper, så barna/ungdommene skal få det beste mulig...
Han og de unge lovendes lærerne sa så mange kloke ord, men jeg tror jeg trenger litt tid til å la dem synke inn... Det var ivertfall noen veldig fine timer:)
Visdomsord fra Håvard Tjora;
"Catch them beeing good"
Selv om det var hovedsaklig for læreryrket er det med dette som så mange andre, de jobber for barns beste og står barna nær... Jeg vil nok også selv som barnevernspedagog jobbe i samarbeid med lærere.
Det som var fint var at Håvard Tjora var der, en sann inspirasjonskilde. Jeg fulgte med på TV - programmet hans, "Blanke Ark" i høst. Det ga mange gode råd, tips og kunnskap å hente. Selv om dette retter selv mest til undervisning, føler jeg det er meget relevant for meg som barnevernspedagog. De barna som sliter på skolen, sliter også ofte med selvfølelsen, grunnet lite mestringsfølelse. Blir de ikke sett, ikke tatt på alvor kan dette utvikle seg, og påvirke flere sider av deres hverdag... Derfor er det fint med mennesker som Håvard Tjora som setter lys på at elever er individuelle, de lærer individuelt og at skolen bør kunne legge tilrette for at barna skal kunne få lære på sin måte.
Han hadde med mange gode poeng om hva man må ta med seg som lærer, en hjerne, et hjerte og en ryggrad. Dette kan jeg, og VIL jeg, relatere til mitt yrke. Man må ha kunnskaper om du skal jobbe med...for min del tror jeg dette innebærer mye kunnskap om relasjon, kommunikasjon, likeverd, respekt og kunnskap om hva som skjer i samfunnet rundt ungdommene. Hjerte...Ja, så var det dette med hjerte...Man skal være glad i barna/ungdommene man jobber med...jobber for. En ryggrad, jeg vil nok tro at dette er noe man må jobbe voldsomt med i jobben som barnevernspedagog. Har man ikke en ryggrad, er det bare til å sette i gang å begynne å bygge seg en allerede. Det er en tøff jobb, og man må være tøff, man må kjempe mange kamper, så barna/ungdommene skal få det beste mulig...
Han og de unge lovendes lærerne sa så mange kloke ord, men jeg tror jeg trenger litt tid til å la dem synke inn... Det var ivertfall noen veldig fine timer:)
Visdomsord fra Håvard Tjora;
"Catch them beeing good"
søndag 21. mars 2010
Dag 3 av oprasjon "Slapp av"
Våknet rundt 09:30, og var nok en gang uthvilt når jeg våknet.
Dagen gikk med til frokost, en samtale som minnet meg på hva det er som er viktig for meg her og nå i livet, noen siste bilder og kjøreturen hjem til Stavanger.
Jeg vil bruke min ord for å prøve og takke min herlige venn. Man ser nok ikke alltid sin egen viktighet, hvor mye enkle og små ord kan bety så utrolig mye, forståelsesfulle øyne og gode poeng. Jeg føler at ordene mine blir så pittepitte små i forhold til hvordan følelsen er, men jeg vil ivertfall at du skal vite at denne helgen har vært fantastisk, at jeg har lært nye ting om meg selv, at jeg har fått mer ro i kroppen, fått mer innsikt i hva det er som er viktig for meg... og det er sammen med deg og med din hjelp at det har skjedd.
Det eneste jeg skulle forandret med helgen var at jeg hadde virkelige kuttet all kontakt med omverden, men hva kan man si, jeg er nok litt avhengig av mobilen min...
Så, mitt kjære LykkeTroll...TUSEN TUSEN takk for helgen, håper jeg får være med deg tilbake dit engang:)
Operation "Slapp av" is ended, mission accomplished...
Over and (peace:)) Out
Dagen gikk med til frokost, en samtale som minnet meg på hva det er som er viktig for meg her og nå i livet, noen siste bilder og kjøreturen hjem til Stavanger.
Jeg vil bruke min ord for å prøve og takke min herlige venn. Man ser nok ikke alltid sin egen viktighet, hvor mye enkle og små ord kan bety så utrolig mye, forståelsesfulle øyne og gode poeng. Jeg føler at ordene mine blir så pittepitte små i forhold til hvordan følelsen er, men jeg vil ivertfall at du skal vite at denne helgen har vært fantastisk, at jeg har lært nye ting om meg selv, at jeg har fått mer ro i kroppen, fått mer innsikt i hva det er som er viktig for meg... og det er sammen med deg og med din hjelp at det har skjedd.
Det eneste jeg skulle forandret med helgen var at jeg hadde virkelige kuttet all kontakt med omverden, men hva kan man si, jeg er nok litt avhengig av mobilen min...
Så, mitt kjære LykkeTroll...TUSEN TUSEN takk for helgen, håper jeg får være med deg tilbake dit engang:)
Operation "Slapp av" is ended, mission accomplished...
Over and (peace:)) Out
Dag 2 av oprasjon "Slapp av"
På oppfordring fra min vakre venn hadde jeg ikke på vekkerklokken for at jeg skulle kunne få sove til jeg våknet... Det gjorde jeg også, klokken 08:15. Det var deilig og våkne av seg selv, og ikke måtte stresse for å rekke noe, samtidig som jeg viste at dagen ville bringe mange fine hendelser. Jeg lå bare og så i taket, tenkte noen tanker og våknet godt til, før jeg strekte meg til boken som lå å ventet på meg på nattbordet... Jeg holder fremdeles på å leser "Spis Elsk Lev" (det blir ikke mye tid til annen lesing enn studiene for min del) og jeg lå en time og leste. Hadde jeg bare kunne starte alle dagene mine slik.
Ute skinte solen, og man vet jo aldri når man får neste sjangs til å nyte den, så vi bestemte oss for frokost i solen på terrasen. God, sunn og en heller morsom frokost kan vel best beskrive den (ganske så festlig å se på Lykketrollet som stadig var på jakt etter dekning). Solen skinte i fjeset og varmet godt. Jeg skal innrømme at jeg er NOE skeptisk til matvarer det står 0% fett og uten sukker på (hva inneholder det da??) men det smakte altså godt det også! Kan derfor anbefale Skyr til dere som ikke har prøvd den enda...
Etter en god og lang frokost ble sekken pakket og turklærne (det er godt at du passer på meg Lykketroll, ettersom jeg lider sterkt av sykdommen "Distrehet") tatt på. Vi vandre i terrenget, og vi tok mange (og da mener jeg virkelig MANGE) bilder underveis. Dyds...øøøhm...ja, der ser du...Det var dette med meg og navn igjen da... Vi var ivertfall vel fremme der vi skulle være. Naturen var vakker, lydene (uten om den noe irriterende radiator/traktor/fly/bilen) herlige og utsikten ble bare bedre...
Bål fikk vi også tent...både 1,2 og 3 ganger. Vi koste oss med sjokolade (av det sunne slaget selvsagt), kaffi og nistemat. Vi satt der en god stund, og ble nok noe forgiftet av bålrøyken...
(Hun jobber jo best i liggende stilling, noe hun har funnet ut gjennom Terapi)
Vel nede fra tur ble saunan satt på så vi fikk svette av oss enda mer av giften som bylivet fører med seg. Det var deilig, det samme var dusjen i etterkant, turen for meg selv, ferdig laget middag... Vi inntok sofaen, leste oss gjennom kloke ord og visdom, pratet, spilte brettspill (GØY GØY GØY) for så å legge oss ved 00:30. Men jeg fikk ikke sove... og denne gangen ikke for noen dårlig grunn. Jeg fikk rett og slett ikke sove fordi jeg var uthvilt. For første gang på lenge var jeg uthvilt, jeg hadde spist ordentlig og kroppen var rolig. Jeg leste videre, og klokken var rundt 04:00 før jeg kjente søvnen puste meg i nakken....
Ute skinte solen, og man vet jo aldri når man får neste sjangs til å nyte den, så vi bestemte oss for frokost i solen på terrasen. God, sunn og en heller morsom frokost kan vel best beskrive den (ganske så festlig å se på Lykketrollet som stadig var på jakt etter dekning). Solen skinte i fjeset og varmet godt. Jeg skal innrømme at jeg er NOE skeptisk til matvarer det står 0% fett og uten sukker på (hva inneholder det da??) men det smakte altså godt det også! Kan derfor anbefale Skyr til dere som ikke har prøvd den enda...
Etter en god og lang frokost ble sekken pakket og turklærne (det er godt at du passer på meg Lykketroll, ettersom jeg lider sterkt av sykdommen "Distrehet") tatt på. Vi vandre i terrenget, og vi tok mange (og da mener jeg virkelig MANGE) bilder underveis. Dyds...øøøhm...ja, der ser du...Det var dette med meg og navn igjen da... Vi var ivertfall vel fremme der vi skulle være. Naturen var vakker, lydene (uten om den noe irriterende radiator/traktor/fly/bilen) herlige og utsikten ble bare bedre...Bål fikk vi også tent...både 1,2 og 3 ganger. Vi koste oss med sjokolade (av det sunne slaget selvsagt), kaffi og nistemat. Vi satt der en god stund, og ble nok noe forgiftet av bålrøyken...
(Hun jobber jo best i liggende stilling, noe hun har funnet ut gjennom Terapi)Dag 1 av oprasjon "Slapp av" (19.03)
Etter nok en time med speedy Gonzales 2 (som forresten virkelig så ut som en advokat i dag) var det godt å roe ned i AR - kantina med god utsikt, gode jenter og en heller tørr brødskive.
Meg og mitt lykketroll satte snuten mot Nymansveien for å hente kofferten min. Vi hadde nemlig planlagt å rømme for noen dager. Rømme fra det høyt pulserende by livet, fra forventninger og fra stress. Etter en kort pause på Prixen (har forresten innsett at avstandsforholdet mitt med Mr. Prick er over) for innkjøp av øl og dasspapir satte vi oss i bilen og startet reisen mot stillhet, idyll og harmoni... også kalt Jøssingfjord.
Huset/hytten var fantastisk, plassen avsides... akkurat det jeg trenger for å få ro i kroppen.
Regnet som vi hadde forventet kom ikke, så vi trasket ut for at jeg skulle få sett perlen enda bedre. Det var opphold med glimt av sol, og man hørte bølgene som slo mot fjellet som endte i sjøen. Mens jeg gikk det med babyen min i hånden så jeg så mange bra motiver... alt var så fullkomment, og kunne jeg... var det virkelig... jeg følte rett og slett den mye etterlengtede følelsen av bobler, de gode boblene. Boblene som signaliserte energi og glede.
Vel tilbake til hytten satt vi oss ut på terrasen. Datoen var 19.03.10, graden ca 5, og de første utepilsene ble drukket. Halvannen time satt vi ute i den friske luften, og sammen med ølene ble samtalene dypere. HERRRLIGT var det!
Middagen i kveldingen var fantastisk, og jaggu var det en FRYD å så sleppe pasta, ris eller poteter. Lammet var stekt perrrfekt, champingjong, soltørkede tomater og hvitløk var noe av det beste på lenge.
Resten av kvelden ble tilbringt med beina i sofaen, øl/vin på bordet og gode samtaler...
Meg og mitt lykketroll satte snuten mot Nymansveien for å hente kofferten min. Vi hadde nemlig planlagt å rømme for noen dager. Rømme fra det høyt pulserende by livet, fra forventninger og fra stress. Etter en kort pause på Prixen (har forresten innsett at avstandsforholdet mitt med Mr. Prick er over) for innkjøp av øl og dasspapir satte vi oss i bilen og startet reisen mot stillhet, idyll og harmoni... også kalt Jøssingfjord.
Huset/hytten var fantastisk, plassen avsides... akkurat det jeg trenger for å få ro i kroppen.
Regnet som vi hadde forventet kom ikke, så vi trasket ut for at jeg skulle få sett perlen enda bedre. Det var opphold med glimt av sol, og man hørte bølgene som slo mot fjellet som endte i sjøen. Mens jeg gikk det med babyen min i hånden så jeg så mange bra motiver... alt var så fullkomment, og kunne jeg... var det virkelig... jeg følte rett og slett den mye etterlengtede følelsen av bobler, de gode boblene. Boblene som signaliserte energi og glede.
Vel tilbake til hytten satt vi oss ut på terrasen. Datoen var 19.03.10, graden ca 5, og de første utepilsene ble drukket. Halvannen time satt vi ute i den friske luften, og sammen med ølene ble samtalene dypere. HERRRLIGT var det!
Middagen i kveldingen var fantastisk, og jaggu var det en FRYD å så sleppe pasta, ris eller poteter. Lammet var stekt perrrfekt, champingjong, soltørkede tomater og hvitløk var noe av det beste på lenge.
Resten av kvelden ble tilbringt med beina i sofaen, øl/vin på bordet og gode samtaler...
torsdag 11. mars 2010
Takknemlig og ydmyk...
Sosiologens dager er forbi (ivertfall den delen der jeg må sitte å lese sosiologi på "tvang") og det nye faget er i gang, i HØY hastighet. Sosialrett er noe som er meget interessangt, og meget relevant for meg som kommende barnevernspedagog. Jeg hadde rettslære som valgfag i fjor, og syns det er utrolig spennendes...
Det eneste er at jeg har UTROLIG lite erfaring med Norges Lover...
Når jeg sitter her å leser om saksbehandlinger, om vedtak, tidsfrister, avslag, vilkår, regler opp og ned i mente må jeg si at jeg blir veldig takknemlig. Jeg blir veldig takknemlig for at jeg selv, i min barndom, slapp å forholde meg til dette virrvarret av lover, forskrifter og bestemmelser som kan vippe et liv enten ene eller andre veien. Samtidig blir jeg veldig ydmyk... Ydmyk for dem som har dette som sin hver dag, mennesker som kjenner disse lovene og reglene nært på kroppen. Jeg skjønner godt at det kan skape frustrasjon, jeg skjønner utrolig godt at det kan skape usikkerhet og uvitenhet om hva du egentlig har rett på...
Jeg skal gjøre mitt beste for å bli en MESTER i disse lovene, for og kanskje kunne lette hverdagen til de menneskene jeg skal jobbe for i fremtiden.
Det eneste er at jeg har UTROLIG lite erfaring med Norges Lover...
Når jeg sitter her å leser om saksbehandlinger, om vedtak, tidsfrister, avslag, vilkår, regler opp og ned i mente må jeg si at jeg blir veldig takknemlig. Jeg blir veldig takknemlig for at jeg selv, i min barndom, slapp å forholde meg til dette virrvarret av lover, forskrifter og bestemmelser som kan vippe et liv enten ene eller andre veien. Samtidig blir jeg veldig ydmyk... Ydmyk for dem som har dette som sin hver dag, mennesker som kjenner disse lovene og reglene nært på kroppen. Jeg skjønner godt at det kan skape frustrasjon, jeg skjønner utrolig godt at det kan skape usikkerhet og uvitenhet om hva du egentlig har rett på...
Jeg skal gjøre mitt beste for å bli en MESTER i disse lovene, for og kanskje kunne lette hverdagen til de menneskene jeg skal jobbe for i fremtiden.
onsdag 10. mars 2010
Et yyyrende liv...
Vi skriver i dag den 10. mars alt, og våren begynner sakte men sikkert å snike seg på. Dagene er lysere, gradene ligger på pluss siden stortsett og asvalten titter frem. Jeg er veldig glad i snø, men må nok si meg enig i de fleste andre nordmenns oppfatning, at nå er vi klar for bare veier, mindre klær og høyhælte sko som klikker på den tørre asvalten... en ting er ivertfall HELT sikkert, INGEN skal komme å fortelle meg igjen at de ikke har snø i Stavanger!:)
Og med våren kommer også det yrene livet... Det skjer så mye om dagen, at jeg får ikke blogget sikkelig om det. Mennesker som smiler, mennesker som gråter, mennesker som hilser og prater, mennesker som ser vekk... Nye og gode vennskap stiftes i høy hastighet, og inni mellom alt skal man kunne sette seg ned å lære om saksbehandling, særlover, rettssikkerhet, forvaltningsrett, barnevernslov osv.
I tillegg er det "Ugå" (javeeel!) her i Stavanger, noe som gjør at det skjer mye morsomt på uis. Hadde f.eks. mini konstert på KA (mmm...gutter med gitar OG sangstemme), masse stands og liv... Jeg hadde forresten en NOE skremmende opplevelse når jeg var på vei hjem fra sentrum i dag. Jeg gikk i min egen verden med Amys fantastiske stemme på full guffe på ørene gjennom folkemengden. Det VRIMLET med mennesker, og jeg konsentrete meg stortsett om å ikke tråkke på noen av dem. Plutselig blir jeg oppmerksom i øyenkroken på en mørkbil som kommer i hurtigfart mot meg, og støkker til når jeg ser at det henger en mann med finlandshette utfra bilen... Jeg har da her tre alternativer til hva som EGENTLIG skjedde i denne settingen her
1) Jeg var vitner til et ran, eller flukten etter et ran
2) Det var en SKIKKELIG dårlig prank
3) Jeg ble vitne til (forhåpeligvis IKKE filmet) Nokasranet som blir filmatisert i Stavanger om dagen...
Ingen av alternativene appellerer noe særlig til meg kjenner jeg...
Meeen nå meg jeg imidlertidig nok en gang løpe avsted, for jeg skal prøve å legge inn kortene mine hos min ungdoms kjærlighet, Ben Adams here I come...
Og med våren kommer også det yrene livet... Det skjer så mye om dagen, at jeg får ikke blogget sikkelig om det. Mennesker som smiler, mennesker som gråter, mennesker som hilser og prater, mennesker som ser vekk... Nye og gode vennskap stiftes i høy hastighet, og inni mellom alt skal man kunne sette seg ned å lære om saksbehandling, særlover, rettssikkerhet, forvaltningsrett, barnevernslov osv.
I tillegg er det "Ugå" (javeeel!) her i Stavanger, noe som gjør at det skjer mye morsomt på uis. Hadde f.eks. mini konstert på KA (mmm...gutter med gitar OG sangstemme), masse stands og liv... Jeg hadde forresten en NOE skremmende opplevelse når jeg var på vei hjem fra sentrum i dag. Jeg gikk i min egen verden med Amys fantastiske stemme på full guffe på ørene gjennom folkemengden. Det VRIMLET med mennesker, og jeg konsentrete meg stortsett om å ikke tråkke på noen av dem. Plutselig blir jeg oppmerksom i øyenkroken på en mørkbil som kommer i hurtigfart mot meg, og støkker til når jeg ser at det henger en mann med finlandshette utfra bilen... Jeg har da her tre alternativer til hva som EGENTLIG skjedde i denne settingen her
1) Jeg var vitner til et ran, eller flukten etter et ran
2) Det var en SKIKKELIG dårlig prank
3) Jeg ble vitne til (forhåpeligvis IKKE filmet) Nokasranet som blir filmatisert i Stavanger om dagen...
Ingen av alternativene appellerer noe særlig til meg kjenner jeg...
Meeen nå meg jeg imidlertidig nok en gang løpe avsted, for jeg skal prøve å legge inn kortene mine hos min ungdoms kjærlighet, Ben Adams here I come...
lørdag 27. februar 2010
Om det å stjele kaffi, de hierarkiserte Andre og terapi...
... Jeg må begynne med å takke Fiskebein og FletteGuri for en fantastisk dag på universitetet. Dette er to MEGET oppvakte jenter, som jeg lærer utrolig mye fra. De har en så menneskelig måle å forklare vanskelig begreper på, at selv jeg, som svever på en rosa sky fortiden skjønner litt mer om hva det er snakk om. De gjør arbeidet motiverende, de gjør det gøy... HERRRLIG personlighet på dere jenter!
Diskusjonen gikk heftig for seg når det ble snakk om "de andre" eller "de hierakiserte Andre".
Hvem er egentlig disse "andre" det til stadighet er snakk om. I et hvert samfunn der det eksisterer hieraki vil det også finnes hierarkiserte andre. Et hieraki kan enkelt forklares som en måte å rangere mennesker etter status på. "De andre" er dem som ikke er "oss". Med andre ord vil vi som mennesker distanserer oss fra grupper vi ikke føler tilhørlighet med, som er av en annen "rang". Hvem, hva og hvorfor noen blir sett på som de hierakiserte andre kan ikke bli tatt forgitt, og kan oppstå av svært forskjellige grunner.
Vist man tenker gjennom det, vil man jo gruppere seg og sammen ligne seg med andre. Når man merker forskjeller som kolliderer heeelt med sin egen identitet kan dette føre til at vi hierakiserer oss selv og "de andre". Dette kan videre føre til fremmedfrykt og stereotypier...
Dette er et faktum jeg kjenner interesserer meg veldig mye, og jeg har MANGE tanker om. Det er likevel for seint på kvelden til at jeg kan ta opp hele diskusjonen, men hovedtanken min er ivertfall at man skal hele tiden prøve å gjøre disse "forskjellene", disse stigetrinnene så små som overhode mulig... Man skal respektere andre, sette pris på deres kvaliteter og aldri sette seg selv på en høy hest. Det er faktisk sånn at alle mennesker er like mye verdt, selv om det er i noen tilfeller vanskelig å tenke dette...
Så må jeg videre få takke mini prinsessa for en RACENDE fin leke stund:)
Jeg ble servert utrolig velsmakende mat, og fikk fordypet meg i mange fine og vansklige tanker, som jeg alltid gjør når jeg er sammen med min signifikante andre! Dessuten spilte vi et UUUUUTROLIG festlig brettspill, "Terapauten". Vi har da lært om Solvor i kveld at hun er veldig romantisk, en rotekopp i bilen uten retningssans, som ikke kan prute... Duå derimot ville aldri i verden vært med opp på scenen med en tryllekunster, ei heller tatt varmt imot romvesnene som landet på gressplenen hennes en natt...
At du ville sagt at jeg har hatt innflytelse på livet ditt... Ikke bær nag til meg, men det er sterke ord...Også var det dette med janteloven! La oss kjøre ANTI JANTI herfra og til evigheten, fordi jaggu har du hatt, ikke bare innflytelse, men STOR innflytelse på meg, min hverdag, tenkemåte og liv...
Takker for en kjempe kveld sammen med Duå og Tornerose...
Diskusjonen gikk heftig for seg når det ble snakk om "de andre" eller "de hierakiserte Andre".
Hvem er egentlig disse "andre" det til stadighet er snakk om. I et hvert samfunn der det eksisterer hieraki vil det også finnes hierarkiserte andre. Et hieraki kan enkelt forklares som en måte å rangere mennesker etter status på. "De andre" er dem som ikke er "oss". Med andre ord vil vi som mennesker distanserer oss fra grupper vi ikke føler tilhørlighet med, som er av en annen "rang". Hvem, hva og hvorfor noen blir sett på som de hierakiserte andre kan ikke bli tatt forgitt, og kan oppstå av svært forskjellige grunner.
Vist man tenker gjennom det, vil man jo gruppere seg og sammen ligne seg med andre. Når man merker forskjeller som kolliderer heeelt med sin egen identitet kan dette føre til at vi hierakiserer oss selv og "de andre". Dette kan videre føre til fremmedfrykt og stereotypier...
Dette er et faktum jeg kjenner interesserer meg veldig mye, og jeg har MANGE tanker om. Det er likevel for seint på kvelden til at jeg kan ta opp hele diskusjonen, men hovedtanken min er ivertfall at man skal hele tiden prøve å gjøre disse "forskjellene", disse stigetrinnene så små som overhode mulig... Man skal respektere andre, sette pris på deres kvaliteter og aldri sette seg selv på en høy hest. Det er faktisk sånn at alle mennesker er like mye verdt, selv om det er i noen tilfeller vanskelig å tenke dette...
Så må jeg videre få takke mini prinsessa for en RACENDE fin leke stund:)
Jeg ble servert utrolig velsmakende mat, og fikk fordypet meg i mange fine og vansklige tanker, som jeg alltid gjør når jeg er sammen med min signifikante andre! Dessuten spilte vi et UUUUUTROLIG festlig brettspill, "Terapauten". Vi har da lært om Solvor i kveld at hun er veldig romantisk, en rotekopp i bilen uten retningssans, som ikke kan prute... Duå derimot ville aldri i verden vært med opp på scenen med en tryllekunster, ei heller tatt varmt imot romvesnene som landet på gressplenen hennes en natt...
At du ville sagt at jeg har hatt innflytelse på livet ditt... Ikke bær nag til meg, men det er sterke ord...Også var det dette med janteloven! La oss kjøre ANTI JANTI herfra og til evigheten, fordi jaggu har du hatt, ikke bare innflytelse, men STOR innflytelse på meg, min hverdag, tenkemåte og liv...
Takker for en kjempe kveld sammen med Duå og Tornerose...
fredag 26. februar 2010
Pupper på by'n...
Jeg er av den oppfatning at mange av mine medsøstre har en tendens til å tenke "Jo mer pupp man viser dess bedre" når de skal ut på byen en sen lørsdagskveld. Det hender vel innimellom at jeg selv har en større utringning enn vanlig, men noen lar både bh blondene og gjerne litt brystvorte vise...
Det som derimot slo meg når jeg leste VG sin artikkel "Reklame for overfylt badebukse" er at det ikke bare er jentene som må passe seg. Badesesongen er snart her, og gutter... jeg, og de fleste av mine medsøstre setter mer pris på en bade shorts, enn en for liten badetruse...
Det som derimot slo meg når jeg leste VG sin artikkel "Reklame for overfylt badebukse" er at det ikke bare er jentene som må passe seg. Badesesongen er snart her, og gutter... jeg, og de fleste av mine medsøstre setter mer pris på en bade shorts, enn en for liten badetruse...
tirsdag 23. februar 2010
Nye huer...
... det er vel iiingen hemmelighet at jeg er glad i huer. Det vil si, det egentlige faktum er vel at jeg er MINDRE fan av håret mitt, og da er det ALLTID greit å gjemme det vekk under en kul hue. Derfor gikk jeg til innkjøp av ikke en, ikke to, men TRE nye huer i går...
Er det greit???
Det ble i dag skrevet en artikkel på VG sin nettavis om en amrikansk barnelege som var tiltalt for 471 overgrep mot pasienter, hvorav 103 av dem var voldtekt.
Jeg er en person som har høy toleranse for hva andre gjør, og vil ofte prøve å sette meg inn i andres situasjon for å forstå hvorfor de handler som de gjør, men slikt... jeg vil ikke engang prøve å sette meg inn i hvordan en lege, hvordan hvem som helst for den saks skyld, kan gjøre noe sånt. Jeg kan likevel ikke la være å undre meg over hva som foregår oppi hode på en slik person. Jeg skjønner også at dette er et sykt menneske, men hva er det som driver en person til å utføre 471 overgrep mot forsvarsløse barn fra alderen 3 måneder til 13 år...?
Og hva med menneskene rundt denne personen? Det må jo være noooen som har fattet mistanke om overgrepene, det må jo være noooen som har kjent på følelsen av at noe er galt. Det skal ikke være mulig for en person å drive på sånn, med gud vet egentlig hvor mange barn.
Jeg blir fysisk dårlig av å tenke saker som dette. Voksne mennesker som ødelegger livet for små barn som ikke har muligheten til å beskytte seg selv på noen måte. Hva er det som skjer med verden? Hva slags syke mennesker er det som bor her, hva er det som gjør at mennesker får seg til å gjøre noe slikt? Jeg skjønner at mannen er syk, men hvorfor er det ingen som har hjulpet han? Hvorfor har han ikke selv tatt tak i problemet og fått hjelp? Jeg NEKTER å tro at noen syns det er greit å utføre overgrep mot forsvarsløse barn...
Men det som ryster meg nesten like mye er at systemet, samfunnet, lovene, reglene, dommene mener vist at det er greit... fordi denne mannen, som har skadet minst 471 barn, går fri mot en kausjon på 18 millioner kroner...
HVA ER DET SOM SKJER MED VERDEN?
" Amrikansk barnelege tiltalt for 103 voldtekter av barn "
Jeg er en person som har høy toleranse for hva andre gjør, og vil ofte prøve å sette meg inn i andres situasjon for å forstå hvorfor de handler som de gjør, men slikt... jeg vil ikke engang prøve å sette meg inn i hvordan en lege, hvordan hvem som helst for den saks skyld, kan gjøre noe sånt. Jeg kan likevel ikke la være å undre meg over hva som foregår oppi hode på en slik person. Jeg skjønner også at dette er et sykt menneske, men hva er det som driver en person til å utføre 471 overgrep mot forsvarsløse barn fra alderen 3 måneder til 13 år...?
Og hva med menneskene rundt denne personen? Det må jo være noooen som har fattet mistanke om overgrepene, det må jo være noooen som har kjent på følelsen av at noe er galt. Det skal ikke være mulig for en person å drive på sånn, med gud vet egentlig hvor mange barn.
Jeg blir fysisk dårlig av å tenke saker som dette. Voksne mennesker som ødelegger livet for små barn som ikke har muligheten til å beskytte seg selv på noen måte. Hva er det som skjer med verden? Hva slags syke mennesker er det som bor her, hva er det som gjør at mennesker får seg til å gjøre noe slikt? Jeg skjønner at mannen er syk, men hvorfor er det ingen som har hjulpet han? Hvorfor har han ikke selv tatt tak i problemet og fått hjelp? Jeg NEKTER å tro at noen syns det er greit å utføre overgrep mot forsvarsløse barn...
Men det som ryster meg nesten like mye er at systemet, samfunnet, lovene, reglene, dommene mener vist at det er greit... fordi denne mannen, som har skadet minst 471 barn, går fri mot en kausjon på 18 millioner kroner...
HVA ER DET SOM SKJER MED VERDEN?
" Amrikansk barnelege tiltalt for 103 voldtekter av barn "
torsdag 18. februar 2010
Lunken kaffi, sosiologi og arbeid
Det skal være sagt at jeg bruker studieuken min ganske så fornuftig.
*Klapper seg selv på skulderen* (i og med at det ikke er noen andre rundt her for å gjøre det)
Dagen starter klokken 06:30...veeel det er vel kanskje en iiiinitiny little lie. Jeg har klokken på 06:30, våkner, slå klokken på 07:00 og sover videre. Klokken 07:00 derimot spretter jeg opp, kler meg, setter på kaffien, spiser en god frokost (det er så kjekt med det fulle kjøleskapet hjemme hos mor), drikker min kaffi, setter meg til ved spisebordet, setter i øreproppene og fordyper meg i sosiologiens mørkedyp. Det skal være sagt at jeg er nå så utsultet på de sosiale omgangskretsene jeg får når jeg sitter på lesesalen at jeg sender meldinger, snakker i telefon, sender mailer og snakker med mennesker på facebook samtidig som jeg leser... Det er kanskje ikke helt optimalt det kanskje? Likevel har jeg fått gjort en heeel del i dag, og selv om jeg har en knute på tråden med Mr. Mead skal det nok ordne seg. Det har seg slik at i morges likte jeg Mr. Mead meget godt! Syns han tenkte veldig fornuftig, og hadde mange fornuftige argumenter å komme med, men så begikk et STORT feiltrinn. Jeg likte han så godt at jeg fortsatte å lese om han, og på veien minstet jeg han. Han forsvant, han ble uforståelig, utydelig på en måte. Jeg har innsett at det sikkert har mye med det danske språket (som boken er skrevet på) å gjøre. Jeg tar derfor opp igjen lesingen en annen dag.
Det var også godt å få en pep talk med min vakre due, godt å få ut litt av all den praten som bare bygger seg opp. Jeg sitter her nå å ser på Elle, som er et FANTASTISK morsomt og artig show. Jeg liker denne karasmatiske, morsomme, aktive damen! Det var to fantastiske gutter som opptrådde der i dag. Jeg hadde så lyst å finne dem igjen, men det var ikke godt når jeg ikke fikk med meg navnet. Jeg får gjør et nytt forsøk seinere, fordi nå er det påtide å gjøre seg klar for jobb!
*Klapper seg selv på skulderen* (i og med at det ikke er noen andre rundt her for å gjøre det)
Dagen starter klokken 06:30...veeel det er vel kanskje en iiiinitiny little lie. Jeg har klokken på 06:30, våkner, slå klokken på 07:00 og sover videre. Klokken 07:00 derimot spretter jeg opp, kler meg, setter på kaffien, spiser en god frokost (det er så kjekt med det fulle kjøleskapet hjemme hos mor), drikker min kaffi, setter meg til ved spisebordet, setter i øreproppene og fordyper meg i sosiologiens mørkedyp. Det skal være sagt at jeg er nå så utsultet på de sosiale omgangskretsene jeg får når jeg sitter på lesesalen at jeg sender meldinger, snakker i telefon, sender mailer og snakker med mennesker på facebook samtidig som jeg leser... Det er kanskje ikke helt optimalt det kanskje? Likevel har jeg fått gjort en heeel del i dag, og selv om jeg har en knute på tråden med Mr. Mead skal det nok ordne seg. Det har seg slik at i morges likte jeg Mr. Mead meget godt! Syns han tenkte veldig fornuftig, og hadde mange fornuftige argumenter å komme med, men så begikk et STORT feiltrinn. Jeg likte han så godt at jeg fortsatte å lese om han, og på veien minstet jeg han. Han forsvant, han ble uforståelig, utydelig på en måte. Jeg har innsett at det sikkert har mye med det danske språket (som boken er skrevet på) å gjøre. Jeg tar derfor opp igjen lesingen en annen dag.
Det var også godt å få en pep talk med min vakre due, godt å få ut litt av all den praten som bare bygger seg opp. Jeg sitter her nå å ser på Elle, som er et FANTASTISK morsomt og artig show. Jeg liker denne karasmatiske, morsomme, aktive damen! Det var to fantastiske gutter som opptrådde der i dag. Jeg hadde så lyst å finne dem igjen, men det var ikke godt når jeg ikke fikk med meg navnet. Jeg får gjør et nytt forsøk seinere, fordi nå er det påtide å gjøre seg klar for jobb!
søndag 14. februar 2010
NB. Et blogginnlegg som ikke passer sarte mennesker...
( Du skal på forhånd være advart mot dette innlegget om du er et sart menneske, eller en av disse guttene som tviholder på troen om at jenter tisser fuglekvitter og driter regnbuer)
Så var jeg offesielt blitt smittet jeg også da, av denne helvettes omgangssyken! Det kunne vel ikke kommet på et dårligere tidspunkt. Jeg har sprunge skytselstrafikk mellom doen og sengen i hele natt, og måtte innse at slaget var tapt ved 07:00 tiden. Jeg måtte ringe jobb, forklare situasjonen og bare håpe på at de fikk satt inn ekstra.
Jeg takler vel heller dårlig å være syk, og ivertfall en slik sykdom som gjør at jeg blir så svak at jeg ikke har andre muligheter enn å bli liggende. I ren frustrasjon kjylte jeg nedpå med en halv liter vann, og iløped av 3 tidelssekund var det oppe og ute i en forrykende fart, og jeg så vel mest ut som en av disse pene fontenene som står rundt i hagen i kakse strøkene.
Jeg får legge meg til å sove og vente på bedre dager, det blir ikke mye sosiologi lesing med denne formen, det er nå ivertfall snikkert og twist...
Så var jeg offesielt blitt smittet jeg også da, av denne helvettes omgangssyken! Det kunne vel ikke kommet på et dårligere tidspunkt. Jeg har sprunge skytselstrafikk mellom doen og sengen i hele natt, og måtte innse at slaget var tapt ved 07:00 tiden. Jeg måtte ringe jobb, forklare situasjonen og bare håpe på at de fikk satt inn ekstra.
Jeg takler vel heller dårlig å være syk, og ivertfall en slik sykdom som gjør at jeg blir så svak at jeg ikke har andre muligheter enn å bli liggende. I ren frustrasjon kjylte jeg nedpå med en halv liter vann, og iløped av 3 tidelssekund var det oppe og ute i en forrykende fart, og jeg så vel mest ut som en av disse pene fontenene som står rundt i hagen i kakse strøkene.
Jeg får legge meg til å sove og vente på bedre dager, det blir ikke mye sosiologi lesing med denne formen, det er nå ivertfall snikkert og twist...
torsdag 11. februar 2010
Hjemreise, katastrofe og ei mektig bok.
I dag var det pakket for hjemreise...eller...
... altså, jeg blir liiiiiitt stresset anngående dette med ordet hjem. Jeg har bodd 16 år i Odda, det er der min barndomshjem er, likevel er det VELDIG fjernt for det jeg vil kalle hjem. Riktig nok har jeg foreldrene mine der, mange minner osv. men det er ikke mitt hjem. Så har vi 4 år på Voss. Når jeg bodde på Voss var det definitivt hjemmet mitt. Jeg trivdes veldig godt på Voss (som jeg LUUURER på om jeg muligens har nevnt noen ganger før), og veeeeldig godt det siste året. Så har vi Stavanger da... Jeg er i det siste virkelig begynt å kjenne på at jeg føler Stavanger er mitt nye hjem. Spesielt når foreldrene mine var der i helgen, og jeg stolt kunne fortelle dem litt om byen og til og med lede dem frem til ulike plasser...
ANYWAY! i dag var det duket for reise til Odda. Jeg tok taxi (VIIIRKELIG begynt å bli et bymenneske) ned på byterminalen, gikk ut av taxien og skjønte ikke katastrofen før taxien var long gone... JEG HADDE GLEMT ØREPROPPENE! Kaldsvetten piplet frem straks... Busstur på rundt 5 timer uten musikk? Er det mulig? Kommer jeg til å overleve? Alle de styggeste ordene jeg kan rullet rundt i hodet i en forferdelig fart. Det er i slike øyeblikk som dette jeg forbanner at jeg ikke har fått fingeren ut av rompa og tatt billappen. Jeg beit tenna sammen og satt meg inn på bussen. Jeg er faktisk en av de menneskene som er veldig fan av buss. JA, jeg LIKER å ta buss. Liker å synke ned i sete, ha beina oppetter vinduet (burde kanskje vurdere å slutte med det nå som jeg er blitt voksen og greier) og digge til...MUSIKK! Som jeg ikke hadde i dag. Det ble derfor en tur fylt av barneskrik, mennesker som ropte i telefonen, gamle mennesker med kols som hosta og nøys og gud vet hva... Men så tok jeg opp boka mi. Jeg fikk boken "Spis Elsk Lev" skrevet av Elizabeth Gilbert til bursdagen min. Jeg vil skrive om denne når den er ferdig lest, men jeg kan avsløre så mye at boken fikk meg til å stenge ute resten av verden, glemme tid og sted, og få tårer i øynene...
I morgen er det jobb, og jeg gleder meg så fælt at jeg vet ikke RIIIIKTIG hvilke bein jeg skal stå på...
... altså, jeg blir liiiiiitt stresset anngående dette med ordet hjem. Jeg har bodd 16 år i Odda, det er der min barndomshjem er, likevel er det VELDIG fjernt for det jeg vil kalle hjem. Riktig nok har jeg foreldrene mine der, mange minner osv. men det er ikke mitt hjem. Så har vi 4 år på Voss. Når jeg bodde på Voss var det definitivt hjemmet mitt. Jeg trivdes veldig godt på Voss (som jeg LUUURER på om jeg muligens har nevnt noen ganger før), og veeeeldig godt det siste året. Så har vi Stavanger da... Jeg er i det siste virkelig begynt å kjenne på at jeg føler Stavanger er mitt nye hjem. Spesielt når foreldrene mine var der i helgen, og jeg stolt kunne fortelle dem litt om byen og til og med lede dem frem til ulike plasser...
ANYWAY! i dag var det duket for reise til Odda. Jeg tok taxi (VIIIRKELIG begynt å bli et bymenneske) ned på byterminalen, gikk ut av taxien og skjønte ikke katastrofen før taxien var long gone... JEG HADDE GLEMT ØREPROPPENE! Kaldsvetten piplet frem straks... Busstur på rundt 5 timer uten musikk? Er det mulig? Kommer jeg til å overleve? Alle de styggeste ordene jeg kan rullet rundt i hodet i en forferdelig fart. Det er i slike øyeblikk som dette jeg forbanner at jeg ikke har fått fingeren ut av rompa og tatt billappen. Jeg beit tenna sammen og satt meg inn på bussen. Jeg er faktisk en av de menneskene som er veldig fan av buss. JA, jeg LIKER å ta buss. Liker å synke ned i sete, ha beina oppetter vinduet (burde kanskje vurdere å slutte med det nå som jeg er blitt voksen og greier) og digge til...MUSIKK! Som jeg ikke hadde i dag. Det ble derfor en tur fylt av barneskrik, mennesker som ropte i telefonen, gamle mennesker med kols som hosta og nøys og gud vet hva... Men så tok jeg opp boka mi. Jeg fikk boken "Spis Elsk Lev" skrevet av Elizabeth Gilbert til bursdagen min. Jeg vil skrive om denne når den er ferdig lest, men jeg kan avsløre så mye at boken fikk meg til å stenge ute resten av verden, glemme tid og sted, og få tårer i øynene...
I morgen er det jobb, og jeg gleder meg så fælt at jeg vet ikke RIIIIKTIG hvilke bein jeg skal stå på...
Sola skinner, og jeg er så glad...
Jeg får mer og mer sans for Mrs Speed for hver forelesning. Muligens fordi det er de eneste forelesningene jeg føler jeg får noe ting ut av i disse tider, men også fordi hun er rasende (bokstavligtalt) flink.
Etter forelesningen var jeg på desperat utkikk etter noen som kunne distrahere meg fra sosiologilesing som ikke fristet det grann... og jaggu var den ikke langt vekke. Været var strålendes, selskapet likeså. Vi var oppom i den nye leiligheten til Komandøren, som var veldig pen. Det skal også være sagt at kunsten på veggen var MEGET bra. Vi var bortom Coopen for å kjøpe inn nok mat (i frykt for å miste for mangen på vår planlagte tur). Der fikk jeg for første gang brukt Coop - medlemskortet mitt, og jeg har ikke følt meg så voksen på leeeenge.
Deretter bar det ut på tur, rundt det STORE Stokkavannet. Jeg hadde øyene med meg, og så artige motiver under hele turen. Her skal det definitivt fotograferes. En tur med Mr. IsKaffi kan vel bare ikke være kjedelig. Det startet bra, med et fall av klasse etter et halvhjertet forsøk på å komme ned en bakke med et halvt fungerende akebrett. Det bare fortsatte med båltenning, og en heeeftig diskusjon om hvor lyden blir av, og om det gjerne kommer tilbake som ekko...uansett hvor man roper.
Jeg skal ikke skryte på meg at jeg kom meg rundt hele vannet, fordi det gjorde jeg ikke... Komandøren mistet mobilen underveis, og vi måtte tilbake. Vi lærte på denne turen at det virkelig finnes ærlige sjeler enda...
Det viktigste var uuuuansett at det var en herrrlig tur med godt selskap.
Etter forelesningen var jeg på desperat utkikk etter noen som kunne distrahere meg fra sosiologilesing som ikke fristet det grann... og jaggu var den ikke langt vekke. Været var strålendes, selskapet likeså. Vi var oppom i den nye leiligheten til Komandøren, som var veldig pen. Det skal også være sagt at kunsten på veggen var MEGET bra. Vi var bortom Coopen for å kjøpe inn nok mat (i frykt for å miste for mangen på vår planlagte tur). Der fikk jeg for første gang brukt Coop - medlemskortet mitt, og jeg har ikke følt meg så voksen på leeeenge.
Deretter bar det ut på tur, rundt det STORE Stokkavannet. Jeg hadde øyene med meg, og så artige motiver under hele turen. Her skal det definitivt fotograferes. En tur med Mr. IsKaffi kan vel bare ikke være kjedelig. Det startet bra, med et fall av klasse etter et halvhjertet forsøk på å komme ned en bakke med et halvt fungerende akebrett. Det bare fortsatte med båltenning, og en heeeftig diskusjon om hvor lyden blir av, og om det gjerne kommer tilbake som ekko...uansett hvor man roper.
Jeg skal ikke skryte på meg at jeg kom meg rundt hele vannet, fordi det gjorde jeg ikke... Komandøren mistet mobilen underveis, og vi måtte tilbake. Vi lærte på denne turen at det virkelig finnes ærlige sjeler enda...
Det viktigste var uuuuansett at det var en herrrlig tur med godt selskap.
tirsdag 9. februar 2010
Dagens...
Den er for deg og meg, som ikke lenger vet at alle de sikre tankene er fullt så sikre lengre...
Bønder i by'n, tur i marka og svevende tanker
I helgen fikk jeg et mye etterlengtet besøk av mor og far. Det er alltid koselig å få besøk, men ekstra spesielt å få besøk av foreldrene mine. Nå har det seg jo sånn at jeg har bodd for meg selv i 5 år snart, men ikke på denne avstanden som jeg gjør nå. Det var meget kjekt å få vise dem rundt, hvor jeg gikk på skole, at de fikk hilse på tvillingsjelen min og at vi fikk vært på et etterlengta besøk på oljemuseet (liker sånn "to - do" museer). Og
Som alle andre turer med familien Glum går ikke alt som planlagt, men kosen skal ingen ta fra oss. Var å spiste på Big Horn med min far... Biffen var UUUTSØKT! Det er så mørt at det er som å tygge i smør!:)
* Tusen Takk for hyggelig besøk, og nå håper jeg at det ikke blir så alt for lenge til dere kommer igjen*
Jeg er igjen tilbake til hønsehuset med min faste kaklende partner, og andre høns. Det er samfunnsstrukturer og menneskets handlinger som skal forståes. Er vi styrt av samfunnet? Og om så er, er det ikke vi som er samfunnet? Hvorfor går vi kledd som vi gjør, hvorfor blir vi som vi blir...
Jeg er evig glad for turen i marka og middagsdaten i går kjære. Det gjør godt å høre at jeg kanskje ikke blir lagt inn... og om jeg blir det så er jeg ivertfall ikke alene...
Som alle andre turer med familien Glum går ikke alt som planlagt, men kosen skal ingen ta fra oss. Var å spiste på Big Horn med min far... Biffen var UUUTSØKT! Det er så mørt at det er som å tygge i smør!:)
* Tusen Takk for hyggelig besøk, og nå håper jeg at det ikke blir så alt for lenge til dere kommer igjen*
Jeg er igjen tilbake til hønsehuset med min faste kaklende partner, og andre høns. Det er samfunnsstrukturer og menneskets handlinger som skal forståes. Er vi styrt av samfunnet? Og om så er, er det ikke vi som er samfunnet? Hvorfor går vi kledd som vi gjør, hvorfor blir vi som vi blir...
Jeg er evig glad for turen i marka og middagsdaten i går kjære. Det gjør godt å høre at jeg kanskje ikke blir lagt inn... og om jeg blir det så er jeg ivertfall ikke alene...
for vi tenker de samme tankene.
I dag kom bankkortet mitt i posten (hmmm, jeg danset så fælt på bursdagen min at jeg klarte å danse meg bort fra bankkortet mitt uheldigvis), noe som bare betydde en ting. Det begynte straks å kitle febrilsk i magen, som om sommerfuglene ble slept ut av buret sitt for første gang etter vinteren. Det bruste i blodet, og suste i hodet... Så nå er det gjort da, babien er bestilt, og jeg gleder meg som om jeg skulle blitt mor for første gang, selv om det egentlig er andre gang. Hva betyr "omgående" egentlig? Håper det betyr 4 dager...eller mindre...men har vel en ulmende følelse av det betyr noe mer i retning 14 dager. Gleder meg gjør jeg ivertfall!
(Lurer på om det er MUUULIG for andre å gjennomskue at jeg er NOOOE overtrøtt når denne bloggen blir skrevet...skrivd...hehehe)
I dag kom bankkortet mitt i posten (hmmm, jeg danset så fælt på bursdagen min at jeg klarte å danse meg bort fra bankkortet mitt uheldigvis), noe som bare betydde en ting. Det begynte straks å kitle febrilsk i magen, som om sommerfuglene ble slept ut av buret sitt for første gang etter vinteren. Det bruste i blodet, og suste i hodet... Så nå er det gjort da, babien er bestilt, og jeg gleder meg som om jeg skulle blitt mor for første gang, selv om det egentlig er andre gang. Hva betyr "omgående" egentlig? Håper det betyr 4 dager...eller mindre...men har vel en ulmende følelse av det betyr noe mer i retning 14 dager. Gleder meg gjør jeg ivertfall!
(Lurer på om det er MUUULIG for andre å gjennomskue at jeg er NOOOE overtrøtt når denne bloggen blir skrevet...skrivd...hehehe)
onsdag 3. februar 2010
Gårsdagens sang
På turen i går ble det mer enn nok tid til mye god musikk, og jeg kjente at jeg virkelig savnet Metallica... det har vært en stund siden sist... Gårsdagens sang blir derfor;
Sosiologi, luftslott og LureTur
Det fristet rett og slett heller ikke i dag å reise på forelesning, så jeg lot det være. Istede satte jeg meg med pulten min (som er fantastisk kul, og har vært mor sin en gang i tiden). Det var sosiologi som sto på tapetet.
Når jeg har fått spørsmål fra "utenforstående" om hva sosiologi er, så må jeg tenke meg om hver eneste gang. Sosiologi... det er det som er der ute... det som du på en måte forstår, men ikke kan forklare. Det som driver deg til å gjøre som du gjør, hvordan et samfunn egentlig er et samfunn, analyse av enkeltindividet... Det er ivertfall store tanker med stor s, og jeg syns det er noe vanskelig å sette seg inn i det.
Når jeg da itillegg må lese på dansk, eller et norsk som er tørt som Sahara blir det ikke mer fargerikt av det. Du kan tenke deg at jeg ble inspirert til å lese videre når setningen;
" Derfor definerer også Habermas samfunn helt allment som systemisk ekvilibrerte komplekser av sosialt integrerte gruppers handlinger, der systemisk ekvilibrering svarer til systemperspektivet og sosialt integrerte grupper svarer til livsverdensperspektivet" (Aakvaag, Moderne sosiologisk teori)
Når jeg har fått spørsmål fra "utenforstående" om hva sosiologi er, så må jeg tenke meg om hver eneste gang. Sosiologi... det er det som er der ute... det som du på en måte forstår, men ikke kan forklare. Det som driver deg til å gjøre som du gjør, hvordan et samfunn egentlig er et samfunn, analyse av enkeltindividet... Det er ivertfall store tanker med stor s, og jeg syns det er noe vanskelig å sette seg inn i det.
Når jeg da itillegg må lese på dansk, eller et norsk som er tørt som Sahara blir det ikke mer fargerikt av det. Du kan tenke deg at jeg ble inspirert til å lese videre når setningen;
" Derfor definerer også Habermas samfunn helt allment som systemisk ekvilibrerte komplekser av sosialt integrerte gruppers handlinger, der systemisk ekvilibrering svarer til systemperspektivet og sosialt integrerte grupper svarer til livsverdensperspektivet" (Aakvaag, Moderne sosiologisk teori)
plutselig dukket opp, uten forvarsel...
Etter at intervallene mellom hver gang jeg datt ut av lesingen var blitt så kort at jeg ikke lenger klarte å lese en hel setning før jeg datt ut fant jeg ut at det var på tide å lage middag, og sende melding til noen som kunne distrahere meg til å sleppe og gå tilbake til lesingen. Middagen ble vårruller og planen om lesingen gikk i boks.
Vi farta ut på Tananger, der gutta spiste middagen sin, før vi satte i gang filmen;
Nok en gang hadde jeg nok kanskje forventningene mine for høyt i sky. Det var produsenten av Villmark (NORSK YNDLING) som nok en gang hadde laget en "skrekk" film. For å være helt ærlig, det var en helt OK film, men jeg hadde mer underholdning av å sitte og kikke på skjerfegutt som ikke har godt av å se skrekkfilm...
Etter filmen bestemte de tre bukkenebruse seg for å reise på tur. Den 3. bukkenebruse mente at rømmegrøten på Byrkjedalstunet var UUUTSØKT, så vi bestemte oss for det. Det skulle vise seg å bli en skikkelig LureTur. På vei til Byrkjedalstunet reiste vi en rask tur gjennom Aalborg. Vi traff på både lure buss skur, lure brøytebiler og lure mennesker, ALLE med rød hettegenser trekt godt nedover ansiktet riktig nok.
Det fineste var at vi kjørte forbi et slott. Jeg begynte straks å føle meg hjemme, og mitt stille sinn, lurte jeg på om det kanskje var min oldemor på morsside sitt slott... Vi prøvde å komme gjennom labyrinten som førte oss frem til slotte... Det viste seg desverre å være et av disse luftslottene. Videre på turen traff vi på en hel rekke lure tuneller, samt et SKIKKELIG lure skilt!
Og selvsagt hadde vi blitt lurt, for Byrkjedalstunet var ikke åpent...
Turen gikk da nedover igjen, vi bånnet på for å sleppe å bli lurt mer den dagen. En ting som er sikkert er ivertfall at Kebaben i Sandnes er ikke noe lureri! Den var UUUTSØKT, og den rømmegrøten var dermed glemt, ivertfall for min del...
Vi farta ut på Tananger, der gutta spiste middagen sin, før vi satte i gang filmen;
Nok en gang hadde jeg nok kanskje forventningene mine for høyt i sky. Det var produsenten av Villmark (NORSK YNDLING) som nok en gang hadde laget en "skrekk" film. For å være helt ærlig, det var en helt OK film, men jeg hadde mer underholdning av å sitte og kikke på skjerfegutt som ikke har godt av å se skrekkfilm...Etter filmen bestemte de tre bukkenebruse seg for å reise på tur. Den 3. bukkenebruse mente at rømmegrøten på Byrkjedalstunet var UUUTSØKT, så vi bestemte oss for det. Det skulle vise seg å bli en skikkelig LureTur. På vei til Byrkjedalstunet reiste vi en rask tur gjennom Aalborg. Vi traff på både lure buss skur, lure brøytebiler og lure mennesker, ALLE med rød hettegenser trekt godt nedover ansiktet riktig nok.
Det fineste var at vi kjørte forbi et slott. Jeg begynte straks å føle meg hjemme, og mitt stille sinn, lurte jeg på om det kanskje var min oldemor på morsside sitt slott... Vi prøvde å komme gjennom labyrinten som førte oss frem til slotte... Det viste seg desverre å være et av disse luftslottene. Videre på turen traff vi på en hel rekke lure tuneller, samt et SKIKKELIG lure skilt!
Og selvsagt hadde vi blitt lurt, for Byrkjedalstunet var ikke åpent...
Turen gikk da nedover igjen, vi bånnet på for å sleppe å bli lurt mer den dagen. En ting som er sikkert er ivertfall at Kebaben i Sandnes er ikke noe lureri! Den var UUUTSØKT, og den rømmegrøten var dermed glemt, ivertfall for min del...
søndag 31. januar 2010
Prinsesse om kvelden...
Jeg vil bare sende ut en kjempe takk til alle som kom i bursdagsfeiringen min...Takke for at de gjorde det til tidenes bursdag for meg. Tusen takk for alle gavene, for alle klemmen og ikke minst for bursdagssangen.
Det var en alletiders kveld, og jeg koset meg ivertfall MAX!
Gavene var også fantastiske. Mange kjekke, morsomme, gjennomtenkte og praktiske ting som jeg setter enormt pris på. Gaven fra den lille prisessen til den litt større prinsessen var EKSTRA fin!:)
Nå er det bare til å vente spent på den siste bursdagsgaven, og jeg håper det blir like suksee neste helg...
Det var en alletiders kveld, og jeg koset meg ivertfall MAX!
Gavene var også fantastiske. Mange kjekke, morsomme, gjennomtenkte og praktiske ting som jeg setter enormt pris på. Gaven fra den lille prisessen til den litt større prinsessen var EKSTRA fin!:)
Nå er det bare til å vente spent på den siste bursdagsgaven, og jeg håper det blir like suksee neste helg...
fredag 29. januar 2010
Prinsesse for en dag...
Da var den store dagen kommet! Jeg er herved fylt 21, og er nærmere 40 enn noen gang før... Fikk spørsmål av mammen hvordan det føles, og det føles ganske uggent egentlig. Men igjen, det kan ha noe med de 6 ølene, geleshotsa (måtte jo smake før jeg kan servere) og den lille "drinken" jeg fikk i meg i går...
Jeg er nå på vei til frisøren (shit, men en reeeal fyllaånde) for å klippe og farge, også er det hjem igjen til Askpepott arbeidet mitt...
Det fineste noen har sagt til meg, kom selvsagt fra pappen når jeg sa at jeg kjørte på med prinsesse stil i dag; "Prinsesse for en dag? Tøys! Du er jo dronning hele året"
Du er herlig pappen min!:)
Jeg er nå på vei til frisøren (shit, men en reeeal fyllaånde) for å klippe og farge, også er det hjem igjen til Askpepott arbeidet mitt...
Det fineste noen har sagt til meg, kom selvsagt fra pappen når jeg sa at jeg kjørte på med prinsesse stil i dag; "Prinsesse for en dag? Tøys! Du er jo dronning hele året"
Du er herlig pappen min!:)
onsdag 27. januar 2010
Åpenbaringen. . .
Jeg er offisielt hektet på Sex and The City (faaarlige greier), og jeg har faktisk funnet svar på mange av mine spørsmål... og jeg vil bare fortelle dere...
Jeg er en Katie - jente.
Jeg er en Katie - jente.
tirsdag 26. januar 2010
Den effektive dagen...
Første forelesning var 08:15, med Speedy Gonzales (som jeg forsåvidt har trekt tilbake, grunnet siste forelesning i dag). Meget bra som vanlig, selv om jeg tror jeg må sette meg mer inn i dette med barn og foreldrerett, men jeg har jo mye hjelp i mammaene mine:)
Deretter var det duket for sosiologi ikke med den svevende damen, men med det noe strenge barneskole lærerinnen. Jeg satser på at dette faget er litt som med ExPhilen, at det faller mer på plass etterhvert (men det må snart begynne å falle på plass, siden det ikke er så fooorferdelig lenge til eksamen).
Pausen ble brukt "effektivt" med en times trening. Det er jo effektivt å gå på trening, men om selve trenings biten var så veldig effektiv kan vel diskuteres. Men jeg fikk ivertfall en god prat med min duetvilling. Og den beste bursdagsgaven til nå, nemlig at hun meldte sin ankomst på fredag.
Så en siste forelesning som gjorde at jeg trakk litt tilbake det med Speedy Gonzales. Mannen var som et oljalyn og snakket om Karl Marx. Jeg kjenner at jeg får virkelig igjen at jeg ikke har engasjert meg veldig samfunnsmessig før nå. Han var MEGET dyktig (kanskje i overkant dyktig). Jeg har løst problemet med å kalle dem Mr og mrs Speedy Gonzales.
En rask halv time i solarium for å bli brun og blid, for så og traske hjem etter en lang dag. Da fikk jeg enda en fin bursdagspresang! Nemmelig at mammen og pappen tar turen neste helg, og helgen er allerede under planlegging (bare komme med innspill om hva jeg må vise og ta dem med på).
Deretter var det ut på tur aldri sur med min fantastiske Koreanske sporsetter av den langhårede typen for å finne frisørsalongen (som forsåvidt var der jeg trodde den var). Det ble med andre ord en sein middag, nærmere 20:45...
Deretter var det duket for sosiologi ikke med den svevende damen, men med det noe strenge barneskole lærerinnen. Jeg satser på at dette faget er litt som med ExPhilen, at det faller mer på plass etterhvert (men det må snart begynne å falle på plass, siden det ikke er så fooorferdelig lenge til eksamen).
Pausen ble brukt "effektivt" med en times trening. Det er jo effektivt å gå på trening, men om selve trenings biten var så veldig effektiv kan vel diskuteres. Men jeg fikk ivertfall en god prat med min duetvilling. Og den beste bursdagsgaven til nå, nemlig at hun meldte sin ankomst på fredag.
Så en siste forelesning som gjorde at jeg trakk litt tilbake det med Speedy Gonzales. Mannen var som et oljalyn og snakket om Karl Marx. Jeg kjenner at jeg får virkelig igjen at jeg ikke har engasjert meg veldig samfunnsmessig før nå. Han var MEGET dyktig (kanskje i overkant dyktig). Jeg har løst problemet med å kalle dem Mr og mrs Speedy Gonzales.
En rask halv time i solarium for å bli brun og blid, for så og traske hjem etter en lang dag. Da fikk jeg enda en fin bursdagspresang! Nemmelig at mammen og pappen tar turen neste helg, og helgen er allerede under planlegging (bare komme med innspill om hva jeg må vise og ta dem med på).
Deretter var det ut på tur aldri sur med min fantastiske Koreanske sporsetter av den langhårede typen for å finne frisørsalongen (som forsåvidt var der jeg trodde den var). Det ble med andre ord en sein middag, nærmere 20:45...
mandag 25. januar 2010
Perrrfekt start på dagen. . .
Da jeg skulle springe ut dørene i dag tidlig (etter som jeg hadde lagt i sengen en time lengre enn jeg hadde planlagt) fant jeg ikke nøklene...Jeg hadde virkelig ikke tid til å lete, så jeg satset på at noen var hjemme når jeg kom hjem (klikklås er noe som ikke passer mennesker med diagnosen distrehet). I det jeg hørte døren klikke igjen bak meg forsto jeg at jeg hadde glemt busskortet... Perrrfekt start på dagen.
Sosiologien gjorde ikke dagen så mye bedre den heller. Damen som holder foredrag har det med å være max uheldig hun også stakkar. Mikrofoner som ikke virker, lys som er på feil plass og tanker som er så svevende at ikke hun selv engang alltid klarer å fange dem... Dessuten kan jeg ikke FORDRA (!) når forelesere vandrer, og ivertfall når de står BAK meg å snakker.
Sosialrett på side er MEGA artigt! Jeg er NOOOE redd for å blunke, kremte...til og med puste siden vi har speedy Gonzales til foreleser. Det er ei dame som er engasjert, som har MASSE og fortelle, som interesserer meg fryktelig mye.
Vel hjemme (etter en koselig spasertur med min søde venn Fiskebein) fant jeg og Panda ut at vi skulle reise på butikken for å kjøpe RogalandsAvis (den desperate leilighetsjakten foregår fremdeles). Vi endte istede med å kjøpe kjøttdeig og pitabrød (ettersom de ikke hadde hamburgerbrød) for å mekke "hjemmelagde" burgere. Avisen ble dermed glemt... Vi har nok samme sykdom, angående distrehet...
Sosiologien gjorde ikke dagen så mye bedre den heller. Damen som holder foredrag har det med å være max uheldig hun også stakkar. Mikrofoner som ikke virker, lys som er på feil plass og tanker som er så svevende at ikke hun selv engang alltid klarer å fange dem... Dessuten kan jeg ikke FORDRA (!) når forelesere vandrer, og ivertfall når de står BAK meg å snakker.
Sosialrett på side er MEGA artigt! Jeg er NOOOE redd for å blunke, kremte...til og med puste siden vi har speedy Gonzales til foreleser. Det er ei dame som er engasjert, som har MASSE og fortelle, som interesserer meg fryktelig mye.
Vel hjemme (etter en koselig spasertur med min søde venn Fiskebein) fant jeg og Panda ut at vi skulle reise på butikken for å kjøpe RogalandsAvis (den desperate leilighetsjakten foregår fremdeles). Vi endte istede med å kjøpe kjøttdeig og pitabrød (ettersom de ikke hadde hamburgerbrød) for å mekke "hjemmelagde" burgere. Avisen ble dermed glemt... Vi har nok samme sykdom, angående distrehet...
mandag 18. januar 2010
Desperat leilighetsjakt
Jeg og min koreanske setter (langhåret sådann) er på utkikk etter en leilighet i nærheten av Stavanger sentrum, og har funnet ut at det både er frustrenede, morsomt og diskriminerendes!
Vi har de leilighetene vi bare VIL ha, men som vi ikke har råd til, vi har de som ser ut som slott og koster 7000,- (riktig nok i Grong...ikke spør, for jeg vet ikke hvor det er) og de leilighetene som bare vil ha inn vegitarianere (og det er vi ivertfall IKKE).
Vi har de leilighetene vi bare VIL ha, men som vi ikke har råd til, vi har de som ser ut som slott og koster 7000,- (riktig nok i Grong...ikke spør, for jeg vet ikke hvor det er) og de leilighetene som bare vil ha inn vegitarianere (og det er vi ivertfall IKKE).
Solvor som blogger
Jeg er slettes ingen god blogger. Det går lengre enn langt før jeg legger ut noe, det er LANGT fra alle innlegg som det er kvalitet på o.s.v. Men jeg har fått mange forespørsler når jeg ikke skriver. Jeg har veldig lyst at du som faktisk leser bloggen min legger igjen en kommentar, så jeg vet at det mennesker som leser den... Vist jeg sitter her å skriver for meg selv trenger jeg på en måte ikke legge det ut;)
Så legg veldig gjerne igjen en kommentar, så skal jeg heller blir flinkere å skrive...prøve ivertfall!:)
Så legg veldig gjerne igjen en kommentar, så skal jeg heller blir flinkere å skrive...prøve ivertfall!:)
I ubalanse...
I dag har vært en bobledag delux. Kroppen er av en eller annen grunn lite samarbeidsvillig. Det skjelver og kaldsvetter, er kvalmen og svimler. Kan vel ha noe med at jeg NOK en gang er ute av daøgnrytmen som egentlig passer kroppen best, og det faktum at jeg heller ikke har vært flink med regelmessig måltider fortiden...og uten mat og drikke, duger helten ikke, og siden det rimer må det jo være sant (Ikke sant, Mr. Nice Guy?).
Det er litt hardere og komme tilbake til virkelighetens hverdag etter ferien enn jeg hadde trodd. Gi meg en uke til, så skal jeg heller være klar. Jeg undrer hele tiden på hva denne utdanningen gjør med meg som menneske. Jeg går konstant og føler på at mitt syn, mine holdninger slettes ikke har den samme faste grobunnen som tidligere. Det er til tider veldig slitsomt og ikke vite. Jeg er litt sliten av all tenkingen som foregår på høy gir i hjernen til den lille frøkna, for tro meg, DET gjør det. Og det skjer så mye nytt og spennendes at jeg ikke alltid klarer å tenke gjennom alt godt nok kanskje, handling til årsak... Det følger ivertfall mye usikkerhet med i min nye hverdag, som student, som bonde i byn, som singel, som jente som innser at jeg ikke har nok kapasitet...
Som en prinsesse som innser at hun bare er et menneske:)
Det er litt hardere og komme tilbake til virkelighetens hverdag etter ferien enn jeg hadde trodd. Gi meg en uke til, så skal jeg heller være klar. Jeg undrer hele tiden på hva denne utdanningen gjør med meg som menneske. Jeg går konstant og føler på at mitt syn, mine holdninger slettes ikke har den samme faste grobunnen som tidligere. Det er til tider veldig slitsomt og ikke vite. Jeg er litt sliten av all tenkingen som foregår på høy gir i hjernen til den lille frøkna, for tro meg, DET gjør det. Og det skjer så mye nytt og spennendes at jeg ikke alltid klarer å tenke gjennom alt godt nok kanskje, handling til årsak... Det følger ivertfall mye usikkerhet med i min nye hverdag, som student, som bonde i byn, som singel, som jente som innser at jeg ikke har nok kapasitet...
Som en prinsesse som innser at hun bare er et menneske:)
søndag 3. januar 2010
Historien om pingvinen!
Vi hadde stoooore diskusjoner om at jeg var gal i hode, siden jeg var sikker på at jeg hadde sett en dokumentar om en pingvin som gikk på butikken for sin eiger med sekk på ryggen. Min søte panda venn fant derimot ut at jeg viiiirkelig hadde sett denne pingvinen, og at det verken var en drøm, en hasj fantasi eller bare Pingu...
See for your self!
See for your self!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
