Morellfestivalen. . .

For første gang var jeg på morellfestivalen, og ja, jeg må si at jeg var imponert! Jeg var så heldig at jeg fikk kræsje hos Mælens, og det var jo da selvsagt uungåenlig med sammeligningen mellom meg og min bror. Det var et koselig voirs der jeg fikk snakket me min søte medruss fra 2008, Kari Anne. Dessuten hadde jeg mye underholdning med å se på moteoppvisningen Inger hadde med sine splitternye kostymer... Det som kanskje overrasket meg mest var det at det var så sinnsykt mye folk! De kommer land og strand fra til Lofthus for å få med seg denne eventen.

Jeg fikk svingt meg noe, og vist den fine trusa mi enda mer, så vil vel heller si at det var en vellykket fest!

Komla me dott, hybeljakt og kjærlighetsbrev

Den 22.juli kl 07:00 trasket jeg nedover på buss stasjonen. Jeg var fremdeles ganske så i ørsken, tatt i betraktning at jeg egentlig ikke pleier å legge meg før kl 07:00, er det vel kanskje ikkje så rart. Jeg var på vei ned til min kjæreste Sushi, og sammen var vi på vei til Stavanger for å forhåpentligvis finne meg et krypinn til høsten. Jeg ble mildtsagt irritert når bussen kom, en av disse mini mini bussene som det dunker og rister i med en gang man treffer litt små grus. Men det er merkelig med meg, gi meg en plass å sitte, og jeg kan få sove.

Vel ombord på ferja var det klart for frokost. Det var vel en så kraftig frokost at man kan egentlig kalle det middag. Det var nemmelig dekket for den berømte komlen med dott.

For min del ble det en NOOOOE for kraftig kost så tidelig på morningen, og egentlig er jeg ikke veldig begeistret for komler heller... det smaker liksom ingentingen. Jeg satte meg istede å sjekket avisen for utleige annonser. Det var få som kunne tiltale mitt noe gjerrige budsjett når det kommer til kypinn. Sushi derimot, hun tok til med komlen med liv og lyst...

Vi var så heldig at vi fikk bo hos en gjestfri søster i Stavanger. Vi innstalerte oss, og satte hybeljakten i gang. Det er virkelig ikke lett å finne seg noe, og jeg var på raden ved å gi opp. I ca 1 1/2 time satt vi å ringte, inn og ut på finn.no, gulesider.no og facebook (det var jo egentlig ikke relatert til jakten, men det måtte til) Etter inntens jakt (Heisann, dette er Solvor Bratland fra Odda, jeg ringer anngående en hybel jeg) Hadde vi fått hele TO! visninger. Vi gav opp, og trasket ned i byen.

Der fant vi en økologisk matplass, som serverte mye god mat (slikt no' hakke vi på landet,nei det har vi ikke)

Dessuten var det et heller nyttig måltid, ettersom jeg fant ut at jeg faktisk likte aspargis, noe jeg tideligere ikke har gjort. Jeg elsker mat, og vil helst like alt! (Har vel kommet frem til at det stortsett er bønner og erter jeg ikke liker.)

Deretter var det klar for shopping på høyt nivå. Som så ofte før endte det med at jeg ikke fant nooooe av alt det fantastiske jeg på forhånd hadde sett for meg. Det blir helt feil, for jeg ser for meg inni hode hvordan det skal se ut, også når jeg ikke finner akkurat den vesken eller akkurat den buksen, da gidde jeg ikke kjøpe det. Derimot har jeg en merkelig utstråling, og skulle absolutt blitt selger. For når jeg har venninner med meg som egentlig ALDRI finner noen ting, finner de plutselig så alt for mye. Kan være NOE irriterende til tider! Sushi endte nemmelig opp med 3 bukser, massevis av topper og en helhaug anna stesch! (JAJAJA, jeg vet at det ikke skrives sånn). Vi et prøverom på Gina Tricot hadde vi det veldig morsomt med et utvalg av klær vi fant som var siiiiiinnsykt stygge, ivertfall på oss, og med de kombinasjonene vi gjorde.

Det som også var veldig fint var at når jeg befant meg i Stavanger pågikk den berømte GladMat festivalen i Stavanger. Det var masse folk, masse boder og MAAAAASSE MASSE mat. Dette passet jo meg midt i blinken, siden jeg er så glad i mat, og alltid klar for noe nytt. Det som måtte skje, skjedde derfor. Vi gikk selvsagt rett på den franskeboden der de serverte snegler og frokselår. Vi bestilte dermed snegler, og jeg skal innrømme at jeg ikke var helt høy i hatten.

Det ser jo ALT annet enn appetittlig ut da, men det gikk veldig greit. Det smakte jo bare hvitløk, siden det var dyppet i en slags hvitløk marinade, og konsistensen var det heller ikke noe gale med.

Opptimistisk som vanlig!

Det som ble det værste var at jeg ikke klarte å blokke ute hva jeg spis. Mens jeg holdt på å tygge på dette greiene så jeg derfor for meg de tjukke, svarte slimete sneglene mammo iherdig prøve å vekk fra hagen.

Noe mer skeptisk

På vår vei opp til Storhaug gikk vi forbi den kuleste Vespaen EVER. Hadde STORE planer om å stjele den med oss til Odda, men da vi kom tilbake for å gjøre det var den borte. TYPISK!

De søte jentene som var på turen var lenge og vel nede i byen, og vi var også innom BurgerKing der vi toppet hele dagen med tidenes historie. Det satt nemmelig to karer rett ovenfor meg. De såg noe slitne ut, og pupillene var langt fra riktig størrelse på. Den ene satt å skrev et brev, og jeg tenkte at han er nok på ferie og skriver brev til kjæresten sin hjemme. Det skal være sagt at jeg aldri hadde øyenkontakt med fyren. På vei ut tar han meg og Sushi igjen og sier noe sånt som; "Jeg har et brev til deg. Det er sikkert veldig mye skrivefeil, men vær grei å ikke bry deg om det" Han putter brevet i hendene mine, snur seg og går. Han hadde rett og slett skrevet et veldig fin brev til meg. Riktig nok med endel skrive feil, men likevel nok til å smelte mitt hjerte, og ivertfall på måten han gjorde det. Det er slik jeg vil at andre skal kunne oppleve narkomane, som vanlige folk med gode egenskaper...

Det var altså en veldig fin tur, med mange fine opplevelser. Dessuten resulterte det til at jeg faktisk fikk et fint krypinn til en billig penge som var ganske så sentralt og greit. Det ble spist mye god mat, kjøpt masse ubrukelige ting og ledd enda mye mer...

Min nye vakre TOSHIBA

Da sitter jeg her med min splitter nye laptop på fanget og er ganske så kry. Den kom i posten i dag, og den er bare ENORM. Det var pappen som sto for bestilling og sånt noe, så det ble jo selvfølgelig bestilt det største han fant! TYPSIK mannfolk fakter. Men som sagt er jeg veldig kry og kjempe fornøyd. Jeg gleder meg vilt til å sette i gang og sette mitt eget lille touch på den. . .

. . .men det må jeg nesten ta en annen dag, for jeg må nemmelig tidlig opp i morgen. Jeg skal nemmelig ta buss kl 07:30 i morgen, buss til Stavanger! Jeg har gitt litt opp å finne noen hybel på finn.no, og har derfor bestemt meg for å reise ned til Stavanger, kjøpe meg ei avis og forlange visning!

TOOOTAL FORVIRRING!

...Whææææ! No e da realdeal her altså!Det er i ferd med å skje. De svirre so mye tankar og følelsar. Det e jo detta eg har sett fra til, det eg har planlagt heile tie! Det eg har jobba hardt mot. . . Men no e altså dagen her, no skjer det i virkeligheten. Har så mye å ordna. . . Men i dag følge eg filosofien te Vinnie ;

I'm gon' do it all tomorrow

Tomorrow that'll be the day

But today, I'm just gonna take it easy

I aint gon' do a thing at all

Men først må jeg bare takke ja til tilbudet eg har fått om å gå på Barnevern ved Stavanger Universitet!:)

(Ser forresten på skrivemåten min at eg stresse litt no!:p)

Hotel Cæsar, måkeskrik og kaffiånde fra helvette

Jeg er nett kommet hjem fra natt, og våken som et nytent stearinlys. Det er alltid litt bale med første natta, har liksom ikke helt rytmen. Jeg må forresten si at jeg hadde en litt sånn "ut - av - meg - selv" opplevelse på vei hjem. Jeg såg meg selv utenfra liksom. Smal og rødsprengt i øynene, små nynnene på en sang som som spilte høyt av i ørene mine... Da jeg skjønte at jeg faktisk sang mens jeg gikk der for meg selv begynte jeg i tillegg å flire. Det såg sikkert ikke ut som jeg var høy som et fly og at jeg gikk der å hallusinerte for meg selv.

Jeg savner Voss noe forferdelig. Savner latteren til Jannike, smile til Linn, de utrolig håpløse utsagnene til Ingelin, Elin sin hissige kommentaren... ja, savner absolutt alt. Her er det stortsett mye Hotel Cæsar og jobbing det går i. Gleder meg til å komme litt vekk neste uke! Ska bli godt med litt fri også :)

Brodern kommer nedover en tur snart også, det blir jo morro! Lenge siden jeg har hilst på. Håper på å kanskje få lurt med meg han og damen ut på morellfestivalen. Jeg har jo tross alt ikke vært der ute før, så det er vel gjerne på tide!

Nå hører jeg egentlig at Bobby roper på meg, så det er vel på tide å finne sengen. 40 hours down, 20 to go! Så er det i det en dag fri, en dag jobb, også mange dager fri!:D