Rosaskya

Et nytt kapittel

2010-06-24T13:39:00.003+02:00

Da er det på et kapittel og begynnelsen på et nytt:) Det nye, mer spennendes kapittelet finner du her; GjensidigRespekt

Takk for alle dere som har lest den gamle bloggen min, håper dere blir med meg videre! :)

Budskap fra 1.årsstudentene på barnevern

2010-05-10T10:11:00.002+02:00

Som mange av dere har fått merke satte jeg i gang et prosjekt som jeg lånte ideen fra Thomas Moen! Det gikk ut på at barnevernsstudentene skulle skrive et budskap de ville dele med verden for så å fotografere det og lage en video utav.

Dette har vært en lærrerik prosess for meg, og selv om jeg har strevd litt med sirrompa studenter ble det et bra sluttresultat. Jeg takker alle som har vært med i prosessen, til de som hjalp meg under veis, til de som bidrog med sitt budskap og til An som har satt sammen filmen... Tusen hjertlig takk!;

(Hehe, dette måtte jeg bare legge ut på bloggen, selv om jeg egentlig har lagt den delvis ned!;))

Kjære søte små...

2010-05-01T17:50:00.002+02:00

Det er blitt mumlet litt i kulissene om hva som skjer med meg og min blogg fortiden, klager på at jeg ikke oppdaterer... Og det stemmer nok det! Jeg oppdaterer ikke, og dette kommer til å være mitt ansiste innlegg på denne bloggen. Dette har vært en lære prosess for meg, og nå skal jeg trå i gang med en skikkelig blogg:)
Den vil bli åpnet nøyaktig ett år etter at denne ble åpnet, så det er bare til å glede seg...Håper den blir bedre, oftere oppdatert, bedre skrevet osv.! Adressen til den nye bloggen min komme inn på denne bloggen når den blir åpnet...

Takk til dere som har lest om meg og mitt liv, håper du vil henge deg på videre inn i eventyret.

Dagens moralske sang...

2010-04-09T22:48:00.000+02:00

Boble dag...

2010-04-09T22:35:00.002+02:00

...bobler av lykke. Dette har vært en dag fylt av FLYT, og ingenting er en mer herlig følelse enn det. Sto opp ved 08:00, spiste en bedre frokost (påskepålegget er fremdeles ikke oppspist) og satt igang med en oppgave om inhabilitet. Sosialrett eksamen er rett rundt hjørne, og også det gjør meg glad, bare få den overstått... Det er har for all del være en positiv opplevelse å ha sosialrett, jeg syns det er meget interessert i jus, men det skal likevel være godt å få det overstått.

Videre var det svømming med Kjakan aka poker face aka bad swimmer:p Det er ikke så alt for lenge til opptak nå, og jeg tror jeg er like spent som henne på om hun først og fremst kommer til opptak, og om hun isåfall vil klare det... Men siden det ikke er så lenge til var det JAGGU godt at jeg, svømmetreneren Solvor Bratland, fant ut hva som var galt med svømmingen. Jeg er egentlig utrolig glad for dette opptaket, fordi det er grunnen til at jeg har tatt skikkelig tak i de latterlig svake armene mine.

På vei til en bedre lunsj fikk jeg en melding om at jeg herved var tildelt en stilling på Madla Barne og Ungdomsbolig. FANTASTISK! Jeg ser så utrolig frem til å komme meg i jobb igjen, det er tross alt alt for lenge siden jeg har hatt en fast jobb. Jeg ser frem til å være i Stavanger i sommer (JA, jeg kommer selvsagt til å savne de fantastiske tuppene på jobbe min i Odda) og kunne bli kjent med sommerbyen Stavanger.

Vel på skolen hadde jeg også JAGGU fått en mail om at lønningen er kommet...This just keep gettin better. Studiene hadde også sin egen flyt i dag, og selv om det er i litt seineste laget er det bedre enn ikke å ha hatt flyt i det hele tatt.

En kjempe dag med andre ord:)

Voss sangen for denne gang

2010-04-02T23:46:00.000+02:00

Vakre VENE Voss!

2010-04-02T23:23:00.003+02:00

Så har jeg fått besøkt den vakre bygda mi! Jeg sier at den er litt min også, fordi menneskene som faktisk er fra Voss tilstadighet skriver i meldinger om "Når jeg kommer hjem til Voss". Og det er jo på mange måter sant. Voss er den plassen jeg har følt meg mest hjemme på, og man skal bare se at jeg engang i fremtiden vender tilbake og finner meg en kyrabonde fra Voss!(:p)

Det var godt å komme hjem. Bodde hos radarparet som nett har flyttet inn i hus som de lenge har dreve å pusset opp. Det skal være sagt at de har fått det utrolig fint der, og jeg er glad jeg har fått mitt eget værelse (det er jo egentlig ganske så normalt etterhvert, jeg har egne værelser rundt om i hele Norge snart). Det var herlig å se Frøken Strøken igjen. Dette er et herlig vesen, og jeg faktisk må si jeg ser opp til. Hun er DØNN ærlig, uten at det blir ubehagelig på noen måte. Han er ganske så flott han samboeren også altså!

Jeg var såklart på Station for å drikke min vante Mocca. Herlig å se endel av de små og blå igjen...

Høyde punkte var nok likevel uten tvil tirsdagens innflytningsfest og konsert. Jeg har savnet sånn å gå ut på Voss at jeg kan ikke få beskrive det nok. Det er her jeg liker å feste, det er her jeg trives best. Jeg er nok for vimsete til å ha så mange valg som Stavanger gir meg. Det var fantastisk å se Sukkerspinnet, Tøffa og Hildegunn igjen! Samt Eggis, som jeg får mer sansen for hver gang vi treffes ("Solvor...eg trur kanskje eg e en smule pærefull eg")

Ute traff jeg på masse kjensfolk, og vimste rundt som vanlig... Jaggu fikk jeg svingt meg te Vestlandsfanden og, og selvsagt lagt igjen mobilen min... i tro Solvor stil. Min Grønneherlighet er alltid en sann fornøyelse å prate med, og selv om det ikke er HELT klart hva vi snakket om hele kvelden, var det jaggu morro fordi om.

Jeg savner dere, Vossatuppene mine, og jeg vil bare minne dere på at dere fremdeles betyr så uendelig mye for meg!:)

Det skal ikke bli så altfor lenge til vi ses igjen.

2010-04-02T23:22:00.000+02:00

Big fat liar...

2010-04-02T22:54:00.004+02:00

Løgn, hvit og svart, store eller små... Det er en ubehagelig diskusjon å ta, men jeg vil likevel prøve meg...

Oppgjennom årene har det oppstått mange løgner. Løgner for å redde min egen rompe, løgner for å beskytte andre og løgner fordi jeg ikke selv orket sannheten. Jeg er ingen helgen, og englevingene henger stadig igjen i klesskapet. Jeg lyger. Jeg syns det er nødvendig å dra en hvit løgn i blandt, for å beskytte seg selv eller andre. Jeg tror kanskje det er helt nødvendig, som endel av en forsvarsmekanisme vi mennesker må ta oss bruk av for å overleve. Men det er ikke disse løgnene jeg vil snakke om.

Jeg vil snakke om de menneskene som bevisst lyger for å rydde sin egen rygg for problemer som vil oppstå når en sannhet kommer frem. Jeg vil snakke om de som lyger for å få viljen sin, få historiene som blir fortalt til å gå i deres favør. Jeg er nemlig DRIT lei av disse løgnene. Jeg mener at vist man ikke klarer å forklare sannheten, men må manipulere sannheter slik at de får løgneren til å stille i et bra lys, da kan man heller holde kjeft. Det gjør jeg ofte... Når det er saker og ting jeg ikke er stolt av, som jeg har gjort, men som jeg ikke alltid klarer å stå for (for ja!Det skjer stadig) så løper jeg ikke rundt å forteller halve og manipulerte sannheter, da holder jeg heller kjeft...

Jeg skjønner at vi er forskjellige som mennesker, og at det skal respekteres, men HVA FAEN! Jeg skjønner IKKE, og vil heller ikke prøve å skjønne mennesker som lyger for å tråkke andre ned i driten. Jeg er DRITA lei av mennesker som gjør ALT i deres makt for å tråkke på andre for å selv komme ut i et bedre lys. Jeg skjønner ikke hvordan de klarer det, jeg skjønner ikke hvordan de kan leve med disse løgnene, jeg skjønner bare ikke at de ikke dør av dårlig samvittighet.

Ja, jeg lyger og ja jeg lar være å fortelle mange hendelser, men jeg vil ikke lyge for å tråkke på andre...

Et lite sinna innlegg dette altså... Men det gjorde godt å få det ut og frem, og det er en pekepinne til deg som har lyst til å fortelle meg en av disse løgnene neste gang...Vær så veldig grei å la det være, fordi jeg finner det alltid ut til slutt.

Dagens...

2010-03-22T23:30:00.000+01:00

Læreryrket er virkelig ikke noe for meg...

2010-03-22T22:13:00.002+01:00

... dette fikk jeg bekreftet veldig godt i dag. Jeg har nemlig, sammen med min evige Due, vært på debatt/foredrag/kurs i arrangert av Gnist Rogaland. Dette er en organisasjon, som sånn som jeg har forstått det, skal skape mer blest rundt lærer yrke for å få flere til å ta utdanningen.

Selv om det var hovedsaklig for læreryrket er det med dette som så mange andre, de jobber for barns beste og står barna nær... Jeg vil nok også selv som barnevernspedagog jobbe i samarbeid med lærere.

Det som var fint var at Håvard Tjora var der, en sann inspirasjonskilde. Jeg fulgte med på TV - programmet hans, "Blanke Ark" i høst. Det ga mange gode råd, tips og kunnskap å hente. Selv om dette retter selv mest til undervisning, føler jeg det er meget relevant for meg som barnevernspedagog. De barna som sliter på skolen, sliter også ofte med selvfølelsen, grunnet lite mestringsfølelse. Blir de ikke sett, ikke tatt på alvor kan dette utvikle seg, og påvirke flere sider av deres hverdag... Derfor er det fint med mennesker som Håvard Tjora som setter lys på at elever er individuelle, de lærer individuelt og at skolen bør kunne legge tilrette for at barna skal kunne få lære på sin måte.

Han hadde med mange gode poeng om hva man må ta med seg som lærer, en hjerne, et hjerte og en ryggrad. Dette kan jeg, og VIL jeg, relatere til mitt yrke. Man må ha kunnskaper om du skal jobbe med...for min del tror jeg dette innebærer mye kunnskap om relasjon, kommunikasjon, likeverd, respekt og kunnskap om hva som skjer i samfunnet rundt ungdommene. Hjerte...Ja, så var det dette med hjerte...Man skal være glad i barna/ungdommene man jobber med...jobber for. En ryggrad, jeg vil nok tro at dette er noe man må jobbe voldsomt med i jobben som barnevernspedagog. Har man ikke en ryggrad, er det bare til å sette i gang å begynne å bygge seg en allerede. Det er en tøff jobb, og man må være tøff, man må kjempe mange kamper, så barna/ungdommene skal få det beste mulig...

Han og de unge lovendes lærerne sa så mange kloke ord, men jeg tror jeg trenger litt tid til å la dem synke inn... Det var ivertfall noen veldig fine timer:)

Visdomsord fra Håvard Tjora;
"Catch them beeing good"

Dag 3 av oprasjon "Slapp av"

2010-03-21T21:00:00.003+01:00

Våknet rundt 09:30, og var nok en gang uthvilt når jeg våknet.

Dagen gikk med til frokost, en samtale som minnet meg på hva det er som er viktig for meg her og nå i livet, noen siste bilder og kjøreturen hjem til Stavanger.

Jeg vil bruke min ord for å prøve og takke min herlige venn. Man ser nok ikke alltid sin egen viktighet, hvor mye enkle og små ord kan bety så utrolig mye, forståelsesfulle øyne og gode poeng. Jeg føler at ordene mine blir så pittepitte små i forhold til hvordan følelsen er, men jeg vil ivertfall at du skal vite at denne helgen har vært fantastisk, at jeg har lært nye ting om meg selv, at jeg har fått mer ro i kroppen, fått mer innsikt i hva det er som er viktig for meg... og det er sammen med deg og med din hjelp at det har skjedd.

Det eneste jeg skulle forandret med helgen var at jeg hadde virkelige kuttet all kontakt med omverden, men hva kan man si, jeg er nok litt avhengig av mobilen min...

Så, mitt kjære LykkeTroll...TUSEN TUSEN takk for helgen, håper jeg får være med deg tilbake dit engang:)

Operation "Slapp av" is ended, mission accomplished...
Over and (peace:)) Out

Dag 2 av oprasjon "Slapp av"

2010-03-21T20:23:00.004+01:00

På oppfordring fra min vakre venn hadde jeg ikke på vekkerklokken for at jeg skulle kunne få sove til jeg våknet... Det gjorde jeg også, klokken 08:15. Det var deilig og våkne av seg selv, og ikke måtte stresse for å rekke noe, samtidig som jeg viste at dagen ville bringe mange fine hendelser. Jeg lå bare og så i taket, tenkte noen tanker og våknet godt til, før jeg strekte meg til boken som lå å ventet på meg på nattbordet... Jeg holder fremdeles på å leser "Spis Elsk Lev" (det blir ikke mye tid til annen lesing enn studiene for min del) og jeg lå en time og leste. Hadde jeg bare kunne starte alle dagene mine slik.

Ute skinte solen, og man vet jo aldri når man får neste sjangs til å nyte den, så vi bestemte oss for frokost i solen på terrasen. God, sunn og en heller morsom frokost kan vel best beskrive den (ganske så festlig å se på Lykketrollet som stadig var på jakt etter dekning). Solen skinte i fjeset og varmet godt. Jeg skal innrømme at jeg er NOE skeptisk til matvarer det står 0% fett og uten sukker på (hva inneholder det da??) men det smakte altså godt det også! Kan derfor anbefale Skyr til dere som ikke har prøvd den enda...Etter en god og lang frokost ble sekken pakket og turklærne (det er godt at du passer på meg Lykketroll, ettersom jeg lider sterkt av sykdommen "Distrehet") tatt på. Vi vandre i terrenget, og vi tok mange (og da mener jeg virkelig MANGE) bilder underveis. Dyds...øøøhm...ja, der ser du...Det var dette med meg og navn igjen da... Vi var ivertfall vel fremme der vi skulle være. Naturen var vakker, lydene (uten om den noe irriterende radiator/traktor/fly/bilen) herlige og utsikten ble bare bedre...

Bål fikk vi også tent...både 1,2 og 3 ganger. Vi koste oss med sjokolade (av det sunne slaget selvsagt), kaffi og nistemat. Vi satt der en god stund, og ble nok noe forgiftet av bålrøyken...

(Hun jobber jo best i liggende stilling, noe hun har funnet ut gjennom Terapi)

Vel nede fra tur ble saunan satt på så vi fikk svette av oss enda mer av giften som bylivet fører med seg. Det var deilig, det samme var dusjen i etterkant, turen for meg selv, ferdig laget middag... Vi inntok sofaen, leste oss gjennom kloke ord og visdom, pratet, spilte brettspill (GØY GØY GØY) for så å legge oss ved 00:30. Men jeg fikk ikke sove... og denne gangen ikke for noen dårlig grunn. Jeg fikk rett og slett ikke sove fordi jeg var uthvilt. For første gang på lenge var jeg uthvilt, jeg hadde spist ordentlig og kroppen var rolig. Jeg leste videre, og klokken var rundt 04:00 før jeg kjente søvnen puste meg i nakken....

Dag 1 av oprasjon "Slapp av" (19.03)

2010-03-21T20:01:00.006+01:00

Etter nok en time med speedy Gonzales 2 (som forresten virkelig så ut som en advokat i dag) var det godt å roe ned i AR - kantina med god utsikt, gode jenter og en heller tørr brødskive.

Meg og mitt lykketroll satte snuten mot Nymansveien for å hente kofferten min. Vi hadde nemlig planlagt å rømme for noen dager. Rømme fra det høyt pulserende by livet, fra forventninger og fra stress. Etter en kort pause på Prixen (har forresten innsett at avstandsforholdet mitt med Mr. Prick er over) for innkjøp av øl og dasspapir satte vi oss i bilen og startet reisen mot stillhet, idyll og harmoni... også kalt Jøssingfjord.

Huset/hytten var fantastisk, plassen avsides... akkurat det jeg trenger for å få ro i kroppen.

Regnet som vi hadde forventet kom ikke, så vi trasket ut for at jeg skulle få sett perlen enda bedre. Det var opphold med glimt av sol, og man hørte bølgene som slo mot fjellet som endte i sjøen. Mens jeg gikk det med babyen min i hånden så jeg så mange bra motiver... alt var så fullkomment, og kunne jeg... var det virkelig... jeg følte rett og slett den mye etterlengtede følelsen av bobler, de gode boblene. Boblene som signaliserte energi og glede.

Vel tilbake til hytten satt vi oss ut på terrasen. Datoen var 19.03.10, graden ca 5, og de første utepilsene ble drukket. Halvannen time satt vi ute i den friske luften, og sammen med ølene ble samtalene dypere. HERRRLIGT var det!

Middagen i kveldingen var fantastisk, og jaggu var det en FRYD å så sleppe pasta, ris eller poteter. Lammet var stekt perrrfekt, champingjong, soltørkede tomater og hvitløk var noe av det beste på lenge.

Resten av kvelden ble tilbringt med beina i sofaen, øl/vin på bordet og gode samtaler...

Takknemlig og ydmyk...

2010-03-11T20:21:00.002+01:00

Sosiologens dager er forbi (ivertfall den delen der jeg må sitte å lese sosiologi på "tvang") og det nye faget er i gang, i HØY hastighet. Sosialrett er noe som er meget interessangt, og meget relevant for meg som kommende barnevernspedagog. Jeg hadde rettslære som valgfag i fjor, og syns det er utrolig spennendes...

Det eneste er at jeg har UTROLIG lite erfaring med Norges Lover...

Når jeg sitter her å leser om saksbehandlinger, om vedtak, tidsfrister, avslag, vilkår, regler opp og ned i mente må jeg si at jeg blir veldig takknemlig. Jeg blir veldig takknemlig for at jeg selv, i min barndom, slapp å forholde meg til dette virrvarret av lover, forskrifter og bestemmelser som kan vippe et liv enten ene eller andre veien. Samtidig blir jeg veldig ydmyk... Ydmyk for dem som har dette som sin hver dag, mennesker som kjenner disse lovene og reglene nært på kroppen. Jeg skjønner godt at det kan skape frustrasjon, jeg skjønner utrolig godt at det kan skape usikkerhet og uvitenhet om hva du egentlig har rett på...

Jeg skal gjøre mitt beste for å bli en MESTER i disse lovene, for og kanskje kunne lette hverdagen til de menneskene jeg skal jobbe for i fremtiden.

Et yyyrende liv...

2010-03-10T16:41:00.002+01:00

Vi skriver i dag den 10. mars alt, og våren begynner sakte men sikkert å snike seg på. Dagene er lysere, gradene ligger på pluss siden stortsett og asvalten titter frem. Jeg er veldig glad i snø, men må nok si meg enig i de fleste andre nordmenns oppfatning, at nå er vi klar for bare veier, mindre klær og høyhælte sko som klikker på den tørre asvalten... en ting er ivertfall HELT sikkert, INGEN skal komme å fortelle meg igjen at de ikke har snø i Stavanger!:)

Og med våren kommer også det yrene livet... Det skjer så mye om dagen, at jeg får ikke blogget sikkelig om det. Mennesker som smiler, mennesker som gråter, mennesker som hilser og prater, mennesker som ser vekk... Nye og gode vennskap stiftes i høy hastighet, og inni mellom alt skal man kunne sette seg ned å lære om saksbehandling, særlover, rettssikkerhet, forvaltningsrett, barnevernslov osv.

I tillegg er det "Ugå" (javeeel!) her i Stavanger, noe som gjør at det skjer mye morsomt på uis. Hadde f.eks. mini konstert på KA (mmm...gutter med gitar OG sangstemme), masse stands og liv... Jeg hadde forresten en NOE skremmende opplevelse når jeg var på vei hjem fra sentrum i dag. Jeg gikk i min egen verden med Amys fantastiske stemme på full guffe på ørene gjennom folkemengden. Det VRIMLET med mennesker, og jeg konsentrete meg stortsett om å ikke tråkke på noen av dem. Plutselig blir jeg oppmerksom i øyenkroken på en mørkbil som kommer i hurtigfart mot meg, og støkker til når jeg ser at det henger en mann med finlandshette utfra bilen... Jeg har da her tre alternativer til hva som EGENTLIG skjedde i denne settingen her
1) Jeg var vitner til et ran, eller flukten etter et ran
2) Det var en SKIKKELIG dårlig prank
3) Jeg ble vitne til (forhåpeligvis IKKE filmet) Nokasranet som blir filmatisert i Stavanger om dagen...
Ingen av alternativene appellerer noe særlig til meg kjenner jeg...

Meeen nå meg jeg imidlertidig nok en gang løpe avsted, for jeg skal prøve å legge inn kortene mine hos min ungdoms kjærlighet, Ben Adams here I come...

Om det å stjele kaffi, de hierarkiserte Andre og terapi...

2010-02-27T23:36:00.002+01:00

... Jeg må begynne med å takke Fiskebein og FletteGuri for en fantastisk dag på universitetet. Dette er to MEGET oppvakte jenter, som jeg lærer utrolig mye fra. De har en så menneskelig måle å forklare vanskelig begreper på, at selv jeg, som svever på en rosa sky fortiden skjønner litt mer om hva det er snakk om. De gjør arbeidet motiverende, de gjør det gøy... HERRRLIG personlighet på dere jenter!

Diskusjonen gikk heftig for seg når det ble snakk om "de andre" eller "de hierakiserte Andre".
Hvem er egentlig disse "andre" det til stadighet er snakk om. I et hvert samfunn der det eksisterer hieraki vil det også finnes hierarkiserte andre. Et hieraki kan enkelt forklares som en måte å rangere mennesker etter status på. "De andre" er dem som ikke er "oss". Med andre ord vil vi som mennesker distanserer oss fra grupper vi ikke føler tilhørlighet med, som er av en annen "rang". Hvem, hva og hvorfor noen blir sett på som de hierakiserte andre kan ikke bli tatt forgitt, og kan oppstå av svært forskjellige grunner.
Vist man tenker gjennom det, vil man jo gruppere seg og sammen ligne seg med andre. Når man merker forskjeller som kolliderer heeelt med sin egen identitet kan dette føre til at vi hierakiserer oss selv og "de andre". Dette kan videre føre til fremmedfrykt og stereotypier...

Dette er et faktum jeg kjenner interesserer meg veldig mye, og jeg har MANGE tanker om. Det er likevel for seint på kvelden til at jeg kan ta opp hele diskusjonen, men hovedtanken min er ivertfall at man skal hele tiden prøve å gjøre disse "forskjellene", disse stigetrinnene så små som overhode mulig... Man skal respektere andre, sette pris på deres kvaliteter og aldri sette seg selv på en høy hest. Det er faktisk sånn at alle mennesker er like mye verdt, selv om det er i noen tilfeller vanskelig å tenke dette...

Så må jeg videre få takke mini prinsessa for en RACENDE fin leke stund:)
Jeg ble servert utrolig velsmakende mat, og fikk fordypet meg i mange fine og vansklige tanker, som jeg alltid gjør når jeg er sammen med min signifikante andre! Dessuten spilte vi et UUUUUTROLIG festlig brettspill, "Terapauten". Vi har da lært om Solvor i kveld at hun er veldig romantisk, en rotekopp i bilen uten retningssans, som ikke kan prute... Duå derimot ville aldri i verden vært med opp på scenen med en tryllekunster, ei heller tatt varmt imot romvesnene som landet på gressplenen hennes en natt...
At du ville sagt at jeg har hatt innflytelse på livet ditt... Ikke bær nag til meg, men det er sterke ord...Også var det dette med janteloven! La oss kjøre ANTI JANTI herfra og til evigheten, fordi jaggu har du hatt, ikke bare innflytelse, men STOR innflytelse på meg, min hverdag, tenkemåte og liv...
Takker for en kjempe kveld sammen med Duå og Tornerose...

Pupper på by'n...

2010-02-26T20:44:00.002+01:00

Jeg er av den oppfatning at mange av mine medsøstre har en tendens til å tenke "Jo mer pupp man viser dess bedre" når de skal ut på byen en sen lørsdagskveld. Det hender vel innimellom at jeg selv har en større utringning enn vanlig, men noen lar både bh blondene og gjerne litt brystvorte vise...
Det som derimot slo meg når jeg leste VG sin artikkel "Reklame for overfylt badebukse" er at det ikke bare er jentene som må passe seg. Badesesongen er snart her, og gutter... jeg, og de fleste av mine medsøstre setter mer pris på en bade shorts, enn en for liten badetruse...

Dagens...

2010-02-26T20:29:00.000+01:00

Papa Roach in my heart!

Nye huer...

2010-02-23T21:55:00.003+01:00

... det er vel iiingen hemmelighet at jeg er glad i huer. Det vil si, det egentlige faktum er vel at jeg er MINDRE fan av håret mitt, og da er det ALLTID greit å gjemme det vekk under en kul hue. Derfor gikk jeg til innkjøp av ikke en, ikke to, men TRE nye huer i går...

Er det greit???

2010-02-23T14:30:00.003+01:00

Det ble i dag skrevet en artikkel på VG sin nettavis om en amrikansk barnelege som var tiltalt for 471 overgrep mot pasienter, hvorav 103 av dem var voldtekt.

Jeg er en person som har høy toleranse for hva andre gjør, og vil ofte prøve å sette meg inn i andres situasjon for å forstå hvorfor de handler som de gjør, men slikt... jeg vil ikke engang prøve å sette meg inn i hvordan en lege, hvordan hvem som helst for den saks skyld, kan gjøre noe sånt. Jeg kan likevel ikke la være å undre meg over hva som foregår oppi hode på en slik person. Jeg skjønner også at dette er et sykt menneske, men hva er det som driver en person til å utføre 471 overgrep mot forsvarsløse barn fra alderen 3 måneder til 13 år...?
Og hva med menneskene rundt denne personen? Det må jo være noooen som har fattet mistanke om overgrepene, det må jo være noooen som har kjent på følelsen av at noe er galt. Det skal ikke være mulig for en person å drive på sånn, med gud vet egentlig hvor mange barn.

Jeg blir fysisk dårlig av å tenke saker som dette. Voksne mennesker som ødelegger livet for små barn som ikke har muligheten til å beskytte seg selv på noen måte. Hva er det som skjer med verden? Hva slags syke mennesker er det som bor her, hva er det som gjør at mennesker får seg til å gjøre noe slikt? Jeg skjønner at mannen er syk, men hvorfor er det ingen som har hjulpet han? Hvorfor har han ikke selv tatt tak i problemet og fått hjelp? Jeg NEKTER å tro at noen syns det er greit å utføre overgrep mot forsvarsløse barn...

Men det som ryster meg nesten like mye er at systemet, samfunnet, lovene, reglene, dommene mener vist at det er greit... fordi denne mannen, som har skadet minst 471 barn, går fri mot en kausjon på 18 millioner kroner...

HVA ER DET SOM SKJER MED VERDEN?

" Amrikansk barnelege tiltalt for 103 voldtekter av barn "

Lunken kaffi, sosiologi og arbeid

2010-02-18T12:26:00.002+01:00

Det skal være sagt at jeg bruker studieuken min ganske så fornuftig.

*Klapper seg selv på skulderen* (i og med at det ikke er noen andre rundt her for å gjøre det)

Dagen starter klokken 06:30...veeel det er vel kanskje en iiiinitiny little lie. Jeg har klokken på 06:30, våkner, slå klokken på 07:00 og sover videre. Klokken 07:00 derimot spretter jeg opp, kler meg, setter på kaffien, spiser en god frokost (det er så kjekt med det fulle kjøleskapet hjemme hos mor), drikker min kaffi, setter meg til ved spisebordet, setter i øreproppene og fordyper meg i sosiologiens mørkedyp. Det skal være sagt at jeg er nå så utsultet på de sosiale omgangskretsene jeg får når jeg sitter på lesesalen at jeg sender meldinger, snakker i telefon, sender mailer og snakker med mennesker på facebook samtidig som jeg leser... Det er kanskje ikke helt optimalt det kanskje? Likevel har jeg fått gjort en heeel del i dag, og selv om jeg har en knute på tråden med Mr. Mead skal det nok ordne seg. Det har seg slik at i morges likte jeg Mr. Mead meget godt! Syns han tenkte veldig fornuftig, og hadde mange fornuftige argumenter å komme med, men så begikk et STORT feiltrinn. Jeg likte han så godt at jeg fortsatte å lese om han, og på veien minstet jeg han. Han forsvant, han ble uforståelig, utydelig på en måte. Jeg har innsett at det sikkert har mye med det danske språket (som boken er skrevet på) å gjøre. Jeg tar derfor opp igjen lesingen en annen dag.

Det var også godt å få en pep talk med min vakre due, godt å få ut litt av all den praten som bare bygger seg opp. Jeg sitter her nå å ser på Elle, som er et FANTASTISK morsomt og artig show. Jeg liker denne karasmatiske, morsomme, aktive damen! Det var to fantastiske gutter som opptrådde der i dag. Jeg hadde så lyst å finne dem igjen, men det var ikke godt når jeg ikke fikk med meg navnet. Jeg får gjør et nytt forsøk seinere, fordi nå er det påtide å gjøre seg klar for jobb!

NB. Et blogginnlegg som ikke passer sarte mennesker...

2010-02-14T20:23:00.002+01:00

( Du skal på forhånd være advart mot dette innlegget om du er et sart menneske, eller en av disse guttene som tviholder på troen om at jenter tisser fuglekvitter og driter regnbuer)

Så var jeg offesielt blitt smittet jeg også da, av denne helvettes omgangssyken! Det kunne vel ikke kommet på et dårligere tidspunkt. Jeg har sprunge skytselstrafikk mellom doen og sengen i hele natt, og måtte innse at slaget var tapt ved 07:00 tiden. Jeg måtte ringe jobb, forklare situasjonen og bare håpe på at de fikk satt inn ekstra.

Jeg takler vel heller dårlig å være syk, og ivertfall en slik sykdom som gjør at jeg blir så svak at jeg ikke har andre muligheter enn å bli liggende. I ren frustrasjon kjylte jeg nedpå med en halv liter vann, og iløped av 3 tidelssekund var det oppe og ute i en forrykende fart, og jeg så vel mest ut som en av disse pene fontenene som står rundt i hagen i kakse strøkene.

Jeg får legge meg til å sove og vente på bedre dager, det blir ikke mye sosiologi lesing med denne formen, det er nå ivertfall snikkert og twist...

Hjemreise, katastrofe og ei mektig bok.

2010-02-11T23:16:00.003+01:00

I dag var det pakket for hjemreise...eller...

... altså, jeg blir liiiiiitt stresset anngående dette med ordet hjem. Jeg har bodd 16 år i Odda, det er der min barndomshjem er, likevel er det VELDIG fjernt for det jeg vil kalle hjem. Riktig nok har jeg foreldrene mine der, mange minner osv. men det er ikke mitt hjem. Så har vi 4 år på Voss. Når jeg bodde på Voss var det definitivt hjemmet mitt. Jeg trivdes veldig godt på Voss (som jeg LUUURER på om jeg muligens har nevnt noen ganger før), og veeeeldig godt det siste året. Så har vi Stavanger da... Jeg er i det siste virkelig begynt å kjenne på at jeg føler Stavanger er mitt nye hjem. Spesielt når foreldrene mine var der i helgen, og jeg stolt kunne fortelle dem litt om byen og til og med lede dem frem til ulike plasser...

ANYWAY! i dag var det duket for reise til Odda. Jeg tok taxi (VIIIRKELIG begynt å bli et bymenneske) ned på byterminalen, gikk ut av taxien og skjønte ikke katastrofen før taxien var long gone... JEG HADDE GLEMT ØREPROPPENE! Kaldsvetten piplet frem straks... Busstur på rundt 5 timer uten musikk? Er det mulig? Kommer jeg til å overleve? Alle de styggeste ordene jeg kan rullet rundt i hodet i en forferdelig fart. Det er i slike øyeblikk som dette jeg forbanner at jeg ikke har fått fingeren ut av rompa og tatt billappen. Jeg beit tenna sammen og satt meg inn på bussen. Jeg er faktisk en av de menneskene som er veldig fan av buss. JA, jeg LIKER å ta buss. Liker å synke ned i sete, ha beina oppetter vinduet (burde kanskje vurdere å slutte med det nå som jeg er blitt voksen og greier) og digge til...MUSIKK! Som jeg ikke hadde i dag. Det ble derfor en tur fylt av barneskrik, mennesker som ropte i telefonen, gamle mennesker med kols som hosta og nøys og gud vet hva... Men så tok jeg opp boka mi. Jeg fikk boken "Spis Elsk Lev" skrevet av Elizabeth Gilbert til bursdagen min. Jeg vil skrive om denne når den er ferdig lest, men jeg kan avsløre så mye at boken fikk meg til å stenge ute resten av verden, glemme tid og sted, og få tårer i øynene...

I morgen er det jobb, og jeg gleder meg så fælt at jeg vet ikke RIIIIKTIG hvilke bein jeg skal stå på...

Sola skinner, og jeg er så glad...

2010-02-11T22:35:00.003+01:00

Jeg får mer og mer sans for Mrs Speed for hver forelesning. Muligens fordi det er de eneste forelesningene jeg føler jeg får noe ting ut av i disse tider, men også fordi hun er rasende (bokstavligtalt) flink.

Etter forelesningen var jeg på desperat utkikk etter noen som kunne distrahere meg fra sosiologilesing som ikke fristet det grann... og jaggu var den ikke langt vekke. Været var strålendes, selskapet likeså. Vi var oppom i den nye leiligheten til Komandøren, som var veldig pen. Det skal også være sagt at kunsten på veggen var MEGET bra. Vi var bortom Coopen for å kjøpe inn nok mat (i frykt for å miste for mangen på vår planlagte tur). Der fikk jeg for første gang brukt Coop - medlemskortet mitt, og jeg har ikke følt meg så voksen på leeeenge.

Deretter bar det ut på tur, rundt det STORE Stokkavannet. Jeg hadde øyene med meg, og så artige motiver under hele turen. Her skal det definitivt fotograferes. En tur med Mr. IsKaffi kan vel bare ikke være kjedelig. Det startet bra, med et fall av klasse etter et halvhjertet forsøk på å komme ned en bakke med et halvt fungerende akebrett. Det bare fortsatte med båltenning, og en heeeftig diskusjon om hvor lyden blir av, og om det gjerne kommer tilbake som ekko...uansett hvor man roper.

Jeg skal ikke skryte på meg at jeg kom meg rundt hele vannet, fordi det gjorde jeg ikke... Komandøren mistet mobilen underveis, og vi måtte tilbake. Vi lærte på denne turen at det virkelig finnes ærlige sjeler enda...

Det viktigste var uuuuansett at det var en herrrlig tur med godt selskap.

Dagens...

2010-02-09T23:04:00.002+01:00

Den er for deg og meg, som ikke lenger vet at alle de sikre tankene er fullt så sikre lengre...

Bønder i by'n, tur i marka og svevende tanker

2010-02-09T15:24:00.003+01:00

I helgen fikk jeg et mye etterlengtet besøk av mor og far. Det er alltid koselig å få besøk, men ekstra spesielt å få besøk av foreldrene mine. Nå har det seg jo sånn at jeg har bodd for meg selv i 5 år snart, men ikke på denne avstanden som jeg gjør nå. Det var meget kjekt å få vise dem rundt, hvor jeg gikk på skole, at de fikk hilse på tvillingsjelen min og at vi fikk vært på et etterlengta besøk på oljemuseet (liker sånn "to - do" museer). Og
Som alle andre turer med familien Glum går ikke alt som planlagt, men kosen skal ingen ta fra oss. Var å spiste på Big Horn med min far... Biffen var UUUTSØKT! Det er så mørt at det er som å tygge i smør!:)
* Tusen Takk for hyggelig besøk, og nå håper jeg at det ikke blir så alt for lenge til dere kommer igjen*

Jeg er igjen tilbake til hønsehuset med min faste kaklende partner, og andre høns. Det er samfunnsstrukturer og menneskets handlinger som skal forståes. Er vi styrt av samfunnet? Og om så er, er det ikke vi som er samfunnet? Hvorfor går vi kledd som vi gjør, hvorfor blir vi som vi blir...

Jeg er evig glad for turen i marka og middagsdaten i går kjære. Det gjør godt å høre at jeg kanskje ikke blir lagt inn... og om jeg blir det så er jeg ivertfall ikke alene...

for vi tenker de samme tankene.

I dag kom bankkortet mitt i posten (hmmm, jeg danset så fælt på bursdagen min at jeg klarte å danse meg bort fra bankkortet mitt uheldigvis), noe som bare betydde en ting. Det begynte straks å kitle febrilsk i magen, som om sommerfuglene ble slept ut av buret sitt for første gang etter vinteren. Det bruste i blodet, og suste i hodet... Så nå er det gjort da, babien er bestilt, og jeg gleder meg som om jeg skulle blitt mor for første gang, selv om det egentlig er andre gang. Hva betyr "omgående" egentlig? Håper det betyr 4 dager...eller mindre...men har vel en ulmende følelse av det betyr noe mer i retning 14 dager. Gleder meg gjør jeg ivertfall!

(Lurer på om det er MUUULIG for andre å gjennomskue at jeg er NOOOE overtrøtt når denne bloggen blir skrevet...skrivd...hehehe)

Gårsdagens sang

2010-02-03T08:59:00.002+01:00

På turen i går ble det mer enn nok tid til mye god musikk, og jeg kjente at jeg virkelig savnet Metallica... det har vært en stund siden sist... Gårsdagens sang blir derfor;

Sosiologi, luftslott og LureTur

2010-02-03T07:58:00.006+01:00

Det fristet rett og slett heller ikke i dag å reise på forelesning, så jeg lot det være. Istede satte jeg meg med pulten min (som er fantastisk kul, og har vært mor sin en gang i tiden). Det var sosiologi som sto på tapetet.

Når jeg har fått spørsmål fra "utenforstående" om hva sosiologi er, så må jeg tenke meg om hver eneste gang. Sosiologi... det er det som er der ute... det som du på en måte forstår, men ikke kan forklare. Det som driver deg til å gjøre som du gjør, hvordan et samfunn egentlig er et samfunn, analyse av enkeltindividet... Det er ivertfall store tanker med stor s, og jeg syns det er noe vanskelig å sette seg inn i det.

Når jeg da itillegg må lese på dansk, eller et norsk som er tørt som Sahara blir det ikke mer fargerikt av det. Du kan tenke deg at jeg ble inspirert til å lese videre når setningen;
" Derfor definerer også Habermas samfunn helt allment som systemisk ekvilibrerte komplekser av sosialt integrerte gruppers handlinger, der systemisk ekvilibrering svarer til systemperspektivet og sosialt integrerte grupper svarer til livsverdensperspektivet" (Aakvaag, Moderne sosiologisk teori)

plutselig dukket opp, uten forvarsel...

Etter at intervallene mellom hver gang jeg datt ut av lesingen var blitt så kort at jeg ikke lenger klarte å lese en hel setning før jeg datt ut fant jeg ut at det var på tide å lage middag, og sende melding til noen som kunne distrahere meg til å sleppe og gå tilbake til lesingen. Middagen ble vårruller og planen om lesingen gikk i boks.

Vi farta ut på Tananger, der gutta spiste middagen sin, før vi satte i gang filmen;

Nok en gang hadde jeg nok kanskje forventningene mine for høyt i sky. Det var produsenten av Villmark (NORSK YNDLING) som nok en gang hadde laget en "skrekk" film. For å være helt ærlig, det var en helt OK film, men jeg hadde mer underholdning av å sitte og kikke på skjerfegutt som ikke har godt av å se skrekkfilm...

Etter filmen bestemte de tre bukkenebruse seg for å reise på tur. Den 3. bukkenebruse mente at rømmegrøten på Byrkjedalstunet var UUUTSØKT, så vi bestemte oss for det. Det skulle vise seg å bli en skikkelig LureTur. På vei til Byrkjedalstunet reiste vi en rask tur gjennom Aalborg. Vi traff på både lure buss skur, lure brøytebiler og lure mennesker, ALLE med rød hettegenser trekt godt nedover ansiktet riktig nok.

Det fineste var at vi kjørte forbi et slott. Jeg begynte straks å føle meg hjemme, og mitt stille sinn, lurte jeg på om det kanskje var min oldemor på morsside sitt slott... Vi prøvde å komme gjennom labyrinten som førte oss frem til slotte... Det viste seg desverre å være et av disse luftslottene. Videre på turen traff vi på en hel rekke lure tuneller, samt et SKIKKELIG lure skilt!
Og selvsagt hadde vi blitt lurt, for Byrkjedalstunet var ikke åpent...

Turen gikk da nedover igjen, vi bånnet på for å sleppe å bli lurt mer den dagen. En ting som er sikkert er ivertfall at Kebaben i Sandnes er ikke noe lureri! Den var UUUTSØKT, og den rømmegrøten var dermed glemt, ivertfall for min del...

Prinsesse om kvelden...

2010-01-31T21:04:00.002+01:00

Jeg vil bare sende ut en kjempe takk til alle som kom i bursdagsfeiringen min...Takke for at de gjorde det til tidenes bursdag for meg. Tusen takk for alle gavene, for alle klemmen og ikke minst for bursdagssangen.

Det var en alletiders kveld, og jeg koset meg ivertfall MAX!

Gavene var også fantastiske. Mange kjekke, morsomme, gjennomtenkte og praktiske ting som jeg setter enormt pris på. Gaven fra den lille prisessen til den litt større prinsessen var EKSTRA fin!:)

Nå er det bare til å vente spent på den siste bursdagsgaven, og jeg håper det blir like suksee neste helg...

Prinsesse for en dag...

2010-01-29T09:24:00.002+01:00

Da var den store dagen kommet! Jeg er herved fylt 21, og er nærmere 40 enn noen gang før... Fikk spørsmål av mammen hvordan det føles, og det føles ganske uggent egentlig. Men igjen, det kan ha noe med de 6 ølene, geleshotsa (måtte jo smake før jeg kan servere) og den lille "drinken" jeg fikk i meg i går...
Jeg er nå på vei til frisøren (shit, men en reeeal fyllaånde) for å klippe og farge, også er det hjem igjen til Askpepott arbeidet mitt...

Det fineste noen har sagt til meg, kom selvsagt fra pappen når jeg sa at jeg kjørte på med prinsesse stil i dag; "Prinsesse for en dag? Tøys! Du er jo dronning hele året"
Du er herlig pappen min!:)

Åpenbaringen. . .

2010-01-27T00:07:00.002+01:00

Jeg er offisielt hektet på Sex and The City (faaarlige greier), og jeg har faktisk funnet svar på mange av mine spørsmål... og jeg vil bare fortelle dere...

Jeg er en Katie - jente.

Den effektive dagen...

2010-01-26T19:03:00.002+01:00

Første forelesning var 08:15, med Speedy Gonzales (som jeg forsåvidt har trekt tilbake, grunnet siste forelesning i dag). Meget bra som vanlig, selv om jeg tror jeg må sette meg mer inn i dette med barn og foreldrerett, men jeg har jo mye hjelp i mammaene mine:)
Deretter var det duket for sosiologi ikke med den svevende damen, men med det noe strenge barneskole lærerinnen. Jeg satser på at dette faget er litt som med ExPhilen, at det faller mer på plass etterhvert (men det må snart begynne å falle på plass, siden det ikke er så fooorferdelig lenge til eksamen).
Pausen ble brukt "effektivt" med en times trening. Det er jo effektivt å gå på trening, men om selve trenings biten var så veldig effektiv kan vel diskuteres. Men jeg fikk ivertfall en god prat med min duetvilling. Og den beste bursdagsgaven til nå, nemlig at hun meldte sin ankomst på fredag.
Så en siste forelesning som gjorde at jeg trakk litt tilbake det med Speedy Gonzales. Mannen var som et oljalyn og snakket om Karl Marx. Jeg kjenner at jeg får virkelig igjen at jeg ikke har engasjert meg veldig samfunnsmessig før nå. Han var MEGET dyktig (kanskje i overkant dyktig). Jeg har løst problemet med å kalle dem Mr og mrs Speedy Gonzales.
En rask halv time i solarium for å bli brun og blid, for så og traske hjem etter en lang dag. Da fikk jeg enda en fin bursdagspresang! Nemmelig at mammen og pappen tar turen neste helg, og helgen er allerede under planlegging (bare komme med innspill om hva jeg må vise og ta dem med på).
Deretter var det ut på tur aldri sur med min fantastiske Koreanske sporsetter av den langhårede typen for å finne frisørsalongen (som forsåvidt var der jeg trodde den var). Det ble med andre ord en sein middag, nærmere 20:45...

Perrrfekt start på dagen. . .

2010-01-25T17:19:00.002+01:00

Da jeg skulle springe ut dørene i dag tidlig (etter som jeg hadde lagt i sengen en time lengre enn jeg hadde planlagt) fant jeg ikke nøklene...Jeg hadde virkelig ikke tid til å lete, så jeg satset på at noen var hjemme når jeg kom hjem (klikklås er noe som ikke passer mennesker med diagnosen distrehet). I det jeg hørte døren klikke igjen bak meg forsto jeg at jeg hadde glemt busskortet... Perrrfekt start på dagen.
Sosiologien gjorde ikke dagen så mye bedre den heller. Damen som holder foredrag har det med å være max uheldig hun også stakkar. Mikrofoner som ikke virker, lys som er på feil plass og tanker som er så svevende at ikke hun selv engang alltid klarer å fange dem... Dessuten kan jeg ikke FORDRA (!) når forelesere vandrer, og ivertfall når de står BAK meg å snakker.

Sosialrett på side er MEGA artigt! Jeg er NOOOE redd for å blunke, kremte...til og med puste siden vi har speedy Gonzales til foreleser. Det er ei dame som er engasjert, som har MASSE og fortelle, som interesserer meg fryktelig mye.

Vel hjemme (etter en koselig spasertur med min søde venn Fiskebein) fant jeg og Panda ut at vi skulle reise på butikken for å kjøpe RogalandsAvis (den desperate leilighetsjakten foregår fremdeles). Vi endte istede med å kjøpe kjøttdeig og pitabrød (ettersom de ikke hadde hamburgerbrød) for å mekke "hjemmelagde" burgere. Avisen ble dermed glemt... Vi har nok samme sykdom, angående distrehet...

Dagens sang...

2010-01-18T23:53:00.001+01:00

... fordi den er fengende, gir meg et smil om munnen og minner meg om sol:)

Desperat leilighetsjakt

2010-01-18T21:04:00.002+01:00

Jeg og min koreanske setter (langhåret sådann) er på utkikk etter en leilighet i nærheten av Stavanger sentrum, og har funnet ut at det både er frustrenede, morsomt og diskriminerendes!
Vi har de leilighetene vi bare VIL ha, men som vi ikke har råd til, vi har de som ser ut som slott og koster 7000,- (riktig nok i Grong...ikke spør, for jeg vet ikke hvor det er) og de leilighetene som bare vil ha inn vegitarianere (og det er vi ivertfall IKKE).

Solvor som blogger

2010-01-18T15:41:00.003+01:00

Jeg er slettes ingen god blogger. Det går lengre enn langt før jeg legger ut noe, det er LANGT fra alle innlegg som det er kvalitet på o.s.v. Men jeg har fått mange forespørsler når jeg ikke skriver. Jeg har veldig lyst at du som faktisk leser bloggen min legger igjen en kommentar, så jeg vet at det mennesker som leser den... Vist jeg sitter her å skriver for meg selv trenger jeg på en måte ikke legge det ut;)

Så legg veldig gjerne igjen en kommentar, så skal jeg heller blir flinkere å skrive...prøve ivertfall!:)

I ubalanse...

2010-01-18T15:31:00.002+01:00

I dag har vært en bobledag delux. Kroppen er av en eller annen grunn lite samarbeidsvillig. Det skjelver og kaldsvetter, er kvalmen og svimler. Kan vel ha noe med at jeg NOK en gang er ute av daøgnrytmen som egentlig passer kroppen best, og det faktum at jeg heller ikke har vært flink med regelmessig måltider fortiden...og uten mat og drikke, duger helten ikke, og siden det rimer må det jo være sant (Ikke sant, Mr. Nice Guy?).

Det er litt hardere og komme tilbake til virkelighetens hverdag etter ferien enn jeg hadde trodd. Gi meg en uke til, så skal jeg heller være klar. Jeg undrer hele tiden på hva denne utdanningen gjør med meg som menneske. Jeg går konstant og føler på at mitt syn, mine holdninger slettes ikke har den samme faste grobunnen som tidligere. Det er til tider veldig slitsomt og ikke vite. Jeg er litt sliten av all tenkingen som foregår på høy gir i hjernen til den lille frøkna, for tro meg, DET gjør det. Og det skjer så mye nytt og spennendes at jeg ikke alltid klarer å tenke gjennom alt godt nok kanskje, handling til årsak... Det følger ivertfall mye usikkerhet med i min nye hverdag, som student, som bonde i byn, som singel, som jente som innser at jeg ikke har nok kapasitet...

Som en prinsesse som innser at hun bare er et menneske:)

Historien om pingvinen!

2010-01-03T21:52:00.002+01:00

Vi hadde stoooore diskusjoner om at jeg var gal i hode, siden jeg var sikker på at jeg hadde sett en dokumentar om en pingvin som gikk på butikken for sin eiger med sekk på ryggen. Min søte panda venn fant derimot ut at jeg viiiirkelig hadde sett denne pingvinen, og at det verken var en drøm, en hasj fantasi eller bare Pingu...
See for your self!

Hvor personlig skal man være?

2009-12-29T12:43:00.002+01:00

Jeg er ei privat lita jente, som holder mye for meg selv... Jeg har valgt å lage en blogg der jeg står frem med fullt navn, og har derfor ingen anonymitet. Dette gjør at det er endel av det jeg opplever i min hverdag lar jeg være å skrive om. Dette for å skåne meg selv og andre rundt meg for mine private tanker, opplevelser og oppfattelser. Jeg kommer kanskje innimellom med små hint, sånn at personen det blir skrevet om kanskje skjønner det selv, men at det kanskje blir litt anonymt likevel.

Det som ofte blir vanskelig for meg er å vite hvor mye jeg skal tørre å utlevere om meg selv før jeg går over streken. De fleste har hørt om Regine som skrev rett fra hjerte om hvordan det var for henne å ha kreft, hvordan den spiste henne opp innvendig. Jeg leser også en blogg, der Lise forteller om sin hver dag med diagnosen borderline. Det er så uendelig tøft gjort, og det gir oss utenforstående et innsyn i en hverdag man ikke kan lese seg til i en fagbok for alt i verden! Jeg lærer ivertfall utrolig mye av å lese (kanskje spesielt Lise sin) blogger som er pinlig ærlige.

Tanken om denne bloggen kom opp fordi jeg hadde lyst til å legge ut en sang som beskriver mye av det jeg føler, og tidligere har følt på... men jeg vet ikke om jeg tør. Jeg legger ut sangen, og de som kjenner meg vil forstå, dere andre får bare nyyyyte en vakker sang, kanskje den kan hjelpe noen andre også! :)

Teksten står under;

It's true, we're all a little insane
But it's so clear
Now that I'm unchained

Fear is only in our minds
Taking over all the time
Fear is only in our minds
but it's taking over all the time

You poor sweet innocent thing
Dry your eyes and testify
You know you live to break me - don't deny
Sweet sacrifice

One day I'm gonna forget your name
And one sweet day
you're gonna drown in my lost pain

Fear is only in our minds
Taking over all the time
Fear is only in our minds
but it's taking over all the time

You poor sweet innocent thing
Dry your eyes and testify
And oh you love to hate me don't you, honey?
I'm your sacrifice.

[I dream in darkness
I sleep to die
Erase the silence
Erase my life
Our burning ashes
Blacken the day
A world of nothingness
Blow me away]

Do you wonder why you hate?
Are you still too weak to survive your mistakes?

You poor sweet innocent thing
Dry your eyes and testify
You know you live to break me - don't deny
Sweet sacrifice

Feit, lat og rastløs...

2009-12-29T11:37:00.004+01:00

...det er den foreløpige status. Jeg gjør ingenting for tiden, som i INGENTING. Og er det noe jeg blir lat av, så er det å gjøre ingenting... noe som igjen fører til at jeg gjør ENDA mindre enn det jeg gjorde fra før av. En ond sirkel med andre ord.

Julaften med alle sine geniale gaver er forbi. Det var herlig mat, god stemning og masse vakker musikk. Det skal være sagt at jeg syns nok mest at jula er for barna (IKKE skyt meg nå, Villkatta), men det er kos for oss andre også. Man vet også at man er begynt å bli voksen når man får Norges Lover til jul. Jeg fikk mye fint til jul, men det mest geniale må vel være fra min mannelause roomie. Vi er nemlig av den oppfatning at vi klarer oss ALLDELES fint uten en mann, vi kan fikse selv... Gaven passet derfor meget godt!

Forresten fikk min bror og jeg oppgaven å pynte endel til jul i år... Det er rokket litt i tradisjonene hvor nissehuset skal stå, ettersom vi har fått nye møbler. Dette bydde på litt vanskeligheter, ettersom vi begge er glad i å ha det AKKURAT sånn som det pleier å være. Min bror er som en 4 åring, og mistet fort interessen for pyntingen (men jada, du var flink var du!;))

Så var familien Bratland ute på en spasertur på fjellet! Deilig var det! Jeg bestemte meg der og da for å kjøpe meg et speilreflekskamera. Jeg hadde et tidligere, og jeg har ALDRI vært så stolt over noe jeg har eigd i hele mitt liv. Det var nesten sånn at jeg sov med det om natten, fordi jeg var redde det bare skulle være en drøm, og være borte når jeg våknet. ELSKER å ta bilder:)

(Ps. det kommer flere bilder ved en annen anledning!:))

Men nå gleder jeg meg (og har vel egentlig gjort det en stund) til å komme tilbake til hverdagen! Til å studere, til å treffe folk, til å TRENE, til å stresse litt... jeg gleder meg VILT!

Deilig er jorden

2009-12-23T00:13:00.002+01:00

I skrivende stund er vi kommet over i lille julaften. Jeg sitter i den store sengen på et rom som engang var mitt, og som jeg fremdeles føler jeg eiger litt, selv om det er snart 4 år siden jeg flyttet ut. Rommet er ikke lenger fylt av mine ting, bare av gamle minner... Minner om latter, minner om ulovlige besøk, minner om tårer som er felt og om tanker som er blitt tenkt. Dette var det første rommet jeg fikk bestemme hvordan skulle se ut selv, det er her jeg sa mitt første "Elsker deg" og det er dette rommet jeg låste meg innepå når verden utenfor ble for vanskelig å takle... Anlegget har spilt overdøvende høyt her mer enn engang, for å overdøve mine egne tanker.

Julen er en tid der alle følelser forsterkes... Familiebånd, ensomhet, glede eller sorg. Julen kan være den FINESTE tiden for noen, fylt med familiemedlemmer, latter, tradisjoner, glede, god mat og lykke. Det som er så utrolig synd er at alle gullmedaljer har også en bakside, og denne baksiden er virkeligheten for mange.

Deilig er jorden er min favoritt julesang, ingen over, ingen på siden. Grunnen til at det er min yndling? Ikke er jeg relgiøs, ikke er det noe spesielt catchy melodi heller, men det er følelsen den sangen gir meg. Den trenger gjennom meg enkelt og greit, inn til beinet...Når jeg hører denne sangen blir jeg fylt opp innvendig med en ro, en god følelse... et håp kanskje...Et håp om at det skal bli fred på jorden, og at ALLE mennesker kan fryde seg!

Jeg ønsker alle en god jul, selv om jeg vet at det kanskje ikke er alles virkelighet... og for dem vil jeg minne dem på at tiden er snart over, og den trygge hverdag vender snart tilbake:)

(Og en ting er ivertfall sikkert, julesanger er ALLTID finest når barn synger dem!:))

Takk for deres personlighet

2009-12-16T00:15:00.003+01:00

Jeg sitter her i sengen min å huntrer, og reflekterer litt over tiden som har gått.

Jeg har nå kommet meg gjennom første semester av 6 ved barnevern linjen på universitetet i Stavanger. Det som er merkelig er at jeg hadde min siste eksamen på mandag før juleferien, og det eneste som står veldig klart for meg er at jeg gleder meg SINNSYKT mye til å ta fatt på neste semester allerede.

De månedene jeg har tilbringt i Stavanger har skapt så mye forandringer for meg at jeg klarer nok ikke helt få øye på alle sammen selv. Det å flytte fra bygd til by var en ting, og reise fra alle vennene mine på Voss var en annen ting. Det siste året på Voss gjorde så mye for meg at jeg kan aldri få sagt det nok, også skulle jeg bare forlate dem? Nok en gang skulle jeg flykte, men ikke med lett hjerte denne gangen. Nok engang skulle jeg starte på nytt, denne gang så og si helt alene... Et nytt nettverk, nye navn, nye fjes, nye personligheter, tilpassninger, frykt for og ikke finne meg til rette, ikke få et godt nettverk.

I går var det klassefest, og jeg var fylt av en glede det ikke på noen måte er mulig å forklare. Jeg tror nesten at det man betegner som å være lykkelig. En følelse av å være FYLT med glede, nesten til det punktet der det følels som om man skal sprekke. Satt mye å pratet med en av gutta i klassen, og han sa noe sånt som at det var utrolig at det var samlet så mange gode jenter på en plass. Og det er AKKURAT det jeg føler. Jeg går på skolen hver eneste dag sammen med mennesker som går der fordi de har samme mål som meg, nemlig å hjelpe andre. Retning og måten å komme seg dit er selvsagt ulik, men disse menneskene er fylt med omsorg hele gjengen, og det skaper en trygghet som man ikke skal ta forgitt. Det er ikke gitt å gå på skolen og ha en trygghet om at vist du har en tøff dag er det alltid noen som er der for deg.

Jeg kan ikke få takke dere nok, og jeg sier det gjerne igjen!
Til "Mannen som går" takk for at du har delt dine erfaringer og kunnskap med meg, du er så ufattelig klok og har så mye og komme med! Når du deler kunnskap blir jeg like overrasket hver gang over hvor mye du vet, kan og har tenkt over fra før. Husk bare på at jeg har ALLTID 20 minutter for deg.
Til "Nazi" for at hun hjelper meg å huske på at jeg må tenke på meg, og fordi hun er ei sterk jente med pågangsmot som jeg beundrer (og selvsagt den fantastiske lille, som gir meg STOR glede hver gang jeg får sett)
Til "Vimsa" for at du er AKKURAT det... Du er så herlig med ditt vimsete vesen og nydelige latter. Du har vokst så sinnsykt opp og frem, og du blomstrer for fult! Der er så godt å se!
Til "Han på sporet" fordi du er en utrolig behagelig person å være rundt, som kan roe meg ned og vekk fra et nervesammenbrudd bare ved å være den du er.
Til "Bingo Viggo" som hele tiden belyser sider av en sak som jeg kanskje ikke selv automatisk tenker på, og for at du minner meg på at alle ikke tenker likt.
Til "Duå" mi... Jeg får virkelig håpe du vet hva du betyr for meg. Du er min inderliggjorte, tilværelsen min blir bedre av å ha deg der.
Til "Prinsessen på erten" fordi du enkelt og greit er en herlig jente, som jeg ser mye av meg selv i. For at du tar oppgavene du får VIRKELIG på alvor, og at det blir gjort så godt.
Til "Soldaten" for...ja...hva kan man si... Det går vel ikke ann å beskrive i ord. Våre samtaler, våre diskusjoner utfordrer meg. Du har lært meg om meg selv, på godt og vondt, iløped av den korte tiden vi har kjent hverandre.
Til "Panda" for at du deler dine tanker med meg, som jeg tar som en utrolig tillitserklæring fra deg. For alle de gode, morsomme, perverse, frustrende og herlige samtalene vi har. For at du er her når jeg kommer hjem...
Til "Mr. Iskaffi" fordi jeg rett og slett setter pris på din personlighet, fordi du er omsorgsfull uten å tenke gjennom det, for de pene ordene som gjør så godt.
Til "Kåno" som har motbevist akkurat det!:) En skikkelig, redelig og god gutt tvers gjennom...

Ja, listen kunne forsatt! Og er du ikke nevnt, må du for all del ikke tro at du er glemt! Jeg setter pris på dere som er rundt meg, og alt dere lærer meg. Jeg kjenner jeg GLEDER meg til å komme i gang igjen utpå nyåret!:)

2 down, 1 to go!

2009-12-07T13:58:00.002+01:00

Da var også sosial pedagogikk eksamen i boks, og det er godt med alt som er gjort.

Det blir ikke mye skriving med meg for tiden, ettersom jeg ikke lever så mye utenom inni pensumens verden. Ferdig med sos.ped vil si rett på psykologi pensum. Det har vært en lærerik periode, fått mye innsikt i hvordan man IKKE skal gjøre det!;)

Men først av alt skal hjernen få en liten hvile pause med mye god musikk...Dessuten må rommet ryddes, siden det ser ut som et bombet horehus som kompisen min vil sagt det.

MvH frk. 4 pils! :p

En sterk pike...

2009-12-04T00:46:00.002+01:00

Hva kan man si, annet enn at det er en urettferdig verden. Du har tilført oss masse Regine, og kjempet på heltemodig vis... Du var sterk, men du har nå fått fred.

Regine gikk bort i dag, etter 15 månders kamp mot kreften.

Hvil i fred Regine

(http://sinober.blogg.no/)

Harmoni....

2009-12-02T23:24:00.002+01:00

Dagen i dag kan beskrives med harmoni... Lesing, drøsing (JA du hørte riktig! Drøsing er et nytt Stavanger ord jeg har lært meg...betyr vel noe sånt som prata) over en kaffikopp og to med en kompis, såg en film og to, reiste hjem og i seng...

Ting faller sakte men sikkert tilbake på plass, så i morgen ser jeg for meg en HARD treningsøkt og en GOD lesedag:)

Fortune cookie...

2009-11-30T15:32:00.003+01:00

Min lykkekake sa engang til meg;

Dagens!

2009-11-30T15:23:00.001+01:00

I og med glad meldingen fra min kompis blir dagens sang fra glansdagene. Mange gode minner med deg, håper å få hilse på i julen!:)

Glamld, pepperkakedeig og hvitvin

2009-11-30T15:03:00.003+01:00

Fikk en glad melding via telefon på fredag. Ingenting gjør meg i bedre humør enn en telefon fra en gammel kompis, i sær når man kan høre at han selv er i godt humør. Jeg legger min tiltro til deg og håper virkelig på at du kan klare dette... Du er en alt for gogutt til å leve livet du har levd, og jeg har tro på at du ser det selv nå. Alle de gode ordene du sa om meg gir meg en ekstra dytt i riktig retning, og du skal vite at jeg trengte sårt å høre dem der og da, siden jeg har levd noe i tvil i det siste.

Fredag var kose kveld med jentene og deres søte små. Dere er tøffe jenter, og jeg gir dere EEEVIG respekt for at dere klarer å kjøre det løpet dere kjører.

Lørdag var det duket for sofistikert aften med hvitvin...itillegg dytta jeg i meg en MENGDE pepperkakedeig, lovehearts, non stop og biler! Vi hadde det evig kos med å lage pepperkaker og pynte dem. Jeg og min koreanske panda hadde også raska med oss verdens kuleste hårbøyler fra Søstrene Grene!

Videre håper jeg på at Stavanger skal bli en bedre by å gå ut i når jeg blir stor, alternativene er ikke mange for oss smårips, ei heller bra.
Jeg reiste på narch sammen med noen galne svelgere, og lærte at man ikke er "rompis selv om man spooner en kompis." DAGENS KOMMENTAR!! Dessuten fant jeg ut at jeg tror jeg må jobbe litt med det der greiene å være sofistikert...Det var ikke mye sofistikert over meg utover natten der du... Dagen derpå ble brukt ufornuftig med 2 og en halv fotballkamp, med en liten powernap innimellom.

I dag har jeg bodd i en boble, og jeg kommer meg faen ikke ut! Håper på bedre dager i morgen, EFFEKTIVITET!

FOOOORRESTEN!

2009-11-25T00:20:00.003+01:00

Det er nesten LITT pinlig å innrømme det, MEN jeg får stå for det jeg mener, og det jeg mener er at Rihanna har noen tekster som slår meg litt ut fortiden...
Dagens (eller nattens, alt ettersom) sang;

Natt til dag, dag til natt. . .

2009-11-24T23:57:00.003+01:00

Eksamenperioden er slått inn for fult, og egentlig koser jeg meg med det... Jeg har på dette tidspunktet sagt til meg selv at jeg får bare gjære det beste jeg kan, bedre kan jeg ikke gjøre nok ganger til at jeg mener det...

Det eneste som er en liiiten strek i regningen er at hjernen piper, og jeg er tett til tusen. Det er plutselig ikke fult så koselig å sitte på lesesalen lenger. Jeg kjenner at hostebyen kommer, men prøver for alt i verden å kvele den, noe som egentlig bare fører til en ENDA mer høylytt hostebye. . . også har jo Jon'ern bestemt seg for å gi meg det magiske søvnpulveret på feil tidspunkt, så jeg har funnet ut at det må jeg jo nesten bare innrette meg etter, ivertfall nå når jeg har muligheten til det...Det blir derfor mest skriving på nattestid, og soving når jeg føler at den trenger seg på.

De sa noen av de første dagene vi kom på Uis at det var godt med egne meninger og standpunkt, men at vi gjennom dette studie kanskje kommer til å rokke på det. Det kjenner jeg veldig på akkurat nå... Basiske meninger jeg engang hadde er i bevegelse, og jeg vet ikke helt hvor jeg står lenger. Det er mye å ta inn samtidig, og jeg trenger tid.

Det eneste jeg er veldig sikker på er at jeg vil virkelig hjelpe mennesker som ikke har det helt greit, men jeg må jobbe med biten om at man kan ikke hjelpe alle... På et vist tidspunkt må man trekke seg tilbake, tenke på seg selv... Men vær ikke redd, jeg gir ikke opp noen ting som helst, trenger bare litt tid...

Hehe, ser at dette ble en veldig urotet og uryddig blogg, og det er vel gjerne det som preger hjernen til den lille frøkna på tidspunktet...

Vil også takke mitt erteris for at hun hjelper meg med utformingen til et nytt utseende på bloggen! Godt å ha fibrer over alt som kan fylle inn der jeg er HÅPLØS!:) Jeg savner buss skurtidene sammen med deg, og drømmer meg ofte tilbake til ville stunts og über dumme ideer (BH vifting, turer til "Lise", kos og klemming og det som mer var med sjegget typer for å bomme oss vei inn i evigheten :p)

Då var det vel tilbakes til eksamensskriving da... Of she goes!

UNDER KONSTRUKSJON

2009-11-23T01:13:00.001+01:00

BLOGGEN ER FOR TIDEN UNDER KONSTRUKJSON
OG ER DERFOR IKKJE I SINE FULLE FEM...

WAIT IT OUT BABY

Det sa stopp...

2009-11-18T18:56:00.002+01:00

Deilig å være tilbake på uis, prøvde forsåvidt en ny lesesal...og det skal være sagt, vi har MYYYE bedre lesesal på KA enn på AR! Nå skjønner jeg hva de mener når de sier de føler det klaustrofobisk og sitte på lesesal, for det var det virkelig på AR!

Psykolog med pyskoLeif var som alltid veldig givende. Han er en strrrålende mann som gir leselyst så det holder. Var godt å snakke med Styrken igjen og! Alltid en goood klem på lur, og noe frustrasjon... Leifen hadde nok dedikert forelesningen til deg kjære!:p

Så var det igjen tid for å stresse, for de 10 jævla spørsmålene! Jeg hadde rett og slett ikke krefter i dag (har en liiiiten mistanke om at jeg fremdeles er i smertestillendes rus). Jeg har hørt om folk som faktisk får en sperre når de drikker alkohol, de får rett og slett ikke ned mer... dette er selvsagt noe JEG aldri har opplevd (til min mors fortvilelse?? Det var engang en 18års dag), men jeg fikk noe jeg tror jeg kan sammenligne den følelsen med i dag... Det sa stopp, anngående lesingen. Jeg ble kvalm og uvel, og fikk rett og slett ikke til å lese mer, uansett hvor mye jeg prøvde...

Så får vi se da, om det jeg har gjort på forhånd er nok...jeg tviler, så får jeg heller bli positivt overrasket tenker jeg... *prøver å overbevise seg selv om at dette ikke er all verden, stryker man så stryker man...Man har en til mulighet, eller rett og slett ta det opp igjen neste år*

Lykke til alle mine søte medstudenter!!:)

Budskap i en hånd...

2009-11-18T18:43:00.002+01:00

Thomas Moen driver på med et genialt prosjekt, og jeg joyner gjerne inn...
Det går ut på at man skriver et budskap man vil dele med verden i hånden. Det var ikke tvil hva jeg skulle skrive, nemmelig livsmottoet mitt, og jeg håper jo på at dette kan være med på å bevist gjøre andre:)Anbefaler dere å ta turen innom siden hans, det finnes MANGE bra budskap der ute!:)

Omringet. . .

2009-11-17T22:34:00.001+01:00

ja, det er det jeg er blitt...omringet...Omringet av mennesker som bryr seg, mennesker som viser omsorg, mennesker det går ann å prate med.

Fikk SIIINNSYKE smerter i skulderen på mandag, det var EN liten tekstmelding det, så hadde jeg smertestillendes så det hold...og ikke nok med det, jeg ble pådyttet tigerbalsam med beskjeden om å slutte og være så sta! Og det hjalp. Det er disse små tingene jeg setter pris på...
Nå er smertene så godt som borte, og jeg er klar for ny fight i morgen:)

TusenTakk

Fotoshoot

2009-11-13T21:49:00.003+01:00

For å beskytte mine nærmeste har jeg latt være å lagt ut bilder, men nå er katta utav sekken, og bildene, som forsåvidt er tatt av min kjære roomie Therese Dahle, skal ut!!

Dagens sang blir i sammenheng med dette;

Solnedgang fra et bussvindu.

2009-11-09T20:34:00.002+01:00

Det var herrrlig og være i Odda en helg... Hadde det utrolig artig hjemme hos min nesten nabo og BO. Buzz er en slager sammen med øl...eller julebrus om du vil. Vel ute i "byen" var det kjempe kjekt å se igjen mange kjente ansikter, selv om det var en hel HAUG jeg følte jeg aldri hadde sett før. Det som var det fineste var at i døren på vei ut traff jeg svar på Voss sønn, og jaggu kom han i klogger! Det var så utrolig herlig å se gutten igjen, med den fine dialekten! Kvelden toppet seg der og da...

Dagen etter var det duket for hjemreise igjen, og jeg fikk gjøre veiene utrygge. . .Skummelt, men kjekt som vanlig...Pappen minnet meg på at jeg måtte huske å puste inni mellom, så da gikk det forsåvidt bra!

Det var godt og komma til Nymannsveien igjen! Det var så og si rett i seng, HERRRLIG!

Dagen i dag var bare herlig, pågrunn av alle de små tingene som man legger så mye bedre merke til når man er uthvilt!! De gode folkene, de pene smilene, den gode musikken, varmen, solnedgangen fra bussvinduet, følelsen av å høre til, lukten av høst... ALT bare stemte.

Dagens sang;

SuperMammaen

2009-11-07T00:39:00.003+01:00

Torsdag var det klart for hjemreise... Har ikke vært hjemme på en stund, og hadde fått heftige trusler fra mine kjære foreldre at jeg hadde med og komme hjem denne helgen, ellers kom de å hentet meg. Begge barna er flyttet hjemmefra, langt bort nå, og det resulterer i et stort savn.

Det herligste var at mammen min overrasket meg med og komme å hente meg i Aksdal, noe som betydde at jeg slapp å sitte i et mørkt skittent buss skur å vente på bussen, for så og være hjemme i halv ett tiden på natten. I stede satt jeg i en varm bil sammen med min fantastastiske mamma og hadde en veldig god samtale, om alt og ingenting... Jeg kan ikke minne dem begge nok på at de er, sammen med min bror, grunnen til at jeg har klart meg så bra som jeg har. Visst har jeg vært sta og egenrådig, vist har jeg hele veien skulle stå på egne bein. Men når ting ble for tungt å bære, når knærne var nær ved å svikte, da var de der alltid... de støttet meg til jeg igjen hadde stablet meg på beina.

At jeg er et rescilient barn vet jeg, men moren min minnet meg på noe viktig. Allerede ved fødselen viste jeg nemmelig mine evner som en sta jente... ikke alle hadde overlevd det jeg gikk gjennom. Jeg er rett og slett født sta og utålmodig.

Fredagen gikk med til lesing på Odda studentsenter sammen med mitt sukkersøte drops... Jeg vil si deg at jeg har evigmasse respekt for deg, du er en oppegående og klok mann! Du klarer AKKUIRAT det du vil klare du, og det er det INGEN som kan ta fra deg:)

Så nå ligger jeg her da, på tvers av sengen, på det gamle rommet mitt...Spygame surrer i bakgrunnen, og nå skal det soves!

Svare på hva en stol er!

2009-11-03T21:21:00.002+01:00

Opp 06:00, for så å spise en stående buffe til frokost... Fikk selskap av svenskene som sikkert er full i grisefeber begge to.

På vei til bussen ble jeg møtt av en SIIINNSYKT stor måne, og jeg undret meg over om det skjer noe spesielt nå siden den var så sinnsykt stor og gul. Min samboer mener at det er fordi den rett og slett er laget av ost.

Det var siste forelesning med Reidar i dag (for nå ivertfall), noe som egentlig var noe sørgmodig. Det er et herlig menneske som virkelig gir meg en driv, og hele veien virkelig kjemper for BARNETS BESTE.

Gruppearbeidet med gruppe 4 var superduper i dag. Jeg føler jeg vokser litt mer erfaring vi har en diskusjon på gang.

Så var det duket for lesesal, tull og tøyserier. Jeg har det altså så utrolig morsomt sammen med mine lesebuddys at det gjør meg ingen verdens ting å sitte der mange timer. Det er veldig bale og prøve å være stille, samtidig som man ler så mye at man griner... "Ta den jævla gaffelen og stikk den i øye! Håper du får mer kunnskap av det"

Dessuten har jeg virkelig funnet ut at jeg har sansen for denne Aristoteles duden! Han var klok, vis OG enkel på samme tid, noe ingen andre, etter min mening, har klart. Aristotelse gir meg nemlig den utrolig enkel forklaringen at en stol rett og slett bare er en ting... og det kan jeg virkelig leve med.

Når jeg gikk hjem igjen var jaggu meg månen oppe igjen... For en livsstil.

Dagens sang;

Denne er til ettertanke...

Hjernediare, hundetur og kakao

2009-10-29T21:00:00.003+01:00

Gruppe arbeid gjennomført... så var det på lesesalen da, sammen med Nazi og Dua. Det var jo lite produktivt kan man si. Fikk toootalt hjernediare, og det var ingenting fornuftig. Vi fniste som små jenter og facebook ble for fristende.
Samtalen gikk som følger;

Dua; fugleinnfluensa here we come

Solvor Bratland

Eg e stygt redd for at det vi lider av, eller kommer til å lide av er det samme som Aristoteles en gang led av, og at vår sjebne blir den samme sjebne som han engang led. . . Jeg syns nemmelig å se at den røde stolen ikke lenger er rød, heller blå, og jeg klarer ikke å smake hvorfor!! Grønn gele next

Dua;

du Solvor ...om eg e her? eller e eg der du e? eller e me egentligt bare her addlesamen?

Solvor Bratland

Eg har bare en ting og si eg... eg tror at vi lever i en rosa boble, og at den rett og slett ikke kommer til å sprekke i dag... Om vi er i samme boble eller ikke, det er det ingen som vet, fordi vi kan egentlig ikke vite noen ting som helst, siden vi ikke er sikker på hvordan vi skal vite det. . . Skal vi smake på boble, eller bare forstå den fordi den virker ganske fornuftig. . .

Dua;

det lokte nesten som det høres ut, at du har rett i dette her. sann begrunnet tro i dag, fordi p er sant, og x tror at p er sant, og x har gode grunner til å tro at p er sant. eg går snart hjem eg alltså ;-)

...denne samtalen førte til at vi måtte ta oss en lang strekk i den røde sofaen, for å filosofere om den egentlig var der eller ikke.

Når jeg kom hjem tok meg med meg valpen min til Godalen. Den langhårede koreanske setteren er fremdeles leken, men tildels lydig. Det var kos å grille og leke med maten. . . Frisk luft gjør godt for hjernen...

Vi avsluttet det hele med vafler, kakao og krem. . . En HERRRLIG tullete dag.

Dagens sang;

Merket for livet

2009-10-28T21:50:00.003+01:00

Jeg har fått klagemeldinger fra den ene og den andre kanten for at "jeg hadde bare med å skjerpe bloggskrivingen min." Så da får jeg vel sette i gang igjen.

Grunnen til at jeg ikke har skrevet på så lenge er at jeg rett og slett får hver dag så mye ny kunnskap at jeg ikke helt vet HVORDAN jeg skal kunne klare å formidle alt sammen.

For å oppsummere tiden litt har jeg kjent på smerte, både god og vond, jeg har sett mennesker kjempe uten rustningen sin, jeg har fått mange tanker, mange UTROLIG gode samtaler (takker deg spesielt min due), oppturer, nedturer, glede og fustrasjon.

Sosial pedagogikk oppgaven er ferdig, og det får gå som det går...Det er uansett nyttig å få tilbake melding på hvordan man skal forbedre seg, ingenting er mer nyttig enn det.

Jeg har fundert endel over dette å være ungdom i dag, i forhold til før, og i den forbindelse kom jeg over en forklaring jeg ikke kunne sagt meg mer enig i. " I stigende grad spørres det etter hva du kan, og ikke etter hvor du kommer fra. Dermed blir ungdomsfasen de mange muligheters, men også de mange tapers tid." Den tanken der skal jeg stjele, og bruke for alt den er verdt, fordi det er akkurat det jeg tror på!!

Jeg har også innfunnet meg litt mer med at en stol kanskje ikke er en stol likevel, og at det får være som det er, eller ikke. . .Alt etter hva disse filosofene egentlig vil.

Over til noe helt annet, musikk...Legger ut noen sanger her, og jeg er et menneske som hører på tekster. . . Hver sang jeg legger ut vil bety noe, kanskje det kan bety noe for deg også! :)
http://www.youtube.com/watch?v=n-8bar2homQ

Engelen. . .

2009-10-20T21:52:00.003+02:00

Jeg har nettopp kommet hjem fra kino. En film som har gitt meg en stor klump i magen og et vannvittig pågangsmot. . .

Det er ingen fin film, det er helt jævlig film faktisk. Men det kan være med på å minne mennesker på at mange har en jævlig hverdag.

Den gir meg et spørsmål om hva i helvette jeg har begitt meg utpå, samtidig som den gir meg et vannvittig pågangsmot for at dette skal jeg klare. Det er derfor jeg er her, som den personen jeg er... For meg er det å hjelpe andre en gave jeg har fått tildelt, og jeg skal gripe den sjangsen med begge hendene.

Påminnelse!!

2009-10-19T23:20:00.002+02:00

Husk vist du spør en person om hvordan den har det, må du nesten ville vite hvordan personen har det. . .Ta deg ALLTID tid til dine nærmeste, de trenger deg kanskje!

*Selv sitter hun i en boble sammen med Amy Lee og tenker tanker hun har tenkt fra før av*

Mini meg

2009-10-18T20:54:00.002+02:00

På torsdag satt jeg på uiS helt til klokken var 19:15, og når jeg da skulle komme meg ut av KA var jeg en smule redd for at jeg rett og slett var blitt låst inne. Men etter litt frem og tilbake fant jeg ut at det var eg slettes ikke, og jeg kom meg ut. Det som skjedde så var at jeg fant ut jeg hadde glemt fotballsko. Det ble derfor en straff for meg å gå på "skimaskinen" en halv mil, samtidig som jeg så alle de andre spille fotball! Dessuten skulle jeg kose meg i solarium, noe som ikke skjedde. Da jeg meg inn i solariumet var det lite, dårlige vifter og ingen musikk. Det som så var at solariummet satte i gang med en VOOOLDSOM lyd som mest hørtes ut som en gammel båt og det knitret og knaket så jeg var sikker på at det skulle gå i luften...

Fredag var det psykologi gruppe arbeid, SosPed oppgave og sosialt med gruppen. Deretter var jeg ned å kjøpte meg en mini PC, som jeg er bare FORELSKET i!:)

I dag fikk jeg luftet ideen om tattooen jeg skal ta for pappen, og selv om jeg fikk beskjed om at det ikke var vits å komme hjem da, tenker jeg at han blir glad for å se vetla jento uansett! Nå er det Fritt Vilt på G!

Ozzy Osbourne

2009-10-13T21:48:00.003+02:00

SosPed forelesing, SosPed seminar og seinere lesesal med litt ufornuftig lesing på lesesal... En kort oppsummering for å komme til det som er VIRKELIG interessangt med dagen.

Mr. Osbourne har nemmelig fått serfikatet. Jeg har litt sansen for denne mad man'en.
Han har selv (eller en av alle hans ansatte) skrevet på sin profil på facebook;

Ozzy Osbourne I just passed my driving test. Took me 60 yrs but I did it! For the 1st time in my life I'm legal to drive, so watch out!

Gotta love him!:)

Hvorfor er en stol en stol?

2009-10-12T19:43:00.005+02:00

I dag kom den dagen jeg har fryktet... i dag begynte nemmelig dagen med det som jeg har sett for meg er filosofi er. Den nye foreleseren (som forresten er svensk, KA SKJER MED DET?) begynt iløped av de 15 første minuttene å fucke SIKKELIG med hode mitt. Hvorfor er en stol en stol, hvorfor er rød ikke en ting, og er det egentlig ikke molekyler og ikke en stol vi sitter på? PAIN IN MY BRAIN. Dessuten ble jeg veldig distrahert av at foreleseren mest sansynlig led at makk i rompa, ettersom han ikke hadde mulighet for å stå i ro et eneste sekund. Min konklusjon var at han nok hadde skritteller på seg, og vil få mest mulig ut av dagen...Videre var det sosial pedagogikk (har fremdeles dårlig samvittighet for den oppgaven jeg skulle begynt på for lenge siden) med en koselig dame... Problemet var bare at denne damen hadde en veldig beroligende og søvndyssen stemme, og selv om eg hadde et bra energinivå i dag, ble det vanskelig og ikke rømme inn i min egen lille drømmeboble...
Videre var det trening på G. Ikke noe styrke i dag, ettersom min treningskompanjong aka Pokerface ikke var til stede.
Var og på en spontan tur på kino, så;
Det var en veldig postiv avveksling, anbefaler den til de fleste...uten om TurboPanda! Do NOT watch this movie!
Det som egentlig complited my day (JA, jeg fant ikke det norske ordet for det) var dagens siste gjerning før sengen, nemmelig å smøre dodøren med matolje! Jeg kunne da høre...stillhet!

EdruHelg

2009-10-11T20:26:00.002+02:00

Det er godt å kjenne at musklene er støle og kroppen er tung. . . Prinsesser trenger skjønnhetssøvnen sin, og jeg er ikke mye prinsesse nå om dagen for å si det sånn!!

Studieuke som ble til høstferie...

2009-10-06T22:21:00.009+02:00

Jeg besto breddetesten i Ex.Phil!!:) Noe som gjorde at jeg kunne slappe litt av, og reise opp til min kjæreste kjære på Gol. Hanna er mitt lys som jeg håper aldri slukker. Hun har tørket mine tårer og jeg har tørket hennes spy:p Hun har bodd i et år på en madrass på gulvet mitt, vi har ledd og sloss, vi har delt det meste og gått utallige søndagsturer både mandag og onsdag når vi har trengt å lufte hode. Jeg har støttet henne 110% i en vanskelig tid, og hun har alltid stilt opp når jeg trengte det som mest...

Nå har det seg sånn at jenta mi flytta til Gol for 3 - 4 år siden der hun begynte som lærling på Storefjell Hotell (Værsegod) som resepsjonist. I kortetrekk fant hun seg en gutt, de kjempet for sitt forhold, flytta i lag, forlovet seg og kjøpte seg hus. Selv om alt dette skjedde med henne har vi klart å holde kontakten, og i "ferien" var jeg altså opp til henne...
Togturen opp var laaang, og jeg vil helst slippe å sitte flere timer på Drammen stasjon enn det jeg allerede har gjort, men alt var verdt det når jeg kom frem...

Huset de hadde kjøpt seg var fantastisk, og jeg har fått penthouse! Det var dødskult...uten om at den store sengen virket DOBBELT så stor nå når jeg var helt alene i den! Jeg vurdere å ligge på sovesofa neste gang!

Jeg vil ivertfall fortelle deg gullet mitt, at jeg er deg evig takknemmelig, og jeg vet at du bare vil meg godt... jeg er bare så jævlig sta (og en smule redd), men det hjelper at jeg vet at du er der!:)

*EVIG ELSK TIL DEG*

Tar Sofie Amundsens hånd og prøver å henge på...

2009-09-29T17:12:00.002+02:00

Jeg hadde klokken på 7 i dag, men utsatt og utsatte, og plutselig var klokken blitt 8:00. Sto opp, hadde en bedre frokost og den største koppen med kaffi. Deretter var det å sette seg ned ved skrivepulten... Jeg tok et godt grep rundt Sofies hånd og prøvde å henge med på at filosofi er KJEKT! Enda en KJEMPE kopp med kaffi måtte til... Jeg møtte både Aristoteles, Platon, Kant og alle disse gutta, men det var jaggu ikke alltid jeg skjønte hva det var de plapret i vei om. . . Hva er moral, hva er frihet, hvorfor er vi til, hva gjør vi her?

Etter noen timer kjente jeg frustrasjonen boble... Hva var det de drev på med? Hvorfor i ALLE DAGER skulle de drive å prakke alle disse merkelige tankene, teoriene og lovene på meg? Jeg har det jo fint AKKURAT sånn som jeg har det. Jeg gjør mine moralske handlinger i tråd med samfunnet hver eneste dag (reiser meg for gamle damer på bussen bl.a) og skjønner ikke hvorfor folk skal vite hvorfor og hvordan og hva de nå vil vite hele tiden...

Jeg tok små pauser inni mellom, vasket klær, spiste, danset litt for meg selv for så å prøve og følge med videre på den vannvittige reisen til denne Sofie (som jeg kjenner at jeg egentlig ikke liker lenger)

Tilslutt var det nok!! Jeg konkluderte med at jeg hadde ivertfall fått ned noe av hva disse karene prøvde å forklare meg på papir, og holder ikke det til breddetesten på torsdag er det ikke verdens undergang å stryke! Det er helt sant, verden vil ikke gå under av den grunn!!

(Dagens ord; De fleste filosofer ender opp som SPIKSPENNA GÆRNE!!)

En hjertesak. . .

2009-09-27T10:44:00.004+02:00

Jeg har sittet i noen timer å lest Ex.Phil her nå, og kan ikke beskrive hvor lei jeg er av å skrive ordet determinisme! Jeg tar derfor en liten pause, kjekkere å skrive om en virkelig hjertesak.

Jeg har vokst opp i en familie som har lært meg å ta vare på alle mennesker, uansett hvordan de er stilt i sin hverdag. Når jeg var mindre var vi med på endel turer med psykisk og fysisk utviklings hemmede. Jeg tror det er dem som har lært meg mye om hvordan jeg er i dag. Det finnes ikke en menneskegruppe som er herligere samtidig som de er så krevende.

Her snakker man om ekte levende mennesker. Grunnen til at jeg liker psykisk utviklingshemmede så godt er at det ligger ikke for dem og være falsk. Liker de deg ikke, liker de deg ikke. De legger ikke noe i mellom, de sier det de mener. Ikke noen falske fraser om hvor snill og god du er.
Når man legger til rett for at de skal få en fin dag, og være lykkelig er det ingen bedre følelse på denne jord som er bedre enn vist de virkelig får en fin dag. Det er så utrolig godt å se deres smil, for man vet det er ekte, det er så godt å kjenne deres kjærlighet, for man vet at det virkelig kommer fra hjertet.

At jeg har blitt den empatiske personen jeg er i dag tror jeg har veldig mye med at min familie gav meg muligheten for å bli kjent med ulike psykisk funksjonshemmede. Jeg lærte tidelig at det å glede andre, det gleder meg... Legge til rette for at en person kan få en utvikling og bra hverdag er veldig viktig, om man har en funksjonshemning eller ikke. Det skal så ufattelig lite til av og til, bare det å gi en ekstra klem, legge merke til at personen har kledd seg ekstra fint en dag eller at hun/han har lært seg noe nytt siden sist. Husk å gi 10 positive kommentarer for hver negative dere gir!

http://www.mtv.com/videos/true-life-i-have-autism/1554937/playlist.jhtml

Jeg vil anbefale alle å se videoen som har som hjertesak å legge til rette for en utvikling i hverdagen til mennesker som trenger litt mer hjelp enn andre.

Dagens ord; Den største glede man kan ha, det er og gjøre andre glad! :)

The Hispanic is back...

2009-09-24T00:17:00.003+02:00

... vi var nesten redd for at han var dø, men han dukket opp igjen i dag på hjemveien.

Nok en dag har vi som gruppe 4 på barnevern hatt en UTROLIG morsom dag, samtidig som vi har klart å være effektive. Det finnes så mange fine personligheter i denne gruppen. Vi blir stadig mer sammensveist, nesten som en fin liten reserve familie. Det er godt vi alle er diskre når maten blir fordøyd.

I dag var det også duket for film, Jenta som lekte med ilden. Jeg ville ha god tid, så vi gikk tidlig hjemmefra. Det jeg hadde glemt var at Frøken Panda har fått trykt opp en full tank av noz i ræva, så vi var jo AAAALT for tidlig ute.
Det var KOOOOS med film etter noen intensive dager med skolearbeid. Etter min mening var 2. filmen bedre enn 1. I forhold til boken har den selvfølgelig sine feil og mangler, men jeg følte at det som var tatt bort eller endret på i denne filmen var noe mindre vesentlig enn i 1. filmen.

På vei hjem fikk jeg nok en gang bekreftet at været i Stavanger lider av schizofreni. Det var opphold når vi gikk ut fra kinoen, begynte så vidt å duskregne litt... Akkurat i det vi var kommet vekk fra tak åpnet himmelen seg seriøst. DET PØSTE NED! Det tok ca 4 min (akkurat nok tid til at man var gjennomvåt) også var det opphold igjen. Schizo I tell you. Skal heller bite i meg stoltheten og invistere i en paraply litt sånn etterhvert.

Jeg lærer nye ting om Stavanger hver eneste dag. I dag lærte jeg at mennesker i den polske gaten liker å ha høylytt sex med soveromsvinduet på vidgap...

Interne for dagen;
Den Svenske drive å ugle seg, mens Therese og jeg sitter i redet og ruge...
Dagens svenske ord; Miffo

En helt normal søndag i Nymansveien 110

2009-09-20T20:20:00.003+02:00

Da jeg våknet i dag, rundt 11 (HELT utrolig at jeg ikke klarte å sove lengre, i og med at jeg og Tese satt oppe til rundt halv 8) var det ut for å finne seg vann. . .Ut av døren finner jeg en sykkel stående i gangen. Jeg syklet nemmelig hjem fra byen i går. Det var uuuutrolig morsomt! (Lurte litt på, er det ikke slik at man kan få bot for å kjøre sykkel i fylla?) De har startet opp med sykler man kan låne fra sentrum i et døgn. Et utrolig fint tilbud vist folk bare bruker det på riktig måte.
( http://www.aftenbladet.no/lokalt/article1081117.ece )

Så vi i Nymansveien 110 hadde det morro på morningen med å ta sykkelturen fra gangen og inn på kjøkken. Uuuuutrolig masse morro man kan ha det med en sykkel.

Tese og jeg syklet på en sykkel ned til Nytorget hvor vi parkerte den. Det var en meget interessant tur, som helst gjekk fint. Deretter var det duket for omvisning. Jeg så gamle byen med sjarmerende gamle hus, jeg så horestrøket uten horer og jeg så tårn og kanoner. Det som likevel fascinerte mest av alt var at Stavanger mener vist de ikke har nok rundkjøringer allerede, så de har kjørt på med en rundkjøring utpå sjøen. . .

Det har med andre ord vært givende dagen-derpå sammen med min søde Sambis!

Hvor faen blir du av?

2009-09-18T02:33:00.002+02:00

Så ligge jeg her da. Klokken er så alt for masse, og jeg begynner å mistenke at jeg enten har glemt å melde flytting til Jon Blund, eller at han rett og slett bare har glemt meg. Et annet alternativ er at jeg har prøvd å fylle hode mitt med for mye informasjon samtidig i dag, og nå vil det rett og slett ikke la meg være i fred. . . Uansett, i morgen...eller om noen timer, skal jeg stå opp og jeg ser frem til det allerede. Skal nemmelig få gjennomført grilling som jeg har mast om til alt og alle siden jeg flytta til Stavanger. JEG ER KLAR!

Manda'morra blues!

2009-09-07T21:55:00.002+02:00

Startet dagen i monstersalen med Ex.phil, hang ikke litt med i dag. Måtte ta meg kraftig sammen mange ganger, og stikke hull på boblen min utallige ganger. Når jeg var ukonsentrert fra før gjorde det ikke ting veldig mye lettere når jeg hadde en nabo som var nett like ukonsentert!

Jeg vil bruke noen ord for å si at; Power! Du skjønner bare ikke hvor UUUUTROLIG viktig den klemmen var!

Det var deretter duket for en avslappet forelesning i sos.Ped, med en typisk førskolelærer... Veldig artig med mennesker som har så mye energi, samtidig som de har så mye kunnskap og virkelig brenner for det de gjør.

Jeg vil videre virkelig ANBEFALE for alle som er klar for et SKIKKELIG måltid til en billig penge til å gå i lærerkantinen. Jeg og min døve venn aka Jokke spiste reinsdyr karbonader der i dag, og det var bare UUUUTSØKT. Deretter var vi oppi bokcafen for en kaffi og to. Når koffeinet slo til i kroppen satte jeg meg ned for å lese!

Deretter var det PUMP på G. Fikk med meg PokerFace i dag også!

Verdig avslutning!!

2009-09-05T12:42:00.002+02:00

Skriver dette innlegg for å takke mine kollegaer, takke dem for at de er EVIG søte hele gjengen! Takker for at de har tatt godt vare på meg og mine, og vist en omsorg som gjør at man føler seg trygg i en utrygg situasjon. Det er viktig at dere får skryt, så dere forsetter den samme gode jobben som dere gjør. . .

I den grad dette kan være en god situasjon, har det vært det for meg...og det er mine kollegaer en stor del av!

Tusen Takk for det!!

En buss sjåfør en buss sjåfør det er en person med godt/dårlig/hyggelig humør. . .

2009-09-03T16:29:00.000+02:00

I skrivende stund sitter jeg på Haukeliekspressen fra Aksdal (KA FAEN! Det drypte nettopp en dråpe på meg, INNI bussen!). I Aksdal har jeg sittet nærmere en time å ventet. Jeg er nemmelig på vei til Odda, og vil annkomme runndt 01:00. P4 har spilt i hørene siden jeg reiste fra Stavanger og selv om det er mange timer igjen, begynner jeg å få gnagsår i hørene... Lurer forresten litt hva som skjedde på Aksdal, for det var ivertfall en veldig aktivitet med RødeKors rundt skogholte der, de hadde til og med med seg hunder. (ENDÅ en dråpe! Får rett og slett flytte meg tror jeg) Vist det pågikk en letningsaksjon syns jeg ivertfall det gikk veldig raskt... tipper det var en øvelse.

Jeg satt, litt tideligere på bussturen, og leste psykologi, men skjønte hinte når det for tredje gang ble tatt opp at det ikke var veldig gunstig å lese, f.eks. pensum, når tankene egentlig var en helt annen plass... Mine tanker er definnitivt en annen plass. Det skal være sagt at jeg gruer meg litt til å være pårørende, istede for pleieren. Det jeg kan trøste meg med er ivertfall at jeg vet han er kommet til en plass der han får en best mulig behandling, i mest mulig koselige omgivelser og at vi i familien vil bli veldig godt ivaretatt...

En narkoman i hvit snipp

2009-09-01T21:52:00.002+02:00

Dagen begynte ikke heeelt som planlagt da jeg (etter å la lagt å lest "Rus og Rolex" til kl. 02:00) klarte å karre meg opp for å møte på skolen kl 08:00. Det viste seg nemmelig at vår kjære foreleser (snakker og ser ut som en koselig barnehageonkel) hadde dobbeltbooket seg for dagen, og at det ikke ble forelesning, ei heller noen skikkelig oppgaver. Jeg kunne selvsagt brukt tiden frem til foresingen til Olsvik begynte konstruktivt, meeeen da var det heller kjekkere å gjøre mindre konstruktive ting sammen med min halvveis døve venn (som sannsynligvis burde tatt seg et kurs i arabisk tegnspråk).

Så var tiden kommen til Olaf Olsvik. Dette er en bok jeg anbefaler på det sterkeste, kanskje spesielt for mennesker som har et veldig snevert syn på narkomane. For som Olsvik så fint poengterte tidelig i foredraget, det er bare 2% av de narkomane som går med heroinknekken i knærne, resten ser man ikke. Boka handler om livet til en suksessfull foretningsmann, som etter tunge tider blir avhengig av tabeletter... Jeg mener at alle har veldig mye å lære av det som mest sannsynlig var begynnelsen på pillemisbruket til Olsvik. Han gikk nemmelig til legen, fikk diagnosen lett deprimert, og legen skrev ut tabletter for å ordne opp i problemet... Men det ordner jo ikke opp i noe som helst problem, det legger bare lokk på det. Hadde legen hatt litt mer tid, kunne han spurt om Olsvik kanskje trengte å prate, kanskje trengte å jobbe seg gjennom tanker og følelser med profesjonell jobb.
Dette er det jeg mener er hovedproblemet i samfunnet, man søker ALLTID en snarvei. Så fort det er mulig tar man den utveien som ses som lettes...ivertfall akkurat der og da. Selv om det fikk problemen til Olsvik til å "forsvinne" der og da, gjorde det ikke pillene det i det lange løp. Han forteller om utrolige historier, utrolige beløp og sinnsyke situasjoner som oppsto på grunn av rus. Han forteller om en historie der han skulle hente sønnen sin på skolen, fordi moren ikke hadde annledning... Han venter og venter på sønnen, til alle er gått. Han ringer da, noe forbanna til henne, og lurer på hva som skjer. "Hvor står du?" Han forteller hvilke skole han står på, og får som svar at det er barneskolen, og at sønnen ikke har gått der på 1 og 1/2 år.

Olsvik har senere lurt litt på hva som hadde skjedd vist legen faktisk hadde tilbydd han noen å snakke med. Som han selv sier; Jeg klandrer ikke legen, lurer bare på hvordan situasjonen hadde vært, om jeg hadde sluppet 15 år i helvette".
Jeg derimot, og dette er mine egne meninger, klandrer legen. Helsevesnet har genereltsett alt for dårlig tid til sine pasienter. De ser ikke på hele mennesker, men bare på spesifikke problemer. Ikke bare klandrer jeg legen, men alle som omgikk Olsvik, eller en hver person som sliter, til hverdags. Vi har alt for dårlig tid til andre mennesker enn oss selv, og det kan få fatale konsekvenser.

Til ettertanke for alle og en hver vil jeg avslutte med noe jeg syns Olsvik poengerte veldig fint;
"Vist noen spør hvordan jeg har det sier jeg alltid: Har du 2 minutter har jeg det helt fint, har du 20 minutter skal du få høre hvordan jeg egentlig har det."

Et stykk FLINK student!

2009-08-31T22:10:00.002+02:00

Jeg er bare ufattelig STOLT av meg selv, og skriver her om det for å høste litt applaus! Jeg sto opp ved 08:30, spiste min frokost (bestående av to nokså SEIGE knekkebrød) og var på vei ut av dørene 09:30. Hadde forelesning i Ex.phil i monster salen i dag. Deretter var det lunsj med Nina aka Pokerface og ved 13:30 satt jeg på bibiloteket å leste, og streket og leste og streket og streket litt mer. Klokken ble mye og hode var FULLT av ny informasjon, så jeg satt meg til å "Rus og Rolex" som er en bok om en rusmisbruker i dress... (Skal på forelsening med hovedpersonen i morgen,GLEDER MEG) Når klokken var 18:30 spaserte jeg bort på SiS sportsenter, meldte meg inn og tok min første time i BodyPump...Bortsett fra at det fikk meg til å innse hvor EKKELT dårlig form jeg er og at det føles ut som om jeg skulle besvime minst 3 ganger i løped av den timen var det SVÆRT vellykket! En meget effektiv dag med andre ord...
Nå er jeg kommet hjem og er fint klar for sengen. I morgen er det nemmelig Ninadagen, og vi skal først på Kvadrat for å finne meg ei bukse (gjerne to), for så å reise på fotballtrening. Jeg er noe skeptisk kjenner jeg, til det med fotballen mener jeg. Det er jo tross alt 6 år siden jeg spilt seriøs fotball... MEEEEN vi tar det som en lek!

En tur i Texas med fårikål som hovedrett. . .

2009-08-30T20:03:00.002+02:00

Jeg har hatt en av de effektive søndagene i dag. Det er lenge siden sist...Grunnen er vel egentlig såre enkel, eg var nemmelig ikkje ute på byen i går og fikk derfor ingen daffedag i dag. I stede fikk jeg være med ei venninne på poker kveld. Det var sinnsykt kos, spesielt siden verken venninna mi eller jeg hadde spilt poker før og klarte oss med glans (hun vant til og med 2 av 3 runder).

I dag har jeg altså vasket klær, brettet klær, spist søndagsmiddag (Takk for maten Therese:)) Vi lagde fårikål...enkelt, lett og sunt (?)...rett og slett GENIALT! Dessuten har jeg lest og lest og lest litt mer. Men nå har jeg lest så masse at jeg ikke forstår hva jeg leser lenger, så nå var det nok...

Stavanger babe, Stavanger!

2009-08-27T11:50:00.002+02:00

En kjapp oppdatering av de siste ukenes løp...
Jeg er da flyttet til Stavanger, inn i et kollektiv i Nymansveien på Storhaug. Her stortrives jeg med mine herlige roomies fra både Stavanger området og fra Sverige... Vi har allerede hatt tid til å hatt en fest sammen som iløped av kvelden viste seg å bli veldig så vellykket.
Dessuten har jeg vært med på Fadderuken, drukket mine pils, hørt musikk, danset og ledd... Det er så utrolig mange nye ansikter og nye navn som man helst skulle lære å kjenne alle sammen. Alle er så åpne og klar for å bli kjent ned nye mennesker, det er bare helt herlig!
Jeg er altså begynt på Unversitetet i Stavanger ved Barnevern linjen. Det er utrolig mange nye inntrykk som presser seg på samtidig at det nesten er litt overveldene. Jeg har funnet meg ganske så godt til rette, og selv om jeg sikkert kommer til å gå meg bort for å finne toalettene helt fram til jul skal jeg nok alltids finne tilbake.
Det å begynne på universitetet er veldig spennede, alt er så nytt! Det er store saler, med alt fra 100 - 500 elever i. Jeg har dette første semesteret sosialpedagogikk, psykologi og ex.phil. Alle fagene virker veldig spennendes, men jeg kjente at psykolog traff meg veldig godt, noe som kanskje ikke var veldig overraskende. Jeg gleder meg til og kunne sette ord på alle de tingene jeg gjør og lever for. Det som også er veldig fint er at boken vi har i psykologi er skrevet av han som er foreleseren... Spennendes spennendes
Torsdager er min "fridag", og jeg håper på å få gjort masse fornuftig disse dagene. I dag er den store vaskedagen, få litt orden på kollektivet!:)

Rica Forum Hotel, honning glassert andebryst og badekar

2009-08-14T22:54:00.004+02:00

Jeg sitter her på Rica Forum Hotel i Stavanger, og er så avslappet som jeg ikke har vært i hele sommer. Dette er min ferie, en kveld på hotell og det gjorde seg jammen! Vi kom til hotellet og jeg ble overlykkelig når jeg så at de hadde badekar på rommet mitt. Det er snakk om Rogalands høyeste hotell, og er meget fint å se på utenfra. . . Slettes ikke værst inni heller:)

Det bar opp i hotellets resturant, som skal nevnes at låg i 21. etasje (HEISSKREKK!!) Der valgte jeg honningglassert andebryst. Det kan bli beskrevet som en eksplosjon av smaker, og jeg klarte faktisk ikke bestemme meg for om det var kjempe godt eller bare kjempe spesielt...

Så var det ned for å tappe badet, slappe helt av med Stieg Larssons "Jenta som lekte med ilden". Det har rett og slett bare vært helt herlig, og nå skriker sengen på meg!

Vil bare takke mammen og pappen for at de tok meg med på dette, nå har jeg ivertfall fått ladet litt batteri etter en heller hektisk sommer.

PS; Gleder meg til IKEA shopping i morgo!

Flytting pågår

2009-08-14T12:38:00.003+02:00

Da var livet mitt nok en gang pakket ned i esker og sorte søppelsekker. Jeg føler det er ca to uker siden jeg sluttet på Voss VGS, nå skal eg pinade begynne på UiS. Det er spennende, og sommerfuglene jobber på helspenn i mage. Jeg har tatt farvel med jobben også, noe som var litt vedmodig, men som de sa, "Dette er ingen evig farvell, vi sees i gjenn."

Nå ser jeg frem til å bare få satt meg i bilen og få det overstått. Få komme ned til Stavanger, møte mine nye rommies (er KJEMPE spent) og få pakket ut livet mitt... for så å få en ny start. Nok en ny start med blankeark. Selv om det egentlig ikke stemmer, det har jeg jo innsett. Man starter aldri helt på nytt, man er den man er, og tar alltid med seg bagasje selv om flytter aldri så langt.

Det skal være sagt at sommeren i Odda ble betraktelig bedre enn det jeg på forhånd hadde sett for meg, men det skal bli godt å komme seg vekk fra Cæsar byen, så kan dere si så masse dere vil at det er likt alle steder.

Nå er drømmen min i ferd med å gå i oppfyllelse. . .

Morellfestivalen. . .

2009-07-28T11:46:00.002+02:00

For første gang var jeg på morellfestivalen, og ja, jeg må si at jeg var imponert! Jeg var så heldig at jeg fikk kræsje hos Mælens, og det var jo da selvsagt uungåenlig med sammeligningen mellom meg og min bror. Det var et koselig voirs der jeg fikk snakket me min søte medruss fra 2008, Kari Anne. Dessuten hadde jeg mye underholdning med å se på moteoppvisningen Inger hadde med sine splitternye kostymer... Det som kanskje overrasket meg mest var det at det var så sinnsykt mye folk! De kommer land og strand fra til Lofthus for å få med seg denne eventen.

Jeg fikk svingt meg noe, og vist den fine trusa mi enda mer, så vil vel heller si at det var en vellykket fest!

Komla me dott, hybeljakt og kjærlighetsbrev

2009-07-27T23:15:00.009+02:00

Den 22.juli kl 07:00 trasket jeg nedover på buss stasjonen. Jeg var fremdeles ganske så i ørsken, tatt i betraktning at jeg egentlig ikke pleier å legge meg før kl 07:00, er det vel kanskje ikkje så rart. Jeg var på vei ned til min kjæreste Sushi, og sammen var vi på vei til Stavanger for å forhåpentligvis finne meg et krypinn til høsten. Jeg ble mildtsagt irritert når bussen kom, en av disse mini mini bussene som det dunker og rister i med en gang man treffer litt små grus. Men det er merkelig med meg, gi meg en plass å sitte, og jeg kan få sove.

Vel ombord på ferja var det klart for frokost. Det var vel en så kraftig frokost at man kan egentlig kalle det middag. Det var nemmelig dekket for den berømte komlen med dott.

For min del ble det en NOOOOE for kraftig kost så tidelig på morningen, og egentlig er jeg ikke veldig begeistret for komler heller... det smaker liksom ingentingen. Jeg satte meg istede å sjekket avisen for utleige annonser. Det var få som kunne tiltale mitt noe gjerrige budsjett når det kommer til kypinn. Sushi derimot, hun tok til med komlen med liv og lyst...

Vi var så heldig at vi fikk bo hos en gjestfri søster i Stavanger. Vi innstalerte oss, og satte hybeljakten i gang. Det er virkelig ikke lett å finne seg noe, og jeg var på raden ved å gi opp. I ca 1 1/2 time satt vi å ringte, inn og ut på finn.no, gulesider.no og facebook (det var jo egentlig ikke relatert til jakten, men det måtte til) Etter inntens jakt (Heisann, dette er Solvor Bratland fra Odda, jeg ringer anngående en hybel jeg) Hadde vi fått hele TO! visninger. Vi gav opp, og trasket ned i byen.

Der fant vi en økologisk matplass, som serverte mye god mat (slikt no' hakke vi på landet,nei det har vi ikke)

Dessuten var det et heller nyttig måltid, ettersom jeg fant ut at jeg faktisk likte aspargis, noe jeg tideligere ikke har gjort. Jeg elsker mat, og vil helst like alt! (Har vel kommet frem til at det stortsett er bønner og erter jeg ikke liker.)

Deretter var det klar for shopping på høyt nivå. Som så ofte før endte det med at jeg ikke fant nooooe av alt det fantastiske jeg på forhånd hadde sett for meg. Det blir helt feil, for jeg ser for meg inni hode hvordan det skal se ut, også når jeg ikke finner akkurat den vesken eller akkurat den buksen, da gidde jeg ikke kjøpe det. Derimot har jeg en merkelig utstråling, og skulle absolutt blitt selger. For når jeg har venninner med meg som egentlig ALDRI finner noen ting, finner de plutselig så alt for mye. Kan være NOE irriterende til tider! Sushi endte nemmelig opp med 3 bukser, massevis av topper og en helhaug anna stesch! (JAJAJA, jeg vet at det ikke skrives sånn). Vi et prøverom på Gina Tricot hadde vi det veldig morsomt med et utvalg av klær vi fant som var siiiiiinnsykt stygge, ivertfall på oss, og med de kombinasjonene vi gjorde.

Det som også var veldig fint var at når jeg befant meg i Stavanger pågikk den berømte GladMat festivalen i Stavanger. Det var masse folk, masse boder og MAAAAASSE MASSE mat. Dette passet jo meg midt i blinken, siden jeg er så glad i mat, og alltid klar for noe nytt. Det som måtte skje, skjedde derfor. Vi gikk selvsagt rett på den franskeboden der de serverte snegler og frokselår. Vi bestilte dermed snegler, og jeg skal innrømme at jeg ikke var helt høy i hatten.

Det ser jo ALT annet enn appetittlig ut da, men det gikk veldig greit. Det smakte jo bare hvitløk, siden det var dyppet i en slags hvitløk marinade, og konsistensen var det heller ikke noe gale med.

Opptimistisk som vanlig!

Det som ble det værste var at jeg ikke klarte å blokke ute hva jeg spis. Mens jeg holdt på å tygge på dette greiene så jeg derfor for meg de tjukke, svarte slimete sneglene mammo iherdig prøve å vekk fra hagen.

Noe mer skeptisk

På vår vei opp til Storhaug gikk vi forbi den kuleste Vespaen EVER. Hadde STORE planer om å stjele den med oss til Odda, men da vi kom tilbake for å gjøre det var den borte. TYPISK!

De søte jentene som var på turen var lenge og vel nede i byen, og vi var også innom BurgerKing der vi toppet hele dagen med tidenes historie. Det satt nemmelig to karer rett ovenfor meg. De såg noe slitne ut, og pupillene var langt fra riktig størrelse på. Den ene satt å skrev et brev, og jeg tenkte at han er nok på ferie og skriver brev til kjæresten sin hjemme. Det skal være sagt at jeg aldri hadde øyenkontakt med fyren. På vei ut tar han meg og Sushi igjen og sier noe sånt som; "Jeg har et brev til deg. Det er sikkert veldig mye skrivefeil, men vær grei å ikke bry deg om det" Han putter brevet i hendene mine, snur seg og går. Han hadde rett og slett skrevet et veldig fin brev til meg. Riktig nok med endel skrive feil, men likevel nok til å smelte mitt hjerte, og ivertfall på måten han gjorde det. Det er slik jeg vil at andre skal kunne oppleve narkomane, som vanlige folk med gode egenskaper...

Det var altså en veldig fin tur, med mange fine opplevelser. Dessuten resulterte det til at jeg faktisk fikk et fint krypinn til en billig penge som var ganske så sentralt og greit. Det ble spist mye god mat, kjøpt masse ubrukelige ting og ledd enda mye mer...

Min nye vakre TOSHIBA

2009-07-21T22:47:00.005+02:00

Da sitter jeg her med min splitter nye laptop på fanget og er ganske så kry. Den kom i posten i dag, og den er bare ENORM. Det var pappen som sto for bestilling og sånt noe, så det ble jo selvfølgelig bestilt det største han fant! TYPSIK mannfolk fakter. Men som sagt er jeg veldig kry og kjempe fornøyd. Jeg gleder meg vilt til å sette i gang og sette mitt eget lille touch på den. . .

. . .men det må jeg nesten ta en annen dag, for jeg må nemmelig tidlig opp i morgen. Jeg skal nemmelig ta buss kl 07:30 i morgen, buss til Stavanger! Jeg har gitt litt opp å finne noen hybel på finn.no, og har derfor bestemt meg for å reise ned til Stavanger, kjøpe meg ei avis og forlange visning!

TOOOTAL FORVIRRING!

2009-07-18T15:59:00.003+02:00

...Whææææ! No e da realdeal her altså!Det er i ferd med å skje. De svirre so mye tankar og følelsar. Det e jo detta eg har sett fra til, det eg har planlagt heile tie! Det eg har jobba hardt mot. . . Men no e altså dagen her, no skjer det i virkeligheten. Har så mye å ordna. . . Men i dag følge eg filosofien te Vinnie ;

I'm gon' do it all tomorrow

Tomorrow that'll be the day

But today, I'm just gonna take it easy

I aint gon' do a thing at all

Men først må jeg bare takke ja til tilbudet eg har fått om å gå på Barnevern ved Stavanger Universitet!:)

(Ser forresten på skrivemåten min at eg stresse litt no!:p)

Hotel Cæsar, måkeskrik og kaffiånde fra helvette

2009-07-18T07:37:00.002+02:00

Jeg er nett kommet hjem fra natt, og våken som et nytent stearinlys. Det er alltid litt bale med første natta, har liksom ikke helt rytmen. Jeg må forresten si at jeg hadde en litt sånn "ut - av - meg - selv" opplevelse på vei hjem. Jeg såg meg selv utenfra liksom. Smal og rødsprengt i øynene, små nynnene på en sang som som spilte høyt av i ørene mine... Da jeg skjønte at jeg faktisk sang mens jeg gikk der for meg selv begynte jeg i tillegg å flire. Det såg sikkert ikke ut som jeg var høy som et fly og at jeg gikk der å hallusinerte for meg selv.

Jeg savner Voss noe forferdelig. Savner latteren til Jannike, smile til Linn, de utrolig håpløse utsagnene til Ingelin, Elin sin hissige kommentaren... ja, savner absolutt alt. Her er det stortsett mye Hotel Cæsar og jobbing det går i. Gleder meg til å komme litt vekk neste uke! Ska bli godt med litt fri også :)

Brodern kommer nedover en tur snart også, det blir jo morro! Lenge siden jeg har hilst på. Håper på å kanskje få lurt med meg han og damen ut på morellfestivalen. Jeg har jo tross alt ikke vært der ute før, så det er vel gjerne på tide!

Nå hører jeg egentlig at Bobby roper på meg, så det er vel på tide å finne sengen. 40 hours down, 20 to go! Så er det i det en dag fri, en dag jobb, også mange dager fri!:D

Rompesprekk, bollemus og matkrig

2009-06-30T14:04:00.034+02:00

Hadde ein ny tur te Lothe i dag. Det var gal morsomt, men det ble plutselig litt kaldt der ute, men alt går vel over til slutt. Grilling på høgt plan fra min side og greier...Kylling filet. Den ble faktisk ganske digg! Ellers så bada, lo og stupte vi. (:p) Bjørn Olav hadde forresten et betalelig uttrykk i det han skøyt opp av vannet, la oss aldri glemme det. . .

Vel inne igjen var det rett i ølet, itillegg til at vi hadde kjøpt 4 rusbrus for kosen. Det endte vel opp med at ingen av dem ble drukket opp skikkelig. Vi er så sukkersøt fra før av, at det der kan de ha for seg selv for min del. . .3 jenter som koset seg med gamle popsanger vi sang til foran speilet med hårbørsten i hånda når vi var mindre. Spice Girls, VengaBoys og Britney Spears. UUUUTROLIG morsomt. Så hadde vi en liten fotosesion ute på plenen. Det er grunnen til at jeg i dag sitter og klør som en gal!Det krydde av mygg. Jeg har hørt de stikker hyppig fulle, kåte og late mennesker, så jeg vet ikke jeg. Så stakk vi ned i Odda en tur og kasta i oss noen øl før vi ble kasta ut. Der traff jeg forresten min lille blomst fra regnbuen. Hun er evig søt og må passe godt på seg selv, siden det er ingen andre som gjør det!

Men i dag sitter jeg altså her...hadde store planer om å begynne å pakke ut klærne mine, men det ble det ingenting av.Jeg hadde store planer om å ta en tur, men det ble det ingenting av. Jeg hadde VIRKELIG store planer om å rydde litt, men heller ikke det ble det noenting av. Kombinasjonen dagen-derpå og denne intense varmen + masse myggstikk er ingen heldig situasjon. No kommer det en gjeng som skal kosa her om en stund, og enda så har jeg ikke fått på meg klærna...Ting Tar Tid i dag...

Tidelig i seng og seint opp. . .

2009-06-28T14:26:00.012+02:00

. . .det er det som er situasjonen for meg for tiden. Kommer hjem fra jobb i 08:00 tiden, legger meg, setter på filmen som står i DVD - spillere (som den siste uken har vært Spygame, kan filmen ganske godt nå) og sovner. Pleier ikke sove så veldig lenge da, kanskje til kl 13:00, vist det ikke er noe spesielt som skjer.

Det var det imidlertidig i går. Det var grillings, fotballspilling (kan det karaktriseres som fotballspilling?) og bading på Lothe. Det er egentlig en ypperlig plass å være, hadde det ikke vært for den JÆVLA kleggen! Blir helt stressa jeg... og i dag sitter jeg og klør meg halvt i hjel. Uansett, morro var det, og det bør gjenntas i nærmeste fremtid :)

Stemningsbilder :)

Eventyret om Kawazaki'en

2009-06-26T14:30:00.003+02:00

Jeg har vel alltid vært fasinert av eventyr. Av de stygge, dumme trollene, den lille, lure Espen Askeladd og ikke minst prinsessene. Jeg liker spesielt godt eventyrene om de prinsessene som egentlig lever et ensomt og litt trist liv, også plutselig kommer drømmeprinsen ridene på den hvite hesten sin. Det oppstår søt musikk og de lever lykkelig sammen alle sine dager.

Det er akkurat det jeg håper på skal skje med meg. . .i moderne versjon. Jeg er eeeevig frelst av motorsykler, spesielt R sykkel, og håper på å få min egen en dag. Frem til da er jeg bare eksosrype. Har jeg en særs dårlig dag, og får en tur med en motorsykkel kan jeg ikke slutte å smile. Det er mitt dop.

Her om dagen var det en kompis som var snill nok til å ta meg med på tur! Det var en utrolig tur, følelsen kan bare ikke forklares... Det er så fritt, det er så kick, det er bare HEEELT fantastisk!

Håper på at min drømmeprins en gang kommer kjørende på en R sykkel og tar meg med storm!

PopKongen er død!

2009-06-26T13:44:00.003+02:00

Så skjedde det som måtte skje med en mann som var såpass skrøpelig.

Jeg hugse endå dobbel albummet som min bror hadde i samlingen sin, som jeg stakk av med. Tenker at jeg var rundt en 10 år kanskje. Jeg forguda Micheal. Han hadde en scence utstråling som sugde tak i meg, jeg var betatt. Jeg prøvde så godt jeg kunne å lære mange av tekstene hans utenatt, satte dem på om igjen og om igjen! Dessuten "koordinerte" jeg mine egne danser til sangene hans, selvsagt overfylt av Micheals egne kjente moves. Så ble jeg gjerne enda litt eldre, og jeg begynte å skjønne hva kongen sang om, og jeg følte meg lurt. . .

I Said If

You're Thinkin' Of

Being My Baby

It Don't Matter If You're Black Or White

Jaha? Så kongen selv mente at det ikke betydde noe om hvordan hudfarge man hadde? Hva med ham selv? Hva var det egentlig som skjedde der? Som ung var Micheal farget som vår egen melkesjokolade, like søt var han også. Men etterhver skjedde det noe med popKongen. Huden begynte å falme, som blomstene til mammo falme om sommeren. Jeg ble forklart at han gjorde det med vilje, at han gjennomførte operasjoner for å bli hvit. Jeg følte meg sveket. Det var jo nettopp pga hans åpne syn jeg likte Micheal. . .om historiene er sanne om han skal ikke være sikkert. Er han pedofil? Små psykriatrisk egentlig? Det får vi vel kanskje aldri vite helt sikkert, for når det er snakk om mange penger er det mye folk kan lyge om.

Det som skal være nevnt er ivertfall at Micheal Jackson har vært, og kommer til å være til inspirasjon for mange, ente de er gamle eller unge. . .svarte eller hvite

Til ære for festklassen!

2009-06-24T20:08:00.000+02:00

Jeg vil skrive et innlegg til heder og ære for min kjære klasse, PBPBYA.
Rundt den 20. august i fjor begynte jeg ved Vatle Videregående Skole. Jeg gikk der med det formålet å komme helskinnet gjennom og ut i andre enden med generellstudiekompetanse i hånda. Jeg begynte i samme klasse som mange av de gamle kjente fra Rogne.

Det var helt utrolig egentlig, fordi etter bare et par dager føltes det ut som jeg hadde kjent de fleste veldig lenge. Det var egentlig veldig godt å få inn en anndel gutter også, det skal være sagt. De siste to årene har det stortsett bare vært jenter i klassen min.

Det skal være sagt at voirs (og narch) hos Elin før "Lost in space" russekroen våres nok gjorde at vi ble enda bedre kjent. Selv om kanskje ikke alle av oss kom inn på selve festen hadde vi alle en veldig morro kveld, og morning. Husker blandt annet at det var første gang her at jeg skjønte at Preben var en luring, da han klarte å lure meg til å sette på den sangen han ville ved å si det minnet han om hans døde far, (jodå, jeg var jo utkledd som blondie, så det passa seg vel at jeg gikk fem på).

Dessuten var jentene fantastiske mot meg. Jeg hadde et noe tøft første halvår, der jeg først ble opert og siden gjennom gikk brudd med kjæresten jeg hadde hatt gjennom 4 år. De var der alltid. Trengte jeg det, snakket de med meg, trengte jeg bare en klem var de der... Trengte jeg rett og slett ikke noe snakk aksepterte de også det. Jeg har aldri, og da mener jeg ALDRI møtt så mange fine og gode jenter, og ivertfall ikke på en og samme plass. De har gjort at jeg kunne være meg selv, de har gjort at jeg stoler på andre... De har rett og slett gjort at jeg har vokst som person.

Arnhild var så herlig at hun fikk meg med på tur til Praha i februar, noe jeg virkelig trengte etter en heller kjedelig juleperiode. Det var en fantastisk tur, med helt fantastiske mennesker. Det var virkelig VIRKELIG lenge siden jeg hadde ledd så masse på ein gong. De va og eitt fantastisk opplegg, der vi reiste en hel gjeng me ein "reiseleder" som hadde vore der før og viste hvor det var bra å reise. Det fantes øl til helt ned i 7 kr halvliteren!!

Det hele toppet seg vel kanskje når vi fikk russebuksene på. Vi ble tidlig på høsten kjent som festklassen da en hel gjeng trappet opp rett fra narch og fortsatt festen i klasserommet. Endel av jentene i klassen hadde jobba hardt for å få den råeste bilen på veiene, og det var til de grader vellykket. Vi fikk et kjempe forhold til hverandre. Vi passe på hverandre og ringte til hverandre for å vekke hverandre vist noen virkelig trengte å komme seg på skolen.

Jeg var også så utrolig heldig at jeg fikk sitte på me russebilen til jentene i klassen når vi rocka Landstreffet i Stavanger. En utrolig historie om gjestfriheten der nede, uforglemmelige konserter og en HEEEELT uforklarelig hjemreise (det kan rett og slett ikke beskrives, det må bare oppleves.)

Jeg vil bare med dette takke alle de som har medvirket til at, selv om det har vært en ufattelig tungt år på en måte, dette har vore det beste året på LENGE! Jeg sitter i Odda nå, og savner dere alle. Jeg vil takke dere fordi dere har vist meg hva virkelig vennskap er, og fordi dere har vært der for meg. . .

Jeg kommer ALDRI til å glemme dere, dere har nemmelig en helt spesielt plass i hjertet mitt! <3 XoXo

Vene Voss

2009-06-24T14:38:00.000+02:00
Jeg kom til Voss som 16 åring. På den tiden var jeg en liten rebell, et uromoment som jeg selv likte å kalle meg. Jeg elsket å provosere folk med mitt utseende, for at de så kunne finne ut at jeg faktisk var en tenkende person med ærlige og fine meninger.

Husker spesielt en episode fra en buss tur til jobb jeg hadde da jeg fremdeles bodde i Odda. Jeg jobbet den siste tiden jeg bodde i Odda på et gartneri, der jeg tilstadighet fikk kommentarer for god service og godt arbeid. På vei til jobb satt jeg på bussen med de faste øreproppene i årene, mens Lars Fredriksen fortalte sitt budskap på en særs bra måte. Jeg banna inni meg når batteriet tok slutt, men det var lite jeg kunne gjøre med det. På den tiden bodde jeg i baggy militærbukser, store hettegensrer, KNALL rødt hår og nagler der jeg fikk plassert dem. Ja, jeg såg kanskje rett og slett litt shabby ut, men var langt derfra. Jeg var ganske langt der ifra faktisk. Jeg gjorde det over snittet bra på skolen, hadde gode venner, var en god venn (hehe,mener jeg selv hvertfall) og brydde meg om mennskene rundt meg (selv om jeg kanskje var litt hard mot mammen i noen tilfeller) Tilbake til bussen satt jeg forsatt med øreproppene i ørene, uten at musikken spilte. Over gangen for meg satte det seg ei dame med en liten jente (tipper hun var rundt en 8 år). I øyekroken ser jeg at damen peker på meg og sier til den lille jenten:
"Sånn som henne, sånn må du ALDRI bli"
(Kommer tilbake til første inntrykk og forhåndsdømming i et seinere innlegg)

På Voss begynte jeg på musikklinjen. Der fant jeg mine likesinnede. Jeg fikk seinere høre at alle andre bare kalte musikkelevene for freakene. Det var vel kanskje det vi var? Vi var annerledes, vi kledde oss som vi ville, vi var kanskje friere i tankemåten og vi hadde alle en felles interesse, musikken. Jeg følte aksept og en tilhørelighet på musikklinjen, og tenkte at sånn er Voss. Hadde et fantastisk 1. år med mange sterke personligheter, og jeg lærte veldig mye om meg selv som person...

Det viste seg at musikklinja ble et for hardt liv for meg, og jeg gikk over til helse og sosial ved Rogne. Jeg var nå begynt å bli litt dreven innen det å bo for meg selv, og trivdes vel sånn passe på Rogne. Det var veldig mange vossinger i klassen, som tidligere hadde gått på skole sammen og kanskje var litt sammensveiset og vanskelig å komme inn på. Dessuten hadde jeg en kjæreste hjemme i Odda som jeg savnet veldig mye og brukte mye av min tid på.
Andre året på, barn og ungdom, ble vi en sammensveist. Elever mot lærere i mange tilfeller. Til tider var de HÅPLØSE og vi fant trøst hos hverandre. Jeg hadde funnet min "klikk" og trivdes greit. Fremdeles var det denne kjæresten hjemme i Odda som tok mye av min tid, og jeg brukte kanskje ikke nok tid på å blir skikkelig kjent med folk, fordi min fremtid lå jo sammen med han.

4 året mitt på Voss...
Jeg begynte på allmen påbygg, hadde med meg en god gjeng av folkene fra BUA, og jeg fikk tidelig god kontakt med de aller aller fleste i klassen. Det var året vi skulle bli russ, og etter et voirs (seinere narch) der nesten hele klassen var samlet var det gjort. Jeg var totalt tapt i min nye klasse. De var fantastiske, de var innkluderende, de var koselige. De ble et til tidvis hardt år, og noen datt av etterhvert...Det 4 året toppet seg med russetiden som bare var en stor fest....
(Vil komme et innlegg senere om den fantastisk klassen og den faktastiske tiden)

Men nå sitter jeg her da, i Odda, alene... Jeg har vært her i nøyaktig 3 dager og jeg savner Voss så det gjør vondt i kroppen. Det var nesten sånn at øynene ble fylt med tårer da jeg så NRK repotasjoen om EkstremsportVEKO. . . Jeg gleder meg alt til å treffe de fantastiske Vossingene igjen.

Jomfruen

2009-06-24T14:20:00.000+02:00
Jeg, Solvor, er i ferd med å miste min jomfrudom. . .innen blogging.

Navnet er altså Solvor, er ei 20 år gammel jente med hele livet foran meg. De fire siste årene har jeg bodd på fagre Voss, som er en fantastisk plass med fantastiske mennesker. Opprinnelig er jeg fra Odda, og for sommeren er jeg flyttet hjem, før ferden videre går til Stavanger, der jeg ska bli voksen, skal nemmelig på universitet.

Tidligere har jeg vært veldig glad i å skrive, men som sikkert mange andre føler så tar skolen all skrivelyst fra en...Nå er jeg altså tilbake, og denne bloggen skal handle om mitt liv, min hverdag og mine tanker... MEG MEG MEG me andre ord :)

Håper på å bli bedre på dette greiene litt etterhvert, at designet blir bedre og innleggene blir mer interessange. Håper ivertfall du vil kose deg med min blogg og at det kanskje kan sette i gang noen tanker hos noen!

XoXo