Et yyyrende liv...

Vi skriver i dag den 10. mars alt, og våren begynner sakte men sikkert å snike seg på. Dagene er lysere, gradene ligger på pluss siden stortsett og asvalten titter frem. Jeg er veldig glad i snø, men må nok si meg enig i de fleste andre nordmenns oppfatning, at nå er vi klar for bare veier, mindre klær og høyhælte sko som klikker på den tørre asvalten... en ting er ivertfall HELT sikkert, INGEN skal komme å fortelle meg igjen at de ikke har snø i Stavanger!:)

Og med våren kommer også det yrene livet... Det skjer så mye om dagen, at jeg får ikke blogget sikkelig om det. Mennesker som smiler, mennesker som gråter, mennesker som hilser og prater, mennesker som ser vekk... Nye og gode vennskap stiftes i høy hastighet, og inni mellom alt skal man kunne sette seg ned å lære om saksbehandling, særlover, rettssikkerhet, forvaltningsrett, barnevernslov osv.

I tillegg er det "Ugå" (javeeel!) her i Stavanger, noe som gjør at det skjer mye morsomt på uis. Hadde f.eks. mini konstert på KA (mmm...gutter med gitar OG sangstemme), masse stands og liv... Jeg hadde forresten en NOE skremmende opplevelse når jeg var på vei hjem fra sentrum i dag. Jeg gikk i min egen verden med Amys fantastiske stemme på full guffe på ørene gjennom folkemengden. Det VRIMLET med mennesker, og jeg konsentrete meg stortsett om å ikke tråkke på noen av dem. Plutselig blir jeg oppmerksom i øyenkroken på en mørkbil som kommer i hurtigfart mot meg, og støkker til når jeg ser at det henger en mann med finlandshette utfra bilen... Jeg har da her tre alternativer til hva som EGENTLIG skjedde i denne settingen her
1) Jeg var vitner til et ran, eller flukten etter et ran
2) Det var en SKIKKELIG dårlig prank
3) Jeg ble vitne til (forhåpeligvis IKKE filmet) Nokasranet som blir filmatisert i Stavanger om dagen...
Ingen av alternativene appellerer noe særlig til meg kjenner jeg...

Meeen nå meg jeg imidlertidig nok en gang løpe avsted, for jeg skal prøve å legge inn kortene mine hos min ungdoms kjærlighet, Ben Adams here I come...