Til ære for festklassen!

Jeg vil skrive et innlegg til heder og ære for min kjære klasse, PBPBYA.
Rundt den 20. august i fjor begynte jeg ved Vatle Videregående Skole. Jeg gikk der med det formålet å komme helskinnet gjennom og ut i andre enden med generellstudiekompetanse i hånda. Jeg begynte i samme klasse som mange av de gamle kjente fra Rogne.

Det var helt utrolig egentlig, fordi etter bare et par dager føltes det ut som jeg hadde kjent de fleste veldig lenge. Det var egentlig veldig godt å få inn en anndel gutter også, det skal være sagt. De siste to årene har det stortsett bare vært jenter i klassen min.

Det skal være sagt at voirs (og narch) hos Elin før "Lost in space" russekroen våres nok gjorde at vi ble enda bedre kjent. Selv om kanskje ikke alle av oss kom inn på selve festen hadde vi alle en veldig morro kveld, og morning. Husker blandt annet at det var første gang her at jeg skjønte at Preben var en luring, da han klarte å lure meg til å sette på den sangen han ville ved å si det minnet han om hans døde far, (jodå, jeg var jo utkledd som blondie, så det passa seg vel at jeg gikk fem på).

Dessuten var jentene fantastiske mot meg. Jeg hadde et noe tøft første halvår, der jeg først ble opert og siden gjennom gikk brudd med kjæresten jeg hadde hatt gjennom 4 år. De var der alltid. Trengte jeg det, snakket de med meg, trengte jeg bare en klem var de der... Trengte jeg rett og slett ikke noe snakk aksepterte de også det. Jeg har aldri, og da mener jeg ALDRI møtt så mange fine og gode jenter, og ivertfall ikke på en og samme plass. De har gjort at jeg kunne være meg selv, de har gjort at jeg stoler på andre... De har rett og slett gjort at jeg har vokst som person.

Arnhild var så herlig at hun fikk meg med på tur til Praha i februar, noe jeg virkelig trengte etter en heller kjedelig juleperiode. Det var en fantastisk tur, med helt fantastiske mennesker. Det var virkelig VIRKELIG lenge siden jeg hadde ledd så masse på ein gong. De va og eitt fantastisk opplegg, der vi reiste en hel gjeng me ein "reiseleder" som hadde vore der før og viste hvor det var bra å reise. Det fantes øl til helt ned i 7 kr halvliteren!!

Det hele toppet seg vel kanskje når vi fikk russebuksene på. Vi ble tidlig på høsten kjent som festklassen da en hel gjeng trappet opp rett fra narch og fortsatt festen i klasserommet. Endel av jentene i klassen hadde jobba hardt for å få den råeste bilen på veiene, og det var til de grader vellykket. Vi fikk et kjempe forhold til hverandre. Vi passe på hverandre og ringte til hverandre for å vekke hverandre vist noen virkelig trengte å komme seg på skolen.

Jeg var også så utrolig heldig at jeg fikk sitte på me russebilen til jentene i klassen når vi rocka Landstreffet i Stavanger. En utrolig historie om gjestfriheten der nede, uforglemmelige konserter og en HEEEELT uforklarelig hjemreise (det kan rett og slett ikke beskrives, det må bare oppleves.)

Jeg vil bare med dette takke alle de som har medvirket til at, selv om det har vært en ufattelig tungt år på en måte, dette har vore det beste året på LENGE! Jeg sitter i Odda nå, og savner dere alle. Jeg vil takke dere fordi dere har vist meg hva virkelig vennskap er, og fordi dere har vært der for meg. . .

Jeg kommer ALDRI til å glemme dere, dere har nemmelig en helt spesielt plass i hjertet mitt! <3 XoXo