Prinsesse om kvelden...

Jeg vil bare sende ut en kjempe takk til alle som kom i bursdagsfeiringen min...Takke for at de gjorde det til tidenes bursdag for meg. Tusen takk for alle gavene, for alle klemmen og ikke minst for bursdagssangen.

Det var en alletiders kveld, og jeg koset meg ivertfall MAX!

Gavene var også fantastiske. Mange kjekke, morsomme, gjennomtenkte og praktiske ting som jeg setter enormt pris på. Gaven fra den lille prisessen til den litt større prinsessen var EKSTRA fin!:)

Nå er det bare til å vente spent på den siste bursdagsgaven, og jeg håper det blir like suksee neste helg...

Prinsesse for en dag...

Da var den store dagen kommet! Jeg er herved fylt 21, og er nærmere 40 enn noen gang før... Fikk spørsmål av mammen hvordan det føles, og det føles ganske uggent egentlig. Men igjen, det kan ha noe med de 6 ølene, geleshotsa (måtte jo smake før jeg kan servere) og den lille "drinken" jeg fikk i meg i går...
Jeg er nå på vei til frisøren (shit, men en reeeal fyllaånde) for å klippe og farge, også er det hjem igjen til Askpepott arbeidet mitt...

Det fineste noen har sagt til meg, kom selvsagt fra pappen når jeg sa at jeg kjørte på med prinsesse stil i dag; "Prinsesse for en dag? Tøys! Du er jo dronning hele året"
Du er herlig pappen min!:)

Åpenbaringen. . .

Jeg er offisielt hektet på Sex and The City (faaarlige greier), og jeg har faktisk funnet svar på mange av mine spørsmål... og jeg vil bare fortelle dere...

Jeg er en Katie - jente.

Den effektive dagen...

Første forelesning var 08:15, med Speedy Gonzales (som jeg forsåvidt har trekt tilbake, grunnet siste forelesning i dag). Meget bra som vanlig, selv om jeg tror jeg må sette meg mer inn i dette med barn og foreldrerett, men jeg har jo mye hjelp i mammaene mine:)
Deretter var det duket for sosiologi ikke med den svevende damen, men med det noe strenge barneskole lærerinnen. Jeg satser på at dette faget er litt som med ExPhilen, at det faller mer på plass etterhvert (men det må snart begynne å falle på plass, siden det ikke er så fooorferdelig lenge til eksamen).
Pausen ble brukt "effektivt" med en times trening. Det er jo effektivt å gå på trening, men om selve trenings biten var så veldig effektiv kan vel diskuteres. Men jeg fikk ivertfall en god prat med min duetvilling. Og den beste bursdagsgaven til nå, nemlig at hun meldte sin ankomst på fredag.
Så en siste forelesning som gjorde at jeg trakk litt tilbake det med Speedy Gonzales. Mannen var som et oljalyn og snakket om Karl Marx. Jeg kjenner at jeg får virkelig igjen at jeg ikke har engasjert meg veldig samfunnsmessig før nå. Han var MEGET dyktig (kanskje i overkant dyktig). Jeg har løst problemet med å kalle dem Mr og mrs Speedy Gonzales.
En rask halv time i solarium for å bli brun og blid, for så og traske hjem etter en lang dag. Da fikk jeg enda en fin bursdagspresang! Nemmelig at mammen og pappen tar turen neste helg, og helgen er allerede under planlegging (bare komme med innspill om hva jeg må vise og ta dem med på).
Deretter var det ut på tur aldri sur med min fantastiske Koreanske sporsetter av den langhårede typen for å finne frisørsalongen (som forsåvidt var der jeg trodde den var). Det ble med andre ord en sein middag, nærmere 20:45...

Perrrfekt start på dagen. . .

Da jeg skulle springe ut dørene i dag tidlig (etter som jeg hadde lagt i sengen en time lengre enn jeg hadde planlagt) fant jeg ikke nøklene...Jeg hadde virkelig ikke tid til å lete, så jeg satset på at noen var hjemme når jeg kom hjem (klikklås er noe som ikke passer mennesker med diagnosen distrehet). I det jeg hørte døren klikke igjen bak meg forsto jeg at jeg hadde glemt busskortet... Perrrfekt start på dagen.
Sosiologien gjorde ikke dagen så mye bedre den heller. Damen som holder foredrag har det med å være max uheldig hun også stakkar. Mikrofoner som ikke virker, lys som er på feil plass og tanker som er så svevende at ikke hun selv engang alltid klarer å fange dem... Dessuten kan jeg ikke FORDRA (!) når forelesere vandrer, og ivertfall når de står BAK meg å snakker.

Sosialrett på side er MEGA artigt! Jeg er NOOOE redd for å blunke, kremte...til og med puste siden vi har speedy Gonzales til foreleser. Det er ei dame som er engasjert, som har MASSE og fortelle, som interesserer meg fryktelig mye.

Vel hjemme (etter en koselig spasertur med min søde venn Fiskebein) fant jeg og Panda ut at vi skulle reise på butikken for å kjøpe RogalandsAvis (den desperate leilighetsjakten foregår fremdeles). Vi endte istede med å kjøpe kjøttdeig og pitabrød (ettersom de ikke hadde hamburgerbrød) for å mekke "hjemmelagde" burgere. Avisen ble dermed glemt... Vi har nok samme sykdom, angående distrehet...

Dagens sang...

... fordi den er fengende, gir meg et smil om munnen og minner meg om sol:)

Desperat leilighetsjakt

Jeg og min koreanske setter (langhåret sådann) er på utkikk etter en leilighet i nærheten av Stavanger sentrum, og har funnet ut at det både er frustrenede, morsomt og diskriminerendes!
Vi har de leilighetene vi bare VIL ha, men som vi ikke har råd til, vi har de som ser ut som slott og koster 7000,- (riktig nok i Grong...ikke spør, for jeg vet ikke hvor det er) og de leilighetene som bare vil ha inn vegitarianere (og det er vi ivertfall IKKE).

Solvor som blogger

Jeg er slettes ingen god blogger. Det går lengre enn langt før jeg legger ut noe, det er LANGT fra alle innlegg som det er kvalitet på o.s.v. Men jeg har fått mange forespørsler når jeg ikke skriver. Jeg har veldig lyst at du som faktisk leser bloggen min legger igjen en kommentar, så jeg vet at det mennesker som leser den... Vist jeg sitter her å skriver for meg selv trenger jeg på en måte ikke legge det ut;)

Så legg veldig gjerne igjen en kommentar, så skal jeg heller blir flinkere å skrive...prøve ivertfall!:)

I ubalanse...

I dag har vært en bobledag delux. Kroppen er av en eller annen grunn lite samarbeidsvillig. Det skjelver og kaldsvetter, er kvalmen og svimler. Kan vel ha noe med at jeg NOK en gang er ute av daøgnrytmen som egentlig passer kroppen best, og det faktum at jeg heller ikke har vært flink med regelmessig måltider fortiden...og uten mat og drikke, duger helten ikke, og siden det rimer må det jo være sant (Ikke sant, Mr. Nice Guy?).

Det er litt hardere og komme tilbake til virkelighetens hverdag etter ferien enn jeg hadde trodd. Gi meg en uke til, så skal jeg heller være klar. Jeg undrer hele tiden på hva denne utdanningen gjør med meg som menneske. Jeg går konstant og føler på at mitt syn, mine holdninger slettes ikke har den samme faste grobunnen som tidligere. Det er til tider veldig slitsomt og ikke vite. Jeg er litt sliten av all tenkingen som foregår på høy gir i hjernen til den lille frøkna, for tro meg, DET gjør det. Og det skjer så mye nytt og spennendes at jeg ikke alltid klarer å tenke gjennom alt godt nok kanskje, handling til årsak... Det følger ivertfall mye usikkerhet med i min nye hverdag, som student, som bonde i byn, som singel, som jente som innser at jeg ikke har nok kapasitet...

Som en prinsesse som innser at hun bare er et menneske:)

Historien om pingvinen!

Vi hadde stoooore diskusjoner om at jeg var gal i hode, siden jeg var sikker på at jeg hadde sett en dokumentar om en pingvin som gikk på butikken for sin eiger med sekk på ryggen. Min søte panda venn fant derimot ut at jeg viiiirkelig hadde sett denne pingvinen, og at det verken var en drøm, en hasj fantasi eller bare Pingu...
See for your self!