Rompesprekk, bollemus og matkrig

Hadde ein ny tur te Lothe i dag. Det var gal morsomt, men det ble plutselig litt kaldt der ute, men alt går vel over til slutt. Grilling på høgt plan fra min side og greier...Kylling filet. Den ble faktisk ganske digg! Ellers så bada, lo og stupte vi. (:p) Bjørn Olav hadde forresten et betalelig uttrykk i det han skøyt opp av vannet, la oss aldri glemme det. . .


Vel inne igjen var det rett i ølet, itillegg til at vi hadde kjøpt 4 rusbrus for kosen. Det endte vel opp med at ingen av dem ble drukket opp skikkelig. Vi er så sukkersøt fra før av, at det der kan de ha for seg selv for min del. . .3 jenter som koset seg med gamle popsanger vi sang til foran speilet med hårbørsten i hånda når vi var mindre. Spice Girls, VengaBoys og Britney Spears. UUUUTROLIG morsomt. Så hadde vi en liten fotosesion ute på plenen. Det er grunnen til at jeg i dag sitter og klør som en gal!Det krydde av mygg. Jeg har hørt de stikker hyppig fulle, kåte og late mennesker, så jeg vet ikke jeg. Så stakk vi ned i Odda en tur og kasta i oss noen øl før vi ble kasta ut. Der traff jeg forresten min lille blomst fra regnbuen. Hun er evig søt og må passe godt på seg selv, siden det er ingen andre som gjør det!

Men i dag sitter jeg altså her...hadde store planer om å begynne å pakke ut klærne mine, men det ble det ingenting av.Jeg hadde store planer om å ta en tur, men det ble det ingenting av. Jeg hadde VIRKELIG store planer om å rydde litt, men heller ikke det ble det noenting av. Kombinasjonen dagen-derpå og denne intense varmen + masse myggstikk er ingen heldig situasjon. No kommer det en gjeng som skal kosa her om en stund, og enda så har jeg ikke fått på meg klærna...Ting Tar Tid i dag...

Tidelig i seng og seint opp. . .

. . .det er det som er situasjonen for meg for tiden. Kommer hjem fra jobb i 08:00 tiden, legger meg, setter på filmen som står i DVD - spillere (som den siste uken har vært Spygame, kan filmen ganske godt nå) og sovner. Pleier ikke sove så veldig lenge da, kanskje til kl 13:00, vist det ikke er noe spesielt som skjer.

Det var det imidlertidig i går. Det var grillings, fotballspilling (kan det karaktriseres som fotballspilling?) og bading på Lothe. Det er egentlig en ypperlig plass å være, hadde det ikke vært for den JÆVLA kleggen! Blir helt stressa jeg... og i dag sitter jeg og klør meg halvt i hjel. Uansett, morro var det, og det bør gjenntas i nærmeste fremtid :)

Stemningsbilder :)

Eventyret om Kawazaki'en

Jeg har vel alltid vært fasinert av eventyr. Av de stygge, dumme trollene, den lille, lure Espen Askeladd og ikke minst prinsessene. Jeg liker spesielt godt eventyrene om de prinsessene som egentlig lever et ensomt og litt trist liv, også plutselig kommer drømmeprinsen ridene på den hvite hesten sin. Det oppstår søt musikk og de lever lykkelig sammen alle sine dager.

Det er akkurat det jeg håper på skal skje med meg. . .i moderne versjon. Jeg er eeeevig frelst av motorsykler, spesielt R sykkel, og håper på å få min egen en dag. Frem til da er jeg bare eksosrype. Har jeg en særs dårlig dag, og får en tur med en motorsykkel kan jeg ikke slutte å smile. Det er mitt dop.

Her om dagen var det en kompis som var snill nok til å ta meg med på tur! Det var en utrolig tur, følelsen kan bare ikke forklares... Det er så fritt, det er så kick, det er bare HEEELT fantastisk!

Håper på at min drømmeprins en gang kommer kjørende på en R sykkel og tar meg med storm!

PopKongen er død!

Så skjedde det som måtte skje med en mann som var såpass skrøpelig.

Jeg hugse endå dobbel albummet som min bror hadde i samlingen sin, som jeg stakk av med. Tenker at jeg var rundt en 10 år kanskje. Jeg forguda Micheal. Han hadde en scence utstråling som sugde tak i meg, jeg var betatt. Jeg prøvde så godt jeg kunne å lære mange av tekstene hans utenatt, satte dem på om igjen og om igjen! Dessuten "koordinerte" jeg mine egne danser til sangene hans, selvsagt overfylt av Micheals egne kjente moves. Så ble jeg gjerne enda litt eldre, og jeg begynte å skjønne hva kongen sang om, og jeg følte meg lurt. . .

I Said If

You're Thinkin' Of

Being My Baby

It Don't Matter If You're Black Or White

Jaha? Så kongen selv mente at det ikke betydde noe om hvordan hudfarge man hadde? Hva med ham selv? Hva var det egentlig som skjedde der? Som ung var Micheal farget som vår egen melkesjokolade, like søt var han også. Men etterhver skjedde det noe med popKongen. Huden begynte å falme, som blomstene til mammo falme om sommeren. Jeg ble forklart at han gjorde det med vilje, at han gjennomførte operasjoner for å bli hvit. Jeg følte meg sveket. Det var jo nettopp pga hans åpne syn jeg likte Micheal. . .om historiene er sanne om han skal ikke være sikkert. Er han pedofil? Små psykriatrisk egentlig? Det får vi vel kanskje aldri vite helt sikkert, for når det er snakk om mange penger er det mye folk kan lyge om.

Det som skal være nevnt er ivertfall at Micheal Jackson har vært, og kommer til å være til inspirasjon for mange, ente de er gamle eller unge. . .svarte eller hvite

Til ære for festklassen!

Jeg vil skrive et innlegg til heder og ære for min kjære klasse, PBPBYA.
Rundt den 20. august i fjor begynte jeg ved Vatle Videregående Skole. Jeg gikk der med det formålet å komme helskinnet gjennom og ut i andre enden med generellstudiekompetanse i hånda. Jeg begynte i samme klasse som mange av de gamle kjente fra Rogne.

Det var helt utrolig egentlig, fordi etter bare et par dager føltes det ut som jeg hadde kjent de fleste veldig lenge. Det var egentlig veldig godt å få inn en anndel gutter også, det skal være sagt. De siste to årene har det stortsett bare vært jenter i klassen min.

Det skal være sagt at voirs (og narch) hos Elin før "Lost in space" russekroen våres nok gjorde at vi ble enda bedre kjent. Selv om kanskje ikke alle av oss kom inn på selve festen hadde vi alle en veldig morro kveld, og morning. Husker blandt annet at det var første gang her at jeg skjønte at Preben var en luring, da han klarte å lure meg til å sette på den sangen han ville ved å si det minnet han om hans døde far, (jodå, jeg var jo utkledd som blondie, så det passa seg vel at jeg gikk fem på).

Dessuten var jentene fantastiske mot meg. Jeg hadde et noe tøft første halvår, der jeg først ble opert og siden gjennom gikk brudd med kjæresten jeg hadde hatt gjennom 4 år. De var der alltid. Trengte jeg det, snakket de med meg, trengte jeg bare en klem var de der... Trengte jeg rett og slett ikke noe snakk aksepterte de også det. Jeg har aldri, og da mener jeg ALDRI møtt så mange fine og gode jenter, og ivertfall ikke på en og samme plass. De har gjort at jeg kunne være meg selv, de har gjort at jeg stoler på andre... De har rett og slett gjort at jeg har vokst som person.

Arnhild var så herlig at hun fikk meg med på tur til Praha i februar, noe jeg virkelig trengte etter en heller kjedelig juleperiode. Det var en fantastisk tur, med helt fantastiske mennesker. Det var virkelig VIRKELIG lenge siden jeg hadde ledd så masse på ein gong. De va og eitt fantastisk opplegg, der vi reiste en hel gjeng me ein "reiseleder" som hadde vore der før og viste hvor det var bra å reise. Det fantes øl til helt ned i 7 kr halvliteren!!

Det hele toppet seg vel kanskje når vi fikk russebuksene på. Vi ble tidlig på høsten kjent som festklassen da en hel gjeng trappet opp rett fra narch og fortsatt festen i klasserommet. Endel av jentene i klassen hadde jobba hardt for å få den råeste bilen på veiene, og det var til de grader vellykket. Vi fikk et kjempe forhold til hverandre. Vi passe på hverandre og ringte til hverandre for å vekke hverandre vist noen virkelig trengte å komme seg på skolen.

Jeg var også så utrolig heldig at jeg fikk sitte på me russebilen til jentene i klassen når vi rocka Landstreffet i Stavanger. En utrolig historie om gjestfriheten der nede, uforglemmelige konserter og en HEEEELT uforklarelig hjemreise (det kan rett og slett ikke beskrives, det må bare oppleves.)

Jeg vil bare med dette takke alle de som har medvirket til at, selv om det har vært en ufattelig tungt år på en måte, dette har vore det beste året på LENGE! Jeg sitter i Odda nå, og savner dere alle. Jeg vil takke dere fordi dere har vist meg hva virkelig vennskap er, og fordi dere har vært der for meg. . .

Jeg kommer ALDRI til å glemme dere, dere har nemmelig en helt spesielt plass i hjertet mitt! <3 XoXo

Vene Voss

Jeg kom til Voss som 16 åring. På den tiden var jeg en liten rebell, et uromoment som jeg selv likte å kalle meg. Jeg elsket å provosere folk med mitt utseende, for at de så kunne finne ut at jeg faktisk var en tenkende person med ærlige og fine meninger.

Husker spesielt en episode fra en buss tur til jobb jeg hadde da jeg fremdeles bodde i Odda. Jeg jobbet den siste tiden jeg bodde i Odda på et gartneri, der jeg tilstadighet fikk kommentarer for god service og godt arbeid. På vei til jobb satt jeg på bussen med de faste øreproppene i årene, mens Lars Fredriksen fortalte sitt budskap på en særs bra måte. Jeg banna inni meg når batteriet tok slutt, men det var lite jeg kunne gjøre med det. På den tiden bodde jeg i baggy militærbukser, store hettegensrer, KNALL rødt hår og nagler der jeg fikk plassert dem. Ja, jeg såg kanskje rett og slett litt shabby ut, men var langt derfra. Jeg var ganske langt der ifra faktisk. Jeg gjorde det over snittet bra på skolen, hadde gode venner, var en god venn (hehe,mener jeg selv hvertfall) og brydde meg om mennskene rundt meg (selv om jeg kanskje var litt hard mot mammen i noen tilfeller) Tilbake til bussen satt jeg forsatt med øreproppene i ørene, uten at musikken spilte. Over gangen for meg satte det seg ei dame med en liten jente (tipper hun var rundt en 8 år). I øyekroken ser jeg at damen peker på meg og sier til den lille jenten:
"Sånn som henne, sånn må du ALDRI bli"
(Kommer tilbake til første inntrykk og forhåndsdømming i et seinere innlegg)

På Voss begynte jeg på musikklinjen. Der fant jeg mine likesinnede. Jeg fikk seinere høre at alle andre bare kalte musikkelevene for freakene. Det var vel kanskje det vi var? Vi var annerledes, vi kledde oss som vi ville, vi var kanskje friere i tankemåten og vi hadde alle en felles interesse, musikken. Jeg følte aksept og en tilhørelighet på musikklinjen, og tenkte at sånn er Voss. Hadde et fantastisk 1. år med mange sterke personligheter, og jeg lærte veldig mye om meg selv som person...

Det viste seg at musikklinja ble et for hardt liv for meg, og jeg gikk over til helse og sosial ved Rogne. Jeg var nå begynt å bli litt dreven innen det å bo for meg selv, og trivdes vel sånn passe på Rogne. Det var veldig mange vossinger i klassen, som tidligere hadde gått på skole sammen og kanskje var litt sammensveiset og vanskelig å komme inn på. Dessuten hadde jeg en kjæreste hjemme i Odda som jeg savnet veldig mye og brukte mye av min tid på.
Andre året på, barn og ungdom, ble vi en sammensveist. Elever mot lærere i mange tilfeller. Til tider var de HÅPLØSE og vi fant trøst hos hverandre. Jeg hadde funnet min "klikk" og trivdes greit. Fremdeles var det denne kjæresten hjemme i Odda som tok mye av min tid, og jeg brukte kanskje ikke nok tid på å blir skikkelig kjent med folk, fordi min fremtid lå jo sammen med han.

4 året mitt på Voss...
Jeg begynte på allmen påbygg, hadde med meg en god gjeng av folkene fra BUA, og jeg fikk tidelig god kontakt med de aller aller fleste i klassen. Det var året vi skulle bli russ, og etter et voirs (seinere narch) der nesten hele klassen var samlet var det gjort. Jeg var totalt tapt i min nye klasse. De var fantastiske, de var innkluderende, de var koselige. De ble et til tidvis hardt år, og noen datt av etterhvert...Det 4 året toppet seg med russetiden som bare var en stor fest....
(Vil komme et innlegg senere om den fantastisk klassen og den faktastiske tiden)

Men nå sitter jeg her da, i Odda, alene... Jeg har vært her i nøyaktig 3 dager og jeg savner Voss så det gjør vondt i kroppen. Det var nesten sånn at øynene ble fylt med tårer da jeg så NRK repotasjoen om EkstremsportVEKO. . . Jeg gleder meg alt til å treffe de fantastiske Vossingene igjen.

Jomfruen

Jeg, Solvor, er i ferd med å miste min jomfrudom. . .innen blogging.

Navnet er altså Solvor, er ei 20 år gammel jente med hele livet foran meg. De fire siste årene har jeg bodd på fagre Voss, som er en fantastisk plass med fantastiske mennesker. Opprinnelig er jeg fra Odda, og for sommeren er jeg flyttet hjem, før ferden videre går til Stavanger, der jeg ska bli voksen, skal nemmelig på universitet.

Tidligere har jeg vært veldig glad i å skrive, men som sikkert mange andre føler så tar skolen all skrivelyst fra en...Nå er jeg altså tilbake, og denne bloggen skal handle om mitt liv, min hverdag og mine tanker... MEG MEG MEG me andre ord :)

Håper på å bli bedre på dette greiene litt etterhvert, at designet blir bedre og innleggene blir mer interessange. Håper ivertfall du vil kose deg med min blogg og at det kanskje kan sette i gang noen tanker hos noen!

XoXo