Hvor personlig skal man være?

Jeg er ei privat lita jente, som holder mye for meg selv... Jeg har valgt å lage en blogg der jeg står frem med fullt navn, og har derfor ingen anonymitet. Dette gjør at det er endel av det jeg opplever i min hverdag lar jeg være å skrive om. Dette for å skåne meg selv og andre rundt meg for mine private tanker, opplevelser og oppfattelser. Jeg kommer kanskje innimellom med små hint, sånn at personen det blir skrevet om kanskje skjønner det selv, men at det kanskje blir litt anonymt likevel.

Det som ofte blir vanskelig for meg er å vite hvor mye jeg skal tørre å utlevere om meg selv før jeg går over streken. De fleste har hørt om Regine som skrev rett fra hjerte om hvordan det var for henne å ha kreft, hvordan den spiste henne opp innvendig. Jeg leser også en blogg, der Lise forteller om sin hver dag med diagnosen borderline. Det er så uendelig tøft gjort, og det gir oss utenforstående et innsyn i en hverdag man ikke kan lese seg til i en fagbok for alt i verden! Jeg lærer ivertfall utrolig mye av å lese (kanskje spesielt Lise sin) blogger som er pinlig ærlige.

Tanken om denne bloggen kom opp fordi jeg hadde lyst til å legge ut en sang som beskriver mye av det jeg føler, og tidligere har følt på... men jeg vet ikke om jeg tør. Jeg legger ut sangen, og de som kjenner meg vil forstå, dere andre får bare nyyyyte en vakker sang, kanskje den kan hjelpe noen andre også! :)

Teksten står under;

It's true, we're all a little insane
But it's so clear
Now that I'm unchained

Fear is only in our minds
Taking over all the time
Fear is only in our minds
but it's taking over all the time

You poor sweet innocent thing
Dry your eyes and testify
You know you live to break me - don't deny
Sweet sacrifice

One day I'm gonna forget your name
And one sweet day
you're gonna drown in my lost pain

Fear is only in our minds
Taking over all the time
Fear is only in our minds
but it's taking over all the time

You poor sweet innocent thing
Dry your eyes and testify
And oh you love to hate me don't you, honey?
I'm your sacrifice.

[I dream in darkness
I sleep to die
Erase the silence
Erase my life
Our burning ashes
Blacken the day
A world of nothingness
Blow me away]

Do you wonder why you hate?
Are you still too weak to survive your mistakes?

You poor sweet innocent thing
Dry your eyes and testify
You know you live to break me - don't deny
Sweet sacrifice

Feit, lat og rastløs...

...det er den foreløpige status. Jeg gjør ingenting for tiden, som i INGENTING. Og er det noe jeg blir lat av, så er det å gjøre ingenting... noe som igjen fører til at jeg gjør ENDA mindre enn det jeg gjorde fra før av. En ond sirkel med andre ord.

Julaften med alle sine geniale gaver er forbi. Det var herlig mat, god stemning og masse vakker musikk. Det skal være sagt at jeg syns nok mest at jula er for barna (IKKE skyt meg nå, Villkatta), men det er kos for oss andre også. Man vet også at man er begynt å bli voksen når man får Norges Lover til jul. Jeg fikk mye fint til jul, men det mest geniale må vel være fra min mannelause roomie. Vi er nemlig av den oppfatning at vi klarer oss ALLDELES fint uten en mann, vi kan fikse selv... Gaven passet derfor meget godt!


Forresten fikk min bror og jeg oppgaven å pynte endel til jul i år... Det er rokket litt i tradisjonene hvor nissehuset skal stå, ettersom vi har fått nye møbler. Dette bydde på litt vanskeligheter, ettersom vi begge er glad i å ha det AKKURAT sånn som det pleier å være. Min bror er som en 4 åring, og mistet fort interessen for pyntingen (men jada, du var flink var du!;))



Så var familien Bratland ute på en spasertur på fjellet! Deilig var det! Jeg bestemte meg der og da for å kjøpe meg et speilreflekskamera. Jeg hadde et tidligere, og jeg har ALDRI vært så stolt over noe jeg har eigd i hele mitt liv. Det var nesten sånn at jeg sov med det om natten, fordi jeg var redde det bare skulle være en drøm, og være borte når jeg våknet. ELSKER å ta bilder:)

(Ps. det kommer flere bilder ved en annen anledning!:))

Men nå gleder jeg meg (og har vel egentlig gjort det en stund) til å komme tilbake til hverdagen! Til å studere, til å treffe folk, til å TRENE, til å stresse litt... jeg gleder meg VILT!

Deilig er jorden

I skrivende stund er vi kommet over i lille julaften. Jeg sitter i den store sengen på et rom som engang var mitt, og som jeg fremdeles føler jeg eiger litt, selv om det er snart 4 år siden jeg flyttet ut. Rommet er ikke lenger fylt av mine ting, bare av gamle minner... Minner om latter, minner om ulovlige besøk, minner om tårer som er felt og om tanker som er blitt tenkt. Dette var det første rommet jeg fikk bestemme hvordan skulle se ut selv, det er her jeg sa mitt første "Elsker deg" og det er dette rommet jeg låste meg innepå når verden utenfor ble for vanskelig å takle... Anlegget har spilt overdøvende høyt her mer enn engang, for å overdøve mine egne tanker.

Julen er en tid der alle følelser forsterkes... Familiebånd, ensomhet, glede eller sorg. Julen kan være den FINESTE tiden for noen, fylt med familiemedlemmer, latter, tradisjoner, glede, god mat og lykke. Det som er så utrolig synd er at alle gullmedaljer har også en bakside, og denne baksiden er virkeligheten for mange.

Deilig er jorden er min favoritt julesang, ingen over, ingen på siden. Grunnen til at det er min yndling? Ikke er jeg relgiøs, ikke er det noe spesielt catchy melodi heller, men det er følelsen den sangen gir meg. Den trenger gjennom meg enkelt og greit, inn til beinet...Når jeg hører denne sangen blir jeg fylt opp innvendig med en ro, en god følelse... et håp kanskje...Et håp om at det skal bli fred på jorden, og at ALLE mennesker kan fryde seg!

Jeg ønsker alle en god jul, selv om jeg vet at det kanskje ikke er alles virkelighet... og for dem vil jeg minne dem på at tiden er snart over, og den trygge hverdag vender snart tilbake:)


(Og en ting er ivertfall sikkert, julesanger er ALLTID finest når barn synger dem!:))

Takk for deres personlighet

Jeg sitter her i sengen min å huntrer, og reflekterer litt over tiden som har gått.

Jeg har nå kommet meg gjennom første semester av 6 ved barnevern linjen på universitetet i Stavanger. Det som er merkelig er at jeg hadde min siste eksamen på mandag før juleferien, og det eneste som står veldig klart for meg er at jeg gleder meg SINNSYKT mye til å ta fatt på neste semester allerede.

De månedene jeg har tilbringt i Stavanger har skapt så mye forandringer for meg at jeg klarer nok ikke helt få øye på alle sammen selv. Det å flytte fra bygd til by var en ting, og reise fra alle vennene mine på Voss var en annen ting. Det siste året på Voss gjorde så mye for meg at jeg kan aldri få sagt det nok, også skulle jeg bare forlate dem? Nok en gang skulle jeg flykte, men ikke med lett hjerte denne gangen. Nok engang skulle jeg starte på nytt, denne gang så og si helt alene... Et nytt nettverk, nye navn, nye fjes, nye personligheter, tilpassninger, frykt for og ikke finne meg til rette, ikke få et godt nettverk.

I går var det klassefest, og jeg var fylt av en glede det ikke på noen måte er mulig å forklare. Jeg tror nesten at det man betegner som å være lykkelig. En følelse av å være FYLT med glede, nesten til det punktet der det følels som om man skal sprekke. Satt mye å pratet med en av gutta i klassen, og han sa noe sånt som at det var utrolig at det var samlet så mange gode jenter på en plass. Og det er AKKURAT det jeg føler. Jeg går på skolen hver eneste dag sammen med mennesker som går der fordi de har samme mål som meg, nemlig å hjelpe andre. Retning og måten å komme seg dit er selvsagt ulik, men disse menneskene er fylt med omsorg hele gjengen, og det skaper en trygghet som man ikke skal ta forgitt. Det er ikke gitt å gå på skolen og ha en trygghet om at vist du har en tøff dag er det alltid noen som er der for deg.

Jeg kan ikke få takke dere nok, og jeg sier det gjerne igjen!
Til "Mannen som går" takk for at du har delt dine erfaringer og kunnskap med meg, du er så ufattelig klok og har så mye og komme med! Når du deler kunnskap blir jeg like overrasket hver gang over hvor mye du vet, kan og har tenkt over fra før. Husk bare på at jeg har ALLTID 20 minutter for deg.
Til "Nazi" for at hun hjelper meg å huske på at jeg må tenke på meg, og fordi hun er ei sterk jente med pågangsmot som jeg beundrer (og selvsagt den fantastiske lille, som gir meg STOR glede hver gang jeg får sett)
Til "Vimsa" for at du er AKKURAT det... Du er så herlig med ditt vimsete vesen og nydelige latter. Du har vokst så sinnsykt opp og frem, og du blomstrer for fult! Der er så godt å se!
Til "Han på sporet" fordi du er en utrolig behagelig person å være rundt, som kan roe meg ned og vekk fra et nervesammenbrudd bare ved å være den du er.
Til "Bingo Viggo" som hele tiden belyser sider av en sak som jeg kanskje ikke selv automatisk tenker på, og for at du minner meg på at alle ikke tenker likt.
Til "Duå" mi... Jeg får virkelig håpe du vet hva du betyr for meg. Du er min inderliggjorte, tilværelsen min blir bedre av å ha deg der.
Til "Prinsessen på erten" fordi du enkelt og greit er en herlig jente, som jeg ser mye av meg selv i. For at du tar oppgavene du får VIRKELIG på alvor, og at det blir gjort så godt.
Til "Soldaten" for...ja...hva kan man si... Det går vel ikke ann å beskrive i ord. Våre samtaler, våre diskusjoner utfordrer meg. Du har lært meg om meg selv, på godt og vondt, iløped av den korte tiden vi har kjent hverandre.
Til "Panda" for at du deler dine tanker med meg, som jeg tar som en utrolig tillitserklæring fra deg. For alle de gode, morsomme, perverse, frustrende og herlige samtalene vi har. For at du er her når jeg kommer hjem...
Til "Mr. Iskaffi" fordi jeg rett og slett setter pris på din personlighet, fordi du er omsorgsfull uten å tenke gjennom det, for de pene ordene som gjør så godt.
Til "Kåno" som har motbevist akkurat det!:) En skikkelig, redelig og god gutt tvers gjennom...

Ja, listen kunne forsatt! Og er du ikke nevnt, må du for all del ikke tro at du er glemt! Jeg setter pris på dere som er rundt meg, og alt dere lærer meg. Jeg kjenner jeg GLEDER meg til å komme i gang igjen utpå nyåret!:)

2 down, 1 to go!

Da var også sosial pedagogikk eksamen i boks, og det er godt med alt som er gjort.

Det blir ikke mye skriving med meg for tiden, ettersom jeg ikke lever så mye utenom inni pensumens verden. Ferdig med sos.ped vil si rett på psykologi pensum. Det har vært en lærerik periode, fått mye innsikt i hvordan man IKKE skal gjøre det!;)

Men først av alt skal hjernen få en liten hvile pause med mye god musikk...Dessuten må rommet ryddes, siden det ser ut som et bombet horehus som kompisen min vil sagt det.

MvH frk. 4 pils! :p

En sterk pike...

Hva kan man si, annet enn at det er en urettferdig verden. Du har tilført oss masse Regine, og kjempet på heltemodig vis... Du var sterk, men du har nå fått fred.

Regine gikk bort i dag, etter 15 månders kamp mot kreften.

Hvil i fred Regine

(http://sinober.blogg.no/)

Harmoni....

Dagen i dag kan beskrives med harmoni... Lesing, drøsing (JA du hørte riktig! Drøsing er et nytt Stavanger ord jeg har lært meg...betyr vel noe sånt som prata) over en kaffikopp og to med en kompis, såg en film og to, reiste hjem og i seng...

Ting faller sakte men sikkert tilbake på plass, så i morgen ser jeg for meg en HARD treningsøkt og en GOD lesedag:)